Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
One female of Atractotomus parvulus Reuter, 1878 was collected from Pinus mugo Turra at AAY Lillesand EIS 6, 16.august 2007.
Sammendrag
Bilberry (Vaccinium myrtillus), also called European blueberry, is one of the most significant wild berries in the Nordic countries. The berries are recognized for their bioactive properties and distinctive aroma and flavor. The effects of climate on production and the quality of bilberries have been studied in a controlled experiment in a phytotrone using clonal material. In the experiment individual plants from two Northern clones and two Southern clones of bilberry have been grown at 12◦ and 18◦ C. At each temperature 3 different light treatments have been tested; 1) 24 hour (h) natural light (long day); 2) 24 h natural light with addition of red light and 3) 12 h light (short day). All plants were kept outside during flowering to ensure pollination by insects. Berries were sampled when ripe, weighed and stored at -80◦C for later analysis of carbohydrates, acids, phenols, anthocyanins and ascorbic acid. At 12◦C the two Northern clones produced the first ripe berries 5 weeks after pollination, while the two Southern clones needed an extra two weeks to ripening. This difference was most evident at the 24 hour day length treatment. At 18◦C both the Northern and Southern clones had ripe berries from 5 weeks after pollination. The results also indicate that the Northern clones produce better at long days, with and without addition of red light, compared to the Southern clones. The levels of fructose, glucose and sucrose are higher in berries developed at 12 than 18◦ C (means of all treatments and all clones). Also the level of citric acid, quinic acid, myo-inositol, gallic acid, cathecin, epigallocatechin, catechin derivates and quercetin are higher at the lowest temperature.
Sammendrag
Plant polyphenolics continue to be the focus of attention with regard to their putative impact on human health. An increasing and ageing human population means that the focus on nutrition and nutritional enhancement or optimization of our foodstuffs is paramount. Using raspberry as a model we have shown how modern metabolic profiling approaches can be used to identify the changes in the level of beneficial polyphenolics in fruit breeding segregating populations and how the level of these components are determined by genetic and/or environmental control. Interestingly the Vitamin C content appeared to be significantly influenced by environment (growth conditions) whilst the content of the polyphenols such as cyanidin, pelargonidin and quercetin glycosides appeared to much more tightly regulated suggesting a rigorous genetic control. Preliminary metabolic profiling showed that the fruit polyphenolic profiles divided into two gross groups segregating on the basis of relative levels of cyaniding-3-sophoroside and cyaniding-3-rutinoside, compounds implicated as conferring human health benefits.
Forfattere
Ricardo Holgado Kari Anne Oppen Christer MagnussonSammendrag
Soil samples from a growth depression in potato (Solanum tuberosum) cv. Saturna field in Grue, eastern Norway, yielded large numbers of root lesion nematodes, Pratylenchus penetrans. Yield of potato was reduced by 50% in the affected area of the field. Transect-sampling showed plant growth to be negatively correlated with densities of P. penetrans and suggested a damage threshold of potato to the nematode of 100 specimens per 250 g of soil. Common scab (Streptomyces scabies) occurred frequently in the affected area. Pratylenchus penetrans was present in roots, underground stems, stolons and tubers. In tubers, nematodes were detected inside cross-lesions typical of common scab, and occurred also in the outermost 0.5 mm tissue associated with such lesions. On potato cv. Saturna grown in a green-house, P. penetrans alone induced tuber lesions similar to those of common scab. Also, the combined inoculation of the bacterium and the nematode seemed to enhance symptom expression. Pratylenchus penetrans survives storage of potatoes, from which new infections may develop. Hence, potato tubers do appear to be an important means for the spread of P. penetrans to new areas.
Forfattere
Yibrah Beyene Trond Hofsvang Ferdu AzerefegneSammendrag
Fenologien og migrasjon hos den plantespisende marihønen Chnootriba similis ble undersøkt i Etiopia i årene 2003-2005 langs to elver og i byggåkre 2004-2005. Arten overlever i tørkeperioder langs elvene som voksne i diapause som avsluttes ca. midt i januar. De migrerer til åkre i mars - april. Opphøret av diapause og migrasjon påvirkes av nedbør. Det er to generasjoner i året. Voksne fra den andre generasjonen migrerer til elvene i september - oktober. Arten er først og fremst et skadedyr på unge planter.
Sammendrag
Den foreliggende tiltaksanalysen for Figgjo er et innspill til arbeidet regionalt tiltaksprogram, der målsetningen har vært å foreslå ulike tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for vannforekomstene i dette vannområdet. Grunnvannet tilhørende vannområdet er i hovedsak lokalisert til et område fra Klugevatnet mot Edlandsvatnet og nord-vest mot Bråstein, men også en liten del av grunnvannsforekomsten ved Orrevassdraget strekker seg inn i Figgjo mot Foss-Eikeland. Tilstanden for den førstnevnte anses som god, mens den sistnevnte sannsynligvis avviker fra naturtilstanden på grunn av industriell aktivitet og betydelig påvirkning fra landbruksaktiviteter. For Skas-Heigre kanalen, som klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst, foreslås at målet om "godt økologisk potensial" konkretiseres ved et mål om å komme lavere enn 65 µg/l total fosfor i kanalvannet. Dette vil tilsvare omtrent en halvering av dagens belastningsnivå, og vil tilsvare en forbedring fra "svært dårlig" til "dårlig". For å kunne nå målsettingen knyttet til eutrofiering, må fosfortilførslene til vassdraget totalt sett reduseres med drøye 3000 kg P/år. Dette kan oppnås ved å gjennomføre tiltak mot spredt avløp, og en rekke tiltak mot avrenning fra landbruksaktiviteter. Vesentlige tilførselsreduksjoner kan primært oppnås ved å redusere arealavrenningen, og det viktigste vil være å oppnå redusert fosforinnhold i jorda. Av landbrukstiltakene vil det viktigste være å redusere fosforgjødslingen, inkludert null P-gjødsling på arealer med høyt fosforinnhold (P-AL > 15) og spredning av all gjødsel før 1. august. De ulike tiltakene er vurdert ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse ut fra virkning og kostnad, hvor kostnad per kilo fosfor redusert benyttes som mål. Her kommer det fram at tiltak innen landbruket peker seg ut som spesielt kostnadseffektive. I tillegg vurderes andre elementer, som hvilke grupper tiltakene medfører ulemper for. Borttransportering av overskuddsgjødsel vil være en følge av anbefalingene om redusert gjødsling, men kostnader/muligheter må utredes. Den viktigste nyttegevinstene knyttet til å redusere nivået på eutrofiering i Figgjo er å redusere faren for algeoppblomstringer i innsjøer og begrense omfanget av hurtigvoksende planter og begroingsalger i og langs elven. Slik plantevekst kan føre til gjengroing, og fortrenging av andre planter som kan være sjeldne eller som gir ly til et variert dyreliv. Slike planter oppfattes også som skjemmende, og reduserer kvaliteten på friluftslivet i området. På grunn av den høye etterspørselen etter friluftsaktiviteter knyttet til Figgjo og nærliggende områder, som i tillegg forventes å øke, er det rimelig å anta at betalingsviljen blant befolkningen er over 14,5 millioner kroner årlig på tiltak som forbedrer miljøkvaliteten i Figgjo.
Sammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Krysantemumvirus B Poinsettiamosaikkvirus Kalanchoë-mosaikkvirus Agurkmosaikkvirus TomataspermivirusFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Cristina L. Marolda Miguel A. Valvano Henning SørumSammendrag
Et felles mål for medisinen og landbruket er å redusere bruk av antibiotika for på denne måten begrense utviklingen ab bakteriell antibiotika resistense. I landbruket vil dette bare kunne oppnås ved en forbedre dyrehelse. Bruk av organiske syrer (OS) som maursyre blandet i fôret eller vannet er en praksis som ar ganske utbredt i svin of fjørfe produksjonen. OS reduserer antall bakterier i tarmen og endrer balansen i tarmfloraen, noe som har vist å gi god smittekontroll og tilvekt. I Norden er det også vanlig å bruke maursyre for surfôr produksjonen på grunn av klimatiske forhold. Tarm bakterier har mekanismer for å overleve syreholdige forhold. På denne måten, en langsiktig bruk av OS kunne selektere for for stammer som uttrykker egenskaper som tillatter dem å overleve under syreholdige forhold. Økt syre toleranse-/resistense i bakterier ville øke smitte risiko. Etter å ha studert ulike egenskaper i et E. coli stamme under påvirkning av mild organisk surhet over tid har vi observert at tilstedetværelsen av OS i mediet er tilknyttet til endringer i O-antigen og cellulose-lignende karbohydrat. Vi konkluderer med at lang tidseksponering av E. coli overfor mild sur pH og små konsentrasjoner av OS svekker E. colis evne til å overleve magesekke barrieren.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og -kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell. Sommeren og høsten 2008 ble resultatene gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Opptakten til dette var et oppslag på første side i Aftenposten 29. juli med tittelen "Gir opp økomat", der Ola Flaten i NILF var intervjuet sammen med en frustrert økobønde. NRK og mange region- og lokalaviser, Nationen, Dagsavisen med flere laget saker om problematikken, ofte i kombinasjon med intervju med en aktuell bonde som enten hadde gitt opp økologisk drift, eller som fortsatt drev økologisk. Debio fikk en del kritikk blant annet i enkelte lederartikler, og engasjerte seg i debatten ved å peke på at noe av kritikken gikk på forhold som allerede var forbedret. Videre hevdet de at økologisk landbruk handler om produksjon av mat, ikke om antall økobønder, og at bønder som vurderer omlegging trenger mer kunnskap om hva økologisk drift innebærer før beslutningen tas. Debatten med Debio og vinklingene i media har vært nyttig og viktig for våre vurderinger av resultatene i prosjektet. I løpet av 2008 har interessen for omlegging til økologisk landbruk vært økende, men det er fortsatt mange som melder seg ut av Debio. Antall nye økobønder i 2008 var 279, mens 212 meldte seg ut.
Forfattere
Xiaoren Chen Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot disease in strawberry, resulting in big economic losses. To unravel the molecular mechanisms that are involved in the pathogenicity of P. cactorum on strawberry, two strategies were followed, SSH cDNA library and effector specific differential display. Two cDNA libraries were made, enriched for P. cactorum genes upregulated during infection of strawberry or genes expressed in in vitro germinating cyst (a developmental stage essential for infection). Subsets of the libraries were sequenced and some genes relevant to pathogenicity were found. Recent characterization of four oomycete AVR/effector genes revealed that they encode proteins with conserved RxLR-dEER motifs required for translocating these effectors into host cells. The presence of such a conserved "tag" has provided a tool for discovering the otherwise structurally diverse effector genes, and several hundred have been discovered in newly sequenced oomycete genomes. To select RxLR effector genes from P. cactorum differential display was performed on eight cDNA populations, including four developmental stages (mycelium, sporangium, zoospore and germinating cyst) as well as four time points during infection (0, 3, 5, 7 days post-inoculation), using the RxLR and EER motif degenerate primers. So far, 124 bands representing potentially infection-related genes were excised from the DD gels, cloned and sequenced.