Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2009
Forfattere
Camilla BaumannSammendrag
Genressurser i landbruket er biologisk mangfold og arvemateriale knyttet til våre anstrengelser for å dekke grunnleggende behov for mat, hus, klær og varme. Norsk genressurssenter arbeider for bevaring og bruk av genetisk mangfold og bruker Kulturminneåret 2009 til å fokusere på husdyr og planter som har gitt eksistensgrunnlag i vårt land, helt fra de første menneskene ble bofaste her i nord fram til vår tid. Husdyrraser, plantesorter og skogtrær er levende kulturminner. Telemarksku, målselvnepe og torsteineple gir assosiasjoner til gårsdagens landbruk. De fleste av de gamle husdyrrasene er bevart og brukes i begrenset omfang. Mange av de gamle plantesortene er gått ut av bruk, en del er bevart i genbank, men mange er også blitt borte. Mangfoldet av arter, raser og sorter bevares best gjennom aktiv bruk, gjerne i tradisjonelle og allsidige driftssystemer eller kombinert med hobby og idealisme. Arvematerialet lagres også i genbanker, men kunnskap om dyrking, stell og bruk er også verdifull kultur og tradisjon som bevares best gjennom aktiv bruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Mosleth Færgestad Anette Moldestad Bernt Hoel Arne Oddvar Skjelvåg Anne Kjersti UhlenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Geir Eiken Rune J. Andreassen Alexander Kopatz Siv Grete Bjervamoen Ingvild Wartiainen Camilla Tobiassen Per M. Knappskog Paul Eric Aspholm Martin E. Smith Jouni AspiSammendrag
The development of wildlife genetics combined with non-invasive sampling might be both an economic benefit for the society and a benefit for the survival of the threatened species. The aims of this study are to develop a quality assured approach for DNA profiling of brown bears (Ursus arctos) in Northern Europe using material from non-invasive sampling and to generate a population database that can be used for conservation management as well as a reference database for forensic purposes. Non-invasive sampling was performed by the collection of scats in the field and by using sets of hair traps in a grid pattern in specified geographical areas. Genotypes from 12 STR loci were determined for 232 Norwegian bears. Initial analysis of the entire sample indicated a high level of substructure. Thus, the sample was divided into four geographically different populations consisting of 206 individuals for further validation of the markers. Ten STRs (G1D, G10L, Mu05, Mu09, Mu10, Mu15, Mu23, Mu50, Mu51, and Mu59) conformed to Hardy–Weinberg equilibrium (HWE) expectations with only minor deviations, while the remaining two STR loci (Mu26 and G10B) were excludedfrom our set of putative forensic profiling system markers after revealing significant deviations from HWE in all four sub-populations. The average estimate of population substructure for Norwegian bears using 10 STRs (FST) was determined to be 0.1, while the estimate for inbreeding (FIS) was0.02. Accounting for the FST-value, the average probability of identity (PIave) was 5.67 and the average probability of sibling identity (PIsib) was 1.68. In Norway, this brown bear DNA profiling system has been applied to forensic casework.
Sammendrag
Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg
Sammendrag
SUMMARY: Tracers should be used to monitor emissions of leachate from landfills, in order to evaluate environmental pollution. We investigated a selection of parameters commonly found in leachate, in addition to isotopic and radioactive tracers, and their efficiency in tracing leachate in the environment, with emphasis on groundwater. A study at 6 landfills focused on the occurrence of the isotopes 13C and 3H in leachate, surface and groundwater, in relation to the water balance at the sites. The content of heavy carbon (δ13C) in leachate varied between 5.5 to 25.5, in groundwater it reached 4.7 when polluted, and varied between -11.8 to -24.2 when unpolluted, and in surface water from -13.1 to -19.7. Measurements of tritium did not show any systematic trend in the leachate and groundwater samples. Also the elements Fe, B and Cr, and to a minor degree Mn and Zn, showed higher contrasts in leachate/groundwater concentrations. A comparison of the concentrations of tracer compounds with detailed estimation of the water balance at 3 landfills showed that 13C seems to be the most reliable tracer and the factor correlating best with estimates of diffuse losses of leachate to groundwater.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon Borch Tore Sveistrup Atle Hauge Heidi Grønstedt Jens Køhler Anne Falk Øgaard Gro Eggen Anne-Grete Buseth Blankenberg Gro Eggen Guro Hensel Tor Endre NytrøenSammendrag
Fra 60-tallet har det i Leiras nedbørfelt vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å muliggjøre maskinell landbruksdrift. Mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer. Landskapet er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord. Av 118228 daa jordbruksareal er hele 26% i erosjonsrisikoklasse 4, 37% i klasse 3, 30% i klasse 2 og 15% i klasse 1. Dette gir også store utfordringer for landbruket. Våren 2008 ble Leiras nedbørfelt befart for å finne lokaliteter hvor hydrotekniske anlegget har behov for oppgraderinger, samt å lokalisere steder for å iverksette nye tiltak. Følgende tiltak er vurdert; fangdam (41), grasdekt vannvei (99), ikke høstpløying/redusert jordarbeiding (58), kumdam (123), utbedring av hydrotekniske tiltak (233), vegetasjonssone (157). Alle de 365 lokalitetene med 711 tiltak er presentert på eget faktaark med bilder og ortofoto. Effektpotensialet ved gjennomføringen av tiltakene er grovt estimert til mellom 2 og 4 tonn redusert fosfor til vassdraget pr. år. Effekten kan potensielt være vesentlig større og er avhengig av driftsform på jordet og evt. tilfeller av kollaps av større hydrotekniske anlegg. Rapporten gir også en oversikt over løsninger på hydrotekniske problemstillinger .
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Høye og stigende lammetap i Møre og Romsdal kan ikke forklares med rovdyrtap alene, og sjukdom som sjodogg (flåttbåren sjukdom), alveld og angrep av fluelarver antas å være viktige tapsårsaker i beitesesongen. Det ser ut til at forekomst og utbredelse av flått øker og at høye tap i enkelte besetninger skyldes den flåttbårne sjukdommen sjodogg. For å forstå om sjukdom, og spesielt sjodogg, kan være en viktig faktor i forhold til høye og økende tap i Møre og Romsdal, ble det i 2008 tatt blodprøver fra lam i 35 besetninger og smitte med den flåttbårne bakterien Anaplasma phagocytophilum ble påvist i alle besetningene. I 2009 ble ti utvalgte besetninger med høye tap fulgt nøye med bruk av radiomerking, tilsyn, prøvetaking og besetningsgjennomgang med mål om å avdekke faktiske tapsårsaker. Utstrakt bruk av radiobjeller og lammemedaljonger førte dessverre ikke til funn av tapte dyr, slik at det også i 2009 er store udokumenterte tap. Analyser viser at smittet med bakterien A. phagocytophilum skjedde både på vår og sommerbeite, men det var flest tilfeller som ble smittet på sommerbeite. Det var flere varianter av bakterien A.phagocytophilum til stede på de prøvetatte gårdene. Tilveksten i perioden vår-høst er svært lav for de ti besetningene. Det er ikke funnet andre faktorer enn smitte med A.phagocytophilum som kan forklare den lave tilveksten og høye tapsprosenten på sommerbeite i de undersøkte besetningene.