Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Two female and two male cultivars have previously been released as a result of clone evaluation at Bioforsk Nord Holt. The selection criteria were the number of pistils or stamens per flower, the number of flowers and the number of shoots per m2. Currently a new group of clones are being evaluated with the aim of finding new cultivars for release. The preliminary results on flowering and berry production show a strong variance in these traits. Over three years of registration, the number of produced flowers varied from under 100 for the weakest clone to more than 1000 for the best clone. The number of produced berries varied from 9 for the weakest clone to 242 for the best clone. The three clones that produced the most flowers all had very low berry production and deviated from the rest of the clones by having high numbers of flowers per harvested berry. New selection criteria will be considered before selection of new cultivars for release. In addition to the production traits, new selection criteria will most likely include berry contents, such as the levels of antioxidants.
Forfattere
Chen He Bent Egberg MikkelsenSammendrag
In order to prevent children and young people from becoming obese, healthier eating patterns are urgent. Organic school meals may be an effective strategy to provide healthy food to children. The purpose of this study was to take a closer look into the current status of organic school meal systems in Denmark, by conducting a case study of three municipalities in the Zealand region that have the most developed models for school meals service in this country. These municipalities have for some years introduced organic food for sale in their primary schools, with three quite different approaches. Copenhagen has established a large central kitchen, producing partly organic food that is heated and sold in tuck shops at the schools. Roskilde cooperates with an organic catering company, delivering food to be sold in school canteens. Gladsaxe has part-time employed staff preparing and selling food at each school, and these people are educated about organic food by a municipal coordinator. Based on interviews with key informants in the three municipalities, the report describes the involved actors, interactions among actors, and barriers and future plans regarding an increased consumption of organic food in school meals. Similarities and differences between the municipalities are discussed. The main challenges for an increased consumption of organic food in schools are related to lack of infrastructure in the schools such as kitchens and dining halls, and that the school meal systems developed so far are not well rooted among the pupils, teachers, other school staff and the parents.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Forfattere
Thorkild Nielsen Benjamin Nölting Niels Heine Kristensen Anne-Kristin LøesSammendrag
Based on national reports from Denmark, Finland, Italy and Norway, describing the school meal systems and to which extent organic food is integrated there, this report identifies differences between the four countries and experiences made with organic food procurement and the dissemination of organic ingredients in school meals. Such knowledge will help to understand the possibilities and restrictions for increasing organic food in school meal systems, and to reveal the room of manoeuvre for public organic food procurement for youth in each country. In the report, similarities and differences of the national school meal systems in general are first discussed, because this context determines the scope of organic food procurement. The history and current situation of the school meal systems, framework conditions of public food procurement in schools (laws, guidelines, control, financing), the structure of the school meal provision and public discourses about school meals are described. Next, focus is set on the use and development of organic food in school meal systems. Some school meal system cases are presented by the amount of organic food used, the arguments for organic school food and challenges and barriers for the dissemination of organic food. Finally, school meal system actors in general as well as “organic” actors such as promoters, decision makers, companies and organisations are compared across the four countries. Summarizing chapters are found at the end of each section of the report. In short, warm meals are served for free to all pupils daily in Finland, and subsidized according to family income to all pupils at least twice a week in Italy. Norway and Denmark stick to a packed lunch brought from home, with additional milk and fruit subscription schemes and a developing additional or complementary meal service especially in Denmark with subsidized prices. Organic food is much emphasised in Italy and Denmark; significantly less in Finland and Norway.
Forfattere
Mette Hansen Rikke Pilmann Laursen Bent Egberg MikkelsenSammendrag
Background: Nutrition‟s impact on an individual‟s health and sustainable consumption of food are issues that have long been on both the public and political agenda but are often viewed as two separate debates. This is surprising since many innovation projects in food service systems are concerned with both healthy eating and sustainable consumption (organic food). The relationship between them forms the background in this study. Evidence has shown that caterers serving organic food tend to also serve healthier meals than their non-organic counterparts but, so far, no studies have been carried out in school food environments. Aim: The aim of this report was to investigate and develop appropriate methods for studying the link between healthy eating practices and organic food procurement policies using Danish public elementary schools as a setting. Methods: Based on relevant scientific literature, the Danish Dietary Recommendations, and inspired by other successful studies, a self-administered questionnaire investigating children‟s eating habits was designed. After testing by an Expert Evaluation Panel and Think Aloud Interviews adjustments were integrated. Conclusion: If special attention is given to literacy skills and cognitive development, children in Danish 6th grade classes can be used as respondents in studies of the relation between food procurement policies and eating practice. The study suggests that a Cross-Sectional design is a satisfactory method to investigate the association between organic procurement policies and children‟s eating habits. A variation of a 24-hour Recall study, a Food Frequency Questionnaire and a method developed during the reported study to identify children‟s knowledge of fruit and vegetables may be combined to cover children‟s overall eating habits. The study suggests that representative 6th grade classes at schools with organic food policies can be selected by cluster sampling and matched with corresponding classes at schools without organic food policies, after which the results could be compared.
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
The general aim of this thesis was to gain more knowledge on how the sensory profile and fatty acid composition of meat from lambs were affected when lambs were finished on concentrate and roughage or different types of pastures. The different types of pastures were mountain pastures, cultivated pastures, ryegrass pastures and semi-natural pastures. The effect of gender on meat quality was examined as well. To evaluate the effects of these factors, three studies were performed.In the first study (Paper I) the sensory profile and fatty acid composition in meat from lambs slaughtered directly from unimproved mountain pastures was compared with meat from lambs raised on unimproved mountain pastures and fattened on biodiverse cultivated pastures for 26, 39 and 42 days, respectively, before slaughter. This experiment was conducted at two different locations in Norway in 2006 and 2007, with a total of 124 Norwegian White Sheep (NWS) lambs. Loin samples of M. Longissimus dorsi from lambs above a live body weight of 40 kg were selected and analysed for sensory attributes, and fatty acid composition was determined in the subcutaneous fat over the Longissimus dorsi. Significant differences were found in the sensory attributes of hardness, tenderness, fattiness, metallic and rancid flavour, and in the polyunsaturated fatty acid content between the two treatments.The effects of the different production systems on sensory attributes and fatty acid composition were examined in the second study (Paper II). 150 NWS lambs grazed on the same semi-natural lowland pasture with their dams for three months or more. The effect of pre-slaughter fattening on meat quality was compared using a control group of lambs slaughtered directly from the pasture. Four pre-slaughter treatments were established: weaning and indoor-feeding on concentrate and grass silage for either 44 or 24 days before slaughtering (Conc44, Conc24), and grazing on ryegrass pasture for the same periods (Rye44, Rye24). Loin samples of M. Longissimus dorsi including the subcutaneous fat over the muscle from 15 carcasses from each treatment were analysed for sensory attributes and fatty acid composition. A lower intensity of acid taste was observed in meat from lambs in treatment Conc44 compared with meat from lambs in the control treatment. A higher content of the fatty acids C16:0, C18:1n-9 and C18:2n-6 and the n-6/n-3 ratios was related to meat from lambs fed concentrate, while a higher content of the fatty acids C18:0, C18:1t-11 and C18:3n-3 was found in meat from grazing lambs. In the third study (Paper III), the effect of gender and feeding on the fatty acid composition and sensory profile of meat from NWS lambs was investigated. Lambs from the 2006 treatment in Northern Norway in Study I were used in the first experiment including 22 female and 22 male lambs. In addition, all lambs from Study II, including 46 female and 29 male lambs, were used in the second experiment. Loin samples of M. Longissimus dorsi were analyzed for sensory profile and fatty acid composition. All lambs were slaughtered in September. There were no significant differences in sensory profile between lambs in experiment 1, while in experiment 2, meat from male lambs had higher scores for cloying and rancid flavour and lower scores for sour and sweet taste compared to meat from female lambs. The main conclusions from the present study are that finishing lambs on cultivated pastures can alter the sensory profile and fatty acid composition acquired on mountain pastures to a small degree. Finishing lambs indoors on concentrate and roughage can also alter the fatty acid composition in the meat compared to meat from lambs that graze on semi-natural pastures during the summer. The differences in sensory profile between genders in favour of the meat from female lambs indicate that females may be prioritised over males and off-season fresh meat should preferably be produced from female lambs. Furthermore, male lambs should be given the optimum conditions to be prepared for slaughter early in the season thereby reducing the risk of quality problems. Meat from lambs that is not ready for slaughter when gathered from natural and semi-natural pastures in the autumn should be marketed separately.
Forfattere
Eivind UlebergSammendrag
QTL mapping experiments aim to find the genes or mutations that contribute to phenotypic variance. This knowledge is important for biological understanding and can be utilized, e.g. for medical or breeding purposes. QTL mapping methods can be categorised as linkage analysis (LA) methods, linkage disequilibrium (LD) based methods and methods combining linkage and linkage disequilibrium analysis (LLD). The basic difference between LA and LD analysis is the calculations of the probability that two animals carry genes that are identical-by-descent (IBD) at a given point on the chromosome. LA is based on within family IBD, whereas LD is based on population-wide IBD probabilities. LA analysis is dependent on recombinations that can be observed in the genotyped data, which limits the accuracy. LD is based on historical recombinations and can find short confidence intervals, but is likely to result in false positives due to spurious associations between markers and QTL. To avoid the problems of separate LA or LD analysis, approaches combining linkage and linkage disequilibrium mapping (LLD) have been proposed. The main objective of this thesis has been to make maximum use of genotyping information from QTL mapping experiments for detecting as many as possible QTL and position them as precisely as possible. Specific issues addressed have been single versus multiple mapping methods (paper 1), the effects of including the causative mutation amongst the markers in QTL mapping experiments (paper 2) and developing a statistical test to distinguish causative from non-causative SNPs (paper 3).In paper 1 single and multi QTL fine-mapping methods were compared in a situation where two QTL were located in the analysed region. The single QTL method had problems differentiating between two QTLs when these were closely located, which often resulted in discovery of a ghost QTL between the real ones, or no clear QTL discovery. The multi QTL approach found evidence of both QTLs even when these were close (15cM). Although these differences to some extent may be explained by the different statistical approaches used by the two methods, the main conclusion from this paper is that multi QTL mapping methods should be applied when analysing QTL data. Paper 2 investigated the effect of including the causative SNP amongst the markers in a QTL mapping experiment. Both power and precision was greatly increased by including the causative mutation. When the causative mutation was not included amongst the markers the LLD method had clearly better precision and power than the association method. The increased power from including the causative SNP as marker was larger with association mapping than LLD mapping, and when the causation was included amongst the markers the methods had similar power and precision. These differences were partly due to the test-statistics, as the association method tested directly on the markers, while the LLD method tested the midpoints of the marker brackets. Including the causative mutation as marker increases the possibility of discovering QTLs of smaller effects.The increased power and precision obtained by including the causative SNP amongst the markers, was in paper 3 used to develop a test to confirm causative SNPs. The ‘Causative SNP Test" obtained a power of 28 % in this study, while the power of QTL detection was 97 %. The low power of CST was due to strong LD between the analyzed markers. All confirmed SNPs were truly causative and correctly positioned by the CST test. Thus, if positive, this test provides a lot of evidence for causality.Results from QTL mapping experiments so far indicates that most complex traits are controlled by many genes, with mainly small effects on variance. Currently available genome sequences and sample sizes has limited power to detect QTLs with small effects and thus, reported QTLs so far only explains small proportions of observed phenotypic variance for most traits. Future prospects of complete genome sequences will increase the power to find QTLs. The recent strong focus on genome-wide association studies (GWAS) will be expected also for future experiments. This study has shown that future QTL mapping experiments should use multi QTL approaches, to avoid bias from additional QTLs. As the power of QTL mapping is greatly increased by including the causative mutation amongst the markers, one should also aim to design experiments that have high power to distinguish causative from non-causative mutations. Experiments where the relationship between the individuals is low, as is generally the case in human GWAS studies, seem to achieve this. The causality can in the next step be tested by the proposed CST test.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.