Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Forfattere

Stig Morten Thorsen Lars Egil Haugen Mats Høglind

Sammendrag

Klimascenarier for Norge indikerer en temperaturøkning om vinteren, og for noen områder en økning i nedbør om høsten. Med utgangspunkt i en kanadisk undersøkelse beregnet vi de samme klima indekser for norske forhold i et forsøk på å vurdere effekter på overvintringsevnen til forgras. Vi brukte SnowFrostIce modellen til å simulere snødekke, teledyp og isdekke. Klimaindeksene reflekterer risiko for vinterskader relatert til frost intensitet, varighet av snødekket og isinnkapsling. Klimaindeksene ble beregnet for tre lokaliteter som representerer forskjellig klima:Sola (58° 53" N 5° 38" E, 7 moh) SV kyst, Løken (61° 7" N 9° 4" E, 525 moh) SØ innland, og Tromsø (69° 39" N 18° 55" E, 100 moh) N kyst.

Forfattere

Mats Høglind Liv Ostrem Marit Jørgensen

Sammendrag

Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.

Forfattere

Marcel Van Oijen Stig Morten Thorsen Ad Schapendonk Mats Høglind

Sammendrag

Conclusion: The process based model for timothy seems to capture the essential dynamics of the grassland model in both summer and winter.

Forfattere

Mats Høglind Marit Jørgensen Liv Ostrem Leiv Mortensen

Sammendrag

Introduction: The aim of the present study was to investigate how a temperature increase during autumn will affect frost hardening, winter survival and spring growth of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) on a coastal location in Norway, at the present and a future CO2 level. Conclusions: The predicted increase in CO2 will have a limited effect on the frost hardening in this environment. A temperature increase of 2 "C in the autumn will delay hardening and reduce the frost tolerance to some extent. However, the best available cultivars will in most cases be frost hardy enough even with this small reduction.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Ugraskontroll uten kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid.. En økologisk bonde vet at ugraset kan fortelle mye om dyrkajordas tilstand og at det kan ha både positive og negative virkninger.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Frøugras kan regulereres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugratet nede. Jordarbeiding i mørke, ugrasharving, flamming, børsting og lukevogn omtales.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Omlegging til økologisk drift må planlegges godt og gardbrukeren må være motivert. Omlegging tar tid. Norsk Landbruksrådgivning gir hjelp til den enkelte gardbruker og det gis offentlige tilskudd til omlegging. Innmelding i Debio er en forutsetning for å få tilskudd og for å kunne selge produkter med Ø-merke.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Kravene for å få Ø-merking kan virke urimelige for noen. Grunnlaget for reglene om økologisk produksjon er internasjonale og disse reglene skal gi forbrukerne en garanti for produksjonsmåten og sikre produsentene en merpris. I Norge er det Mattilsynet og Debio som står for inspeksjon og godkjenning av økologisk produksjon, import og foredling.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

I stedenfor kunstgjødsel brukes organisk gjødsel i økologisk landbruk. Husdyrgjødsel er viktig og må tas best mulig vare på. Belgvekster fikserer nitrogen fra lufta. Grønngjødsel kan være aktuelt, særlig på husdyrløse garder.Begrensa mengder ikke-økologisk gjødsel kan brukes, men for de fleste stoffene må det innhentes forhåndstillatelse før bruk. Tangmel og steinmel kan være aktuelle gjødselmidler.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Foredraget er en gjennomgang av status for markedet for økologiske produkter og lønnsomhet og økonomi i ulike husdyrproduksjoner. En gjennomgang også av miljøargumenter for økologisk drift, med vekt på energi- og ressursbruk, klimagasdsutslipp og biologisk mangfold. I foredraget blir det også gitt en status for resultater med hensyn til kvalitetsforskjeller  mellom økologisk og konvensjonelle produkter. Til slutt diskuteres status for bærekraft i dagens økologiske produksjon og hvordan driftsformen kan bli mer bærekraftig i framtida.