Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer resultatene fra 8 norske sprøyteforsøk med konvensjonelle og alternative midler mot bringebærbladmidd (Phyllocoptes gracilis) siden 2005. Denne midden er et stort problem i "Glen Ample". To høstsprøytinger med rapsolje+grønnsåpe eller svovel har i forsøkene hatt opp mot 100 % effekt på overvintrende bladmidd rundt knoppene. Riktig sprøyteteknikk og god væskemengde er trolig avgjørende for så gode resultater. Når sprøytevæsken renner nedover stengelen og samler seg i restene av bladstilkene rundt neste års knopper, får bladmidden seg et dødelig bad. Ved å kombinere slik høstsprøyting og sprøyting med et vanlig middmiddel i tiden før blomstring bør det være mulig å få bladmidden under kontroll.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Heidi Udnes Aamot Sonja Klemsdal Marikka Jestoi Oleif Elen Guro BrodalSammendrag
During the 1980-1990"s Fusarium avenaceum, Fusarium poae, Fusarium tricinctum and Fusarium culmorum were reported as the most frequently isolated Fusarium species in Norwegian cereals. Recent years studies indicate a shift in the relative prevalence of Fusarium species. In a 6-year period from 2004-2009, researchers at Bioforsk collected about 500 grain samples of spring wheat and oats from farmers" fields in South East Norway to study the effect of environmental factors on development of Fusarium spp. and mycotoxins. Climate data was collected from the nearest weather station, and information on cultivation practice in the respective fields was registered for each grain sample. All grain samples were analyzed for Fusarium-mycotoxin content by LC-MS/MS at the Finnish Food Safety Authority. The DNA content of selected Fusarium species (F. graminearum, F. culmorum, F. avenaceum, F. poae, F. langsethiae/F. sporotrichioides) was determined by quantitative PCR (qPCR). Concentrations of deoxynivalenol (DON) above limit of detection (LOD, 50 µg/kg in oats and 45 µg/kg in spring wheat) were registered in more than 90% of the grain samples. Our data shows a trend towards an increased yearly median value of DON and 3-AcDON together with an increased occurrence of F. graminearum (DNA). In general, F. graminearum was detected at much higher levels than F. culmorum (qPCR). Concentrations of HT-2 and T-2 toxin above LOD were mainly registered in oats where more than 70% of the grain samples had a HT-2 concentration exceeding 80µg/kg. Similarly, the DNA content of F. langsethiae/F. sporotrichioides exceeded 0,1 pg per ng plant DNA in more than 70% of the oat samples, whereas this was only true in less than 5% of the spring wheat samples. As F. sporotrichioides is only sporadically found in Norwegian cereals, these results indicate F. langsethiae as the main HT-2/T-2 producer in Norwegian oats. F. avenaceum (DNA) and enniatins were detected in most grain samples indicating F. avenaceum as still being one of the most prevailing Fusarium species in Norwegian cereals. Moniliformin was detected in several of the grain samples, whereas hardly any samples contained nivalenol or diacetoxyscirpenol. Fusarenon-X, neosolaniol, fumonisin B1 and fumonisin B2 were not detected. Bioforsk has during the last 20-30 years been involved in several projects concerning Fusarium spp. and mycotoxins in Norwegian cereals. Prediction models for plant diseases (including Fusarium spp.) in cereals are today operative within the growing season in the Norwegian web-based disease decision support system, VIPS, administrated by Bioforsk http://www.vips-landbruk.no/. In an ongoing project (2010-2014) we focus on the effect of selected cultivation regimes on survival of Fusarium spp. in plant debris and development of mycotoxins in harvested grains of oats and spring wheat. Results will be used as a basis for further development of disease forecasting models, and for the development of guidelines for cultivation practice in Norway.
Forfattere
Ommo Hüppop V Dierschke Sverre Kobro J DierschkeSammendrag
The number of Bullfinches recorded on the offshore island of Helgoland (SE North Sea) in the autumn migration periods (late September to late December) from 1972 to 2009 are negatively correlated to the supply of rowanberries in Norway. Many Bullfinches only occurred, when this important winter food was scarce in Norway. As such correlation was found also for trapping sites at the Baltic Sea (Christiansø, Falsterbo), irruptively migratory behaviour of Scandinavian Bullfinches appears to act on a large geographical scale. This is underlined by the results of a linear model, showing that the occurrence of Bullfinches at Helgoland is best explained by trapping numbers in Falsterbo and their interaction with rowanberriy supply in Norway. Actually, not all invasions recorded at Falsterbo reach Helgoland, probably due to its situation far offshore: migrating passerines do not cross the German Bight in any weather situation, but instead often follow the coastline without touching Helgoland. It is stressed that data collected unsystematically are appropriate for analyses of invasions.
Forfattere
Jack D’Arcy E. Dunaevskaya Jim Treasurer Oddvar Ottesen Julie Maguire Nina Zhuravleva Åsbjørn Karlsen Celine ReboursSammendrag
The use of wrasse (F. Labridae) as biological cleaner-fish in the control of salmon lice has been demonstrated in a number of studies and they are successfully used on a large scale, with over two million wrasse being caught and stocked annually, in commercial salmon farms in Norway. Increasingly, efforts are being made to produce commercial stocks of wrasse for use on farms and an EU Northern Periphery Project entitled "Ecofish" has been established to develop the technologies for spawning and rearing the most promising cleaner fish, ballan wrasse, in captivity with dedicated production hatcheries will be established in Ireland, Norway and Scotland. This project will also look into the management of ballan wrasse in salmon cages in order to achieve the effective removal of lice. As part of the Ecofish work programme, this study examined the embryonic development of Ballan wrasse using material from a series of spawnings in Ireland and Norway. The overall development from fertilization to hatch was monitored and recorded and a standardized series of developmental stages are assigned, from zygote through cleavage, blastulation, gastrulation, segmentation to hatching: each with specific morphological landmarks. This standardization and the synchronization of the developmental stages will facilitate future studies with the species as we may be better able to compare the development rate of different geographic stocks and under different environmental conditions. The developing embryo was also staged at three different incubation temperatures; 10.5oC, 12.9 oC, and 16.5 oC with 50% hatched occurring at 171, 121 ands 96 hours post fertilisation respectively.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Strandrør hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Den voksne planten er 0,6-2 m høy. Jordstenglene er runde, gråhvite til brune, har tynne birøtter og vokser forholdsvis grunt. Strået er ofte knebøyd ved grunnen, ellers opprett, rundt og innhult. Bladene er 7-15 mm breie, flate, snaue, men ofte ru. Bladene er grønne eller hvitgrønne, og med tverrnerver mellom hovednervene. Blomstene sitter i en avlang topp, som er 5-15 cm lang, tett, men åpnere under blomstringen. Greinene er ru. Småaksene er sterkt flatklemte, grønne eller fiolette. Forekommer i åker, grasmark, i kanten av elver og innsjøer, og i tangvoller. Liker våt sand- og myrjord. Opptrer som ugras i åkerkulturer, men er ikke særlig brysom. Kan spille større rolle som hindring for vannstrømmen i grøfter og kanaler. Strandrør utgjør i høstet tilstand et verdifullt beite- og silogras i nedbørrike distrikter. Forebyggende tiltak vår eller høst utenom kulturene kan utføres som for kveke, ved å kutte jordstenglene mest mulig opp på 3-4-bladstadiet, f.eks. ved harving, og deretter plasseres dypest mulig i jorden. Direkte tiltak i kulturene som for kveke: radrensing i radkulturer, eventuelt kjemiske tiltak med ugrasmidler brukt på blad utenom kulturene (roundup/Glyfosat), eller grasugrasmidler i tofrøbladete kulturer.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Russekål hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med pålerot. Arten kom til Norge ca. 1800-1810, mest pga. kornimport. Planten har sterk, emmen lukt. Den voksne planten er 50-125 høy, men kan bli 1,5 m. Den har en grov mangehodet pålerot, som kan gå mer enn 1,5 m dypt. Roten er tett besatt med adventivknopper i barklaget. Stengelen er grov, greinet med kjertelhår og stive hår. Bladene, som ved grunnen danner rosett, er opptil 60 cm lange og 10 cm breie, buktfinnete eller bukttannete. Stengelbladene har stor trekantet endelapp, de nedre stilkete, de øvre sittende, alle grovt tannet, og ved basis dypt fliket. Oversiden er glatt eller spredt håret, mørkt grønn, undersiden lysere. De gule blomstene danner lange klaser i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men rotstumper kan utvikle nye planter etter oppdeling. Forekommer i grasmark, på gårdsplasser, ballastplasser og skrotemark, veikanter og jernbaneskråninger, både på sandjord og leirjord. Opptrer som ugras i eng, beite og på gårdplasser. Planten lager tette bestander som gir liten plass til annen vegetasjon, og er der derfor oppført på Norsk svarteliste. Russekål kan begrenses ved luking av yngre planter, gjentatt slått og/eller ved sprøyting med glyfosat / Roundup.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Rødknapp hører til den biologiske gruppen flerårige stendbundne med pålerot. Den voksne planten er 50-100 cm høy. Stengelen er opprett, ugreinet eller svakt greinet oventil, og stivhåret. De grågrønne bladene er ved grunnen stilket, oftest elliptiske og hele, av og til buktfinnet, og overvintrende. Stengelbladene er fjærfliket eller buktfinnet, motstående og halvt stengelomfattende. Alle blad er mykhåret. De rødfiolette blomstene sitter i halvkuleformete, litt flate hoder, 3-4 cm i diameter, på lange, lodne skaft. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men etter oppdeling av roten kan også nye planter utvikles fra rotbiter. Frøene blir maurspredd. Forekommer i grasmark, på veikanter og skrotemark. Trives best på tørr, lett sand- og grusjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Mottiltak: Generelt god jordarbeiding og gjødsling. Eventuell bruk av ugrasmidler: Søk på ‘ugras" og ‘beite og eng" i Plantevernguiden ( http://www.plantevernguiden.no/), og deretter midler mot tofrøbladete, flerårige ugras.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Krokhals hører til den biologiske gruppen sommerettårige. Den voksne planten er 20-40 cm med pålerot. Alle grønne deler av planten har stive børstehår. Stengelen er opprett, enkel eller greinet. Bladene er spredte, ovale til breit lansettformet med avrundet spiss, de øvre breiest ovenfor midten. Bladranden er buktet og uregelmessig småtagget. De nedre bladene er ofte stilket, de øvre sittende og nesten stengelomfattende. Blomstene sitter i ensidig kvast. Begeret er dypt 5-fliket, kronen er lyseblå med flat krage, sjelden hvit, kronrøret med en krans av hvite hår i svelget. Krokals har fått sitt navn av det bøyde kronrøret. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter og skrotemark. Trives best på lett, gjerne kalkfattig sand- og grusjord. Opptrer som ugras i de fleste åkerkulturer og i hager. Mottiltak: Kalking, rimelig gjødsling og reine såvarer, samt mekaniske tiltak for å unngå frøkasting. Det finnes ingen norske forsøk med kjemiske midler mot krokhals, men midler mot åkerminneblom bør prøves (søk i Plantevernguiden: http://www.plantevernguiden.no/).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkervindel hører til den biologiske gruppen flerårige vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er inntil 2 m lang. Rotsystemet består av kraftige, sterkt greinete, krypende formeringsrøtter som kan spre seg på ca. 20 m2 i løpet av en enkelt sommer, og vertikale røtter som går ned til 2 m dyp eller mer. Stengelen er tynn, glatt eller svakt håret, nedliggende, men slynger seg omkring andre planter. Bladene er stilkete, pil- eller spydformet, helrandet og med avrundet spiss. Bladplaten er opptil 5 cm lang, stilken er kortere enn bladet. De lyserøde blomstene (1-3 stk) står på skaft som går ut fra bladhjørnene. Midt på blomsterskaftet finnes 2 små høgblad. Forekommer på dyrket mark, veikanter, jernbaneskråninger og avfallsplasser. Opptrer som ugras i hager og parker, åker og eng. Kan motarbeides ved stadig skyfling, hakking og annet mekanisk reinhold, for på den måten å utsulte formeringsrøttene, og kjemisk med MCPA.