Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Rapporten gir ei vurdering av tilstand og skjøtselsbehov i dei to naturreservata Gåsøy og Nærøyane i Flora kommune basert på feltbefaring i 2011. Kartlegginga av naturtypane er i hovudsak gjort etter det nye NiN-systemet. Kystlynghei, kulturmarkseng og open myrflate er dei mest vanlege naturtypane i dei to reservata. Avgrensingane mellom naturtypane kan vere vanskelege å kartfeste, då dei har glidande overgangar og vekslar på ein liten romleg skala. I tillegg er det ikkje fastsett heilt klare definisjonar på kva som er kva. Denne problematikken er omtala i innleiinga av rapporten. Naturtypane er avgrensa på kart med eigenskapstabell for dei forskjellege polygona i vedlegg. Rapporten har også ei artsliste basert på synfaring. Artslista er ikkje komplett. Det er vidare gjort ei vurdering av tilstanden for dei skjøtselsbetinga naturtypane, og forslag til skjøtsel er lagt fram. Begge reservata har hatt tidlegare busetting og jordbruksdrift som har tatt slutt. Vegetasjonen på både Gåsøy og Nordre Nærøy synte seg å vere i dårleg hevd, og ber preg av at det ikkje har vore beitedyr på øyane på ei god stund. Dette har mellom anna ført til at gjengroing med lauvkratt er i gang, særleg på Nordre Nærøy. Det er også framande artar som sitkagran og platanlønn på øyane. Skjøtselstiltaka på dei to øyane må avgjerast i forhold til dei framtidige målsetjingane for reservata. Dersom ein skal klare å ta vare på dei kulturbetinga naturtypane i dei to naturreservata, vil det vere viktig å komme i gang med kontinuerlege og langsiktige skjøtselstiltak så snart som råd. Dei to reservata skil seg frå kvarandre ved at innslaget av kystlynghei er høgast på Gåsøy, medan Nordre Nærøy har meir kulturmarkseng. Av skjøtselstiltaka som er førespegla i rapporten finn ein beiting, lyngsviing, mekanisk fjerning av problemartar og svartlista artar, samt oppfølging av tiltaka. Det vil vere avgjerande å få på plass langvarige beiteregime for å lukkast med fleire av tiltaka.
Forfattere
Trine Ytrestøyl Anne-Kristin Løes Ingvar Kvande Svein Martinsen Gerd Marit BergeSammendrag
I dette prosjektet ble sammensetningen av fiskeslam fra ulike resirkuleringsanlegg for settefiskproduksjon undersøkt. Slam fra Smøla Klekkeri og Settefisk sitt anlegg på Smøla, Marine Harvest sitt anlegg på Tustna og Nofima sitt anlegg på Sunndalsøra ble analysert for innhold av tørrstoff, hovednæringsstoff og mineraler. Variasjonen i innhold av tørrstoff og energi i slam fra de ulike anleggene, men også innen samme anlegg ved ulike tidspunkt var betydelig. Sannsynlige årsaker er ulik utforming av slamoppsamlere ved ulike anlegg og ulik mengde fôrspill i slammet. Slam fra Marine Harvest sitt anlegg ble brukt som substrat for biogassproduksjon i ulike innblandingsnivå med storfegjødsel. Potensialtesten viste at fiskeslam fra Marine Harvest blandet med storfegjødsel i et forhold på 87,5:12,5 ga høyeste metan-utbytte med 860 L/kg VS. Batch-testen ble utført med lav organisk belastning og viste kun noe inhibering initielt. Småskala-forsøk med kontinuerlig innmating ga til sammenligning et høyeste utbytte på 190 L/kg VS for et fiskeslam/storfegjødsel forhold på 25:75. Prosessen var sterkt inhibert, mest sannsynlig på grunn av høye konsentrasjoner av fettsyrer (15 000-25 000 mg/l) forårsaket av at reaktorene ble kjørt med for høy organisk belastning. Ved bruk av fiskeslam fra settefiskanlegg til biogassproduksjon vil det være viktig å finne en tilstrekkelig lav organisk belastning og/eller bruke tid på å bygge opp en bakteriekultur som er tilpasset substratet. Hvis dette lykkes kan fiskeslam være en aktuell energikilde som også kan nyttes av settefiskanlegget. Målt per volumenhet kan slam gi betydelig mer biogass enn husdyrgjødsel. Utprøving av fiskeslam som plantegjødsel ble utført som et potteforsøk med næringsfattig sandjord, og raigras som forsøksvekst. Forsøket viste at slammet er næringsrikt og kan utnyttes som plantenæring, men mer kunnskap er nødvendig før det kan erstatte husdyrgjødsel. Plantene gjødslet med husdyrgjødsel vokste best i forsøket, tilførsel av slam ga mindre avling enn kontrollen uten gjødsel. Dette skyldtes både at det var betydelig færre planter som spirte i slam-pottene, og at disse plantene fikk utsatt veksten slik at de var mindre ved avslutningen av forsøket. Dette gjaldt spesielt ved tilsats av høy mengde slam. Det er kjent at høye konsentrasjoner av ammonium i jorda kan hemme spiring. Man bør derfor måle innhold av tørrstoff, total-N og ammonium, og gjødsle med lavere mengder enn man ville brukt med husdyrgjødsel.
Forfattere
Karin Hansen Anne Thimonier Nicholas Clarke Jeroen Staelens Daniel Žlindra Peter Waldner Aldo MarchettoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange birøktere rapporterer om dårlig økonomi. I tillegg er det lite dokumentasjon av økonomien i økologisk birøkt. NILF har derfor på oppdrag fra Norges Birøkterlag gjennomført en spesialundersøkelse om økonomien i konvensjonell og økologisk birøkt. Spesialundersøkelsen om økonomien i Birøkt – konvensjonell og økologisk drift, er det andre oppdraget fra Norges Birøkterlag der vi har undersøkt økonomien i Birøktnæringa. Begge undersøkelser dokumenteres i dette notatet. I den første undersøkelsen var det meningen å se på økonomien i sommertrekk – lyngtrekk – og kombinasjon av disse to. Av 25 mottatte svar fra birøktere som var med i undersøkelsen, var det kun ti som hadde rene trekk uten kombinasjoner. Vi så derfor på resultatene samlet - uavhengig av trekk. Den siste undersøkelsen, som i hovedsak ble utført våren 2012, er en videreutvikling av første undersøkelse. Vi har nå sett på forskjellene i økonomisk resultat i birøkt mellom konvensjonell og økologisk drift. Denne gangen er 17 birøktere med, hvorav 10 driver konvensjonelt, 6 driver økologisk og 1 var under omlegging til økologisk. Da arbeidsforbruket ble undersøkt kom det ikke frem systematiske forskjeller mellom økologisk og konvensjonell drift på dem som var med i undersøkelsen. Når det gjaldt produksjonsmengde viste undersøkelsen at de konvensjonelle produsentene oppnådde større produksjon enn de økologiske, både totalt og per kube. Høyest oppnådd pris derimot var det de økologiske produsentene som oppnådde gjennom større salg til andre salgskanaler enn Honningcentralen A/L, som f.eks. Bondens marked. I undersøkelsen framkom det at de konvensjonelle produsentene i gjennomsnitt hadde lavere kostnader enn de økologiske produsentene. Av de variable kostnadene var det særlig kostnader knyttet til salg som var høyere for de økologiske produsentene. Undersøkelsen viste også at avskrivningene var høyere hos de økologiske produsentene pga. at eiendelene hos dem var registrert med høyere verdier enn hos de konvensjonelle produsentene. Normalt skal det ikke være behov for større investeringer for å drive økologisk enn konvensjonelt, men forklaringen her kan være at de økologiske produsentene har drevet i kortere tid og dermed er balanseverdien høyere for deres eiendeler. Når det gjelder resultatmål oppnådde de økologiske produsentene i 2008 og 2010 høyere dekningsbidrag enn de konvensjonelle produsentene. Høyere faste kostnader hos de økologiske gjør likevel at de konvensjonelle produsentene hadde høyere driftsoverskudd alle tre årene. I undersøkelsen framkom det at bortsett fra dekningsbidrag oppnådde de konvensjonelle produsentene best økonomisk resultat. Høyere rentekrav og flere arbeidstimer var med på å redusere resultatene for de økologiske produsentene. Tilskudd for bikuber ble for første gang utbetalt i 2010. Dette økte gjennomsnittlig produksjonsinntekt for alle deltagerne i forhold til resten av perioden. Samtlige resultatmål ligger høyest for 2010. Driftsoverskudd i perioden for de 12 produsentene varierer mellom kr 15 427 og kr 159 580. Undersøkelsen viste også resultater fra dårligste og beste gruppe av konvensjonelle bruk for 2010. Den beste gruppa oppnådde et driftsoverskudd på kr 1 841 per kube mens den dårligste bare oppnådde kr 547 per kube. Det var noe større variasjon i antall kuber enn for den beste gruppa. Ut fra resultatene for enkeltbrukene, er det lite trolig at antall kuber har stor betydning for resultatene for de konvensjonelle brukene. Ut fra resultatene for 2010, var det i hovedsak mengde produsert honning og oppnådde priser som var årsakene til den store forskjellen i resultat.. Også for 2008 og 2009 var det produsert mengde honning som utgjorde den største forskjellen mellom gruppene.
Forfattere
Pierre Ackerman Bruce Talbot Bo DahlinSammendrag
This chapter provides an introduction into the harvesting and supply of biomass from timber plantations. It considers the main sources of utilizable biomass and their properties and discusses harvesting equipment, machinery and systems that could potentially be applied for moving these resources to a landing and eventually the conversion plant. Important supply processes such as storage and drying, quality assurance, transport and simple trade models are also presented. Management of feedstock supply is discussed and illustrated with two examples integrating concepts included in this chapter. This chapter will provide the reader with an overview of the techno-economic factors to be considered for biomass procurement, how these interact with each other, and how they can be applied in developing supply models to provide strategic insight into the harvesting and transport of woody biomass.
Forfattere
Trine Lund Ingrid L. P. Nyborg Mohammed Hamidur Rahman May SæthreSammendrag
Shifting from scientist-led top-down approaches in agricultural development to participatory approaches putting farmers and their knowledge in the center requires scientists and farmers to play new roles, changing social relationships between them, and among farmers themselves. Using mainly qualitative data and analysis, this paper reports social impacts (social relations, social empowerment and sharing of IPM information, and sustainability and institutionalization of IPM) for vegetable producers in an integrated pest management (IPM) project using farmer field schools (FFS) in Cotonou. Forty-three vegetable producers were chosen for semi-structured interviews. The project led to social empowerment of the vegetable producers and initiated a process of creation and sharing of IPM knowledge and building of social relations within and between the vegetable gardens. The participants realized they were sources of information for each other, and IPM knowledge was shared without the benefit or restriction of social networks. However, this study revealed several factors hindering the development of improved social relations among the vegetable producers and between these and the scientists and steering committee members, which in turn may result in lack of continuation and institutionalization of IPM activities. To overcome these obstacles, this research suggests that similar IPM-FFS projects encourage (1) a transparent selection process, (2) improvement of the Trainer of Trainers’ facilitation skills for better quality FFSs and improved sharing of complex information like agro-ecosystem analysis and beneficial insects, (3) building trust and confidence between the participants and scientists, (4) giving the ToT participants, community organizers and farmer organizations ownership of the project by giving them responsibility for creating post project plans to spread and institutionalize IPM of IPM-FFS activities and (5) facilitating the participants during and after the project in improving social relations and accountability. The results also draw lessons on how scientists and vegetable producers have or should have changed their roles to sustain and institutionalize IPM, such as the scientists and project leaders need to focus even more on their interactions with vegetable producers, enhancing their role as facilitators in initiating equitable processes of sustaining and institutionalizing IPM in the vegetable gardens.
Sammendrag
Nondetection of trees is a serious problem for the use of terrestrial laser scanning (TLS) in forest inventory applications. The use of multiple coregistered scans can reduce nondetection but may not eliminate it, and it carries substantial field and post-processing costs. We examined and extended previously developed theoretical approaches to modeling nondetection. The results suggested that tree size as well as multiple stand structural characteristics may be factors, but the theoretical models do not lend themselves to empirical estimation. We then used distance sampling techniques to identify detection probabilities and develop adjusted estimates for trees per hectare and basal area in nine forest stands in southern Norway. The results compared favorably with field estimates based on fixed-area plots. The estimated detection probabilities indicate that correction for nondetection is needed unless the search for trees is limited to very small distances from the scanner. Distance sampling appears promising when TLS is used in the context of temporary-plot forest inventories.
Forfattere
Rajat Panwar Karen Paul Erlend Nybakk Eric N. Hansen Derek ThompsonSammendrag
Corporate social responsibility (CSR) is one of the ways through which companies gain legitimacy. However, CSR actions themselves are subject to public skepticism because of increased public awareness of greenwashing and scandalous corporate behavior. Legitimacy of CSR actions is indeed influenced by the actions of the company but also is rooted in the basic cultural values of a society and in the ideologies of evaluators. This study examines the legitimacy of CSR actions of publicly traded forest products companies as compared to family-owned forest products companies. Results indicate a lower legitimacy for CSR actions of publicly traded companies than for family-owned companies. The study also examines the effect of social responsibility orientation (SRO) of evaluators on the legitimacy accorded to companies’ CSR actions. We found that SRO was negatively associated with legitimacy, especially for women. Perceived profitability of companies was negatively associated with legitimacy of CSR actions for publicly traded but not for family-owned companies.
Forfattere
Åshild Kristine Andreassen Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Anne Marthe Jevnaker Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Monica Sanden Ville Erling Sipinen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Kristine Andreassen Per Brandtzæg Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Anne Marthe Jevnaker Olavi Junttila Heidi Sjursen Konestabo Richard Meadow Arne Mikalsen Kaare Magne Nielsen Monica Sanden Rose Vikse Ville Erling Sipinen Hilde-Gunn Opsahl SortebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag