Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Bjørn FrantzenSammendrag
In 2004, WWF, the international conservation organization opened an office in Murmansk, and the Barents Ecoregion Program was officially re-launched. The funding for the program comes from mainly two sources, WWF UK and WWF-Norway, granted from the Norwegian Ministry of Environment and the Ministry of Foreign Affairs. This report aims to evaluate the effectiveness of the Barents program The methodology is mainly based on interviews with cooperating institutions in Murmansk and staff from WWF in Murmansk and Oslo. The WWF conservation strategy for the Barents Sea has been reviewed, together with the yearly reports from the program. Comments from donors are to some extent included. The main conclusion from the interviews and review confirms the author"s impression that WWF has a strong position and contribute considerably to the overall conservation in the Barents region.WWF has regular meetings with the governor environmental administration, deliver documentation to different conservation processes and appear in the media as a critical voice when necessary and a supporter when good decisions are made.
Forfattere
Maria Strandberg Trygve S. AamlidSammendrag
Presentation for foreign visitors
Forfattere
Jan Bartoš Simen Rød Sandve Roland Kölliker David Kopecký Pavla Christelová Štepán Stoces Liv Ostrem Arild Larsen Andrzej Kilian Odd-Arne Rognli Jaroslav DoleželSammendrag
Species belonging to the Festuca-Lolium complex are important forage and turf species and as such have been intensively studied. However, their out-crossing nature and limited availability of molecular markers make genetic studies difficult. Here, we report on saturation of F. pratensis and L. multiflorum genetic maps using Diversity Array Technology (DArT) markers and the DArTFest array. 529 and 148 DArT markers were placed on genetic map of L. multiflorum and F. pratensis, respectively, with overlap of 16 markers mapped in both species. The markers were sequenced and mapped in silico to the sequenced genomes of rice and Brachypodium. The utility of the DArTFest array was then tested on a Festulolium population FuRs0357 in an integrated analysis using the DArT marker map positions to study associations between markers and freezing tolerance. Ninety six markers were significantly associated with freezing tolerance and five of these markers were genetically mapped to chromosomes 2, 4 and 7. Three genomic loci associated with freezing tolerance in the FuRs0357 population co-localized with chromosome segments and QTLs previously implicated in freezing tolerance. The present work clearly confirms the potential of the DArTFest array in genetic studies of the Festuca-Lolium complex. The annotated DArTFest array resources could accelerate further studies and improvement of desired traits in Festuca-Lolium species.
Forfattere
Liv OstremSammendrag
Forsøksserien vart starta i 2005 for å sjå på avling og fôrkvalitet ved ulike slåtte- og beiteregime til aktuelle utanlandske raisvingelsortar (HYKOR og FOJTAN; italiensk raigras x strandsvingel, PERUN og FELOPA; italiensk raigras x engsvingel), ein norsk kandidatsort av raisvingel (FuRs9806; fleirårig raigras x engsvingel), marknadssortar av fleirårig raigras (NAPOLEON og BARISTRA) og ein norsk hybridraigrassort (FENRE; eittårig x fleirårig raigras). Det var etablert felt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Rogaland, Vest-Agder, Akershus, Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Felta hadde to slåtteregime med to gjentak; eit med minst 3 slåttar pr år og eit simulert beiteregime med 4-5 slåttar pr år. I engåra vart felta gjødsla i samsvar med vanleg gjødsling i området. I første engåret vart alle slåttane analyserte med NIRS.Ti felt vart hausta i tre år, og middels tørrstoffavling (kg ts) for treslåttsregimet var 1108 kg ts (1037-1185 kg ts) for tre slåttar i tre år mot 877 kg ts (838-952 kg ts) som snitt for fem slåttar. I begge slåtteregima gav Hykor størst avling. Fojtan, ein annan strandsvingel-type, gav i begge regima 89% av Hykor som snitt over tre år. Perun og Felopa er begge raigrastypar med vekstform som ligg mellom foreldreartane. Avlingsmessig var Perun mest like god som Hykor med store avlingar dei to første åra. På grunn av dårlegare overvintringsevne var det relativ stor reduksjon tredje engåret. Felopa gav i begge regima 94% av Perun som snitt over tre år. Kandidatsorten FuRs9806 hevda seg relativt betre i beiteregimet enn med tre slåttar, og i snitt over tre år gav FuRs9806 94% og 100% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Napoleon fleirårig raigras. Dei to sortane av fleirårig raigras, Napoleon og Baristra, gav 93% og ca 90% i høvesvis slåtte- og beiteregimet samanlikna med Hykor. Baristra var i begge regima avlingsmessig den jamnaste sorten over år. Hybridraigrassorten Fenre gav 96% og 93% samanlikna med Hykor for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Fôreiningskonsentrasjonen (FEm) varierte mykje mellom dei 14 felta, og sum fôreiningsavling (kg ts x FEm) i første engår vart redusert med mellom 10,1% og 16,4% samanlikna med ts-avlinga når tre slåttar vart justert for FEm. Tilsvarande reduksjon for beiteregimet var frå 2,8% til 9,1%. I treslåttsregimet vart fôreiningsavlinga mest redusert i andre slått (17% i snitt), medan både første- og tredjeslått hadde 10% reduksjon. I beiteregimet var fôreiningsavling lik tørrstoffavling i førsteslåtten men vart redusert med opp mot 10% i dei tre neste slåttane samanlikna med ts-avlinga.Mineralbalansen i fôret er viktig, og forholdet mellom kalium (K) og magnesium (Mg) + kalsium (Ca) bør ikkje vera større enn 2,2. I forsøksserien varierte dette mykje, og berre seks av 14 felt var under 2,2 i førsteslåtten både i slåtte- og beiteregimet. I snitt for dei 14 felta var forholdstalet 2,05 og 2,28 for førsteslåtten i høvesvis slåtte- og beiteregimet. N/S-forholdet bør vera under 14 for at proteinsyntese i vom skal fungera optimalt, og dette var bra i alle felta. I førsteslåtten var forholdstalet 10,4 og 11,3 for høvesvis slåtte- og beiteregimet.Bladgras som raigras og raisvingel har potensiale til å gi god avling med god fôrkvalitet dersom overvintringstilhøva ligg til rette for å nytta sortar av desse artane. Tørrstoffavling i seg sjølv vil dermed ikkje vera avgjerande med mindre denne avlinga har betre fôrkvalitet enn ei vanleg timotei-engsvingelblanding, evt. at areal med raigras eller raisvingel blir nytta til beiting som desse artane toler godt.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Different procedures for managing stubble and regrowth in meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) seed crops were examined in two experimental series in southeast Norway. The first series investigated cutting and removal of stubble shortly after seed harvest in late July/early August, combined with cutting of regrowth (forage harvest) in September or October or burning of the wilted aftermath in early spring. Except for one crop with more than 30-cm stubble, stubble removal shortly after seed harvest did not improve seed yield in the following year. On average for plots with and without stubble removal in seven seed crops, forage harvest on 5 September or 1 October reduced seed yield by 9 and 12%, respectively. The reductions were due to smaller inflorescences, probably reflecting lower carbohydrates reserves. In most trials, the highest seed yield, on average 9% above that of the uncut and unburned control, was found after burning in spring. The second experimental series investigated flail-chopping in spring as an alternative to burning, and the effect of delaying either of the two treatments. On average for four trials, burning and flail-chopping before growth initiation increased seed yield by, in turn, 20 and 12% compared with the untreated control. A two-to-three-week delay in fail-chopping had no negative impact, but a two-week delay in burning reduced seed yield back to the uncut/unburned control level. Based on these trials, growers are recommended to burn meadow fescue seed crops in early spring rather than removing stubble and regrowth in autumn. If burning in early spring is not possible, flail-chopping is recommended within two weeks after growth initiation.
Rapport/avhandling – Jordpakking - Konsekvenser for avling og miljø i et endret klima
Trond Børresen
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Forfattere
Oddbjørn Kval-EngstadSammendrag
En rask gjennomgang av hovedeffekter ved spredning av husdyrgjødsel med ulike spredeteknikker, basert på nyere skandinaviske rapporter. Hovedkonklusjoner: - Vanntilsetning til 4-5 % tørrstoff ved slangetilførsel eller korte avstander - Stripespredning med gylle er mest forutsigbart (inkl slepesko) - Nedfelling har best N-potensiale, men innebærer pr dato større usikkerhet enn stripespredning - Vi må vite mer om jordpakkingseffekter !! Last ned pdf av presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Foredraget tar utgangspunkt i IPM - "Intelligent Plant Management" / "Integrated Pest Mangement" og diskuterer hvilke tiltak greenkeeperer og banemestre kan skjøtte sine arealer med minst mulig bruk av plantevernmidler. Overskriftene er: ¨ 1. Man må kjenne sine fiender: De viktigste ugras og sjukdommer i sportgress 2. Rett art og sort 3. En sterk grasplante har lagringsreserver og deler karbohydrater med sine underjordiske venner. 4. Røtter trenger luft 5. Optimal gjødsling
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Rapporten presenterer kartlagt fosforstatus (P-AL) i jord i Vannområde Haldenvassdraget i Akershus/østfold. Statistiske analyser er basert på P-AL-verdi i jordprøver tatt ut i perioden 1990 - 2008. Mesteparten av dataene kommer fra Jorddatabanken ved Bioforsk, mens noe data er samlet inn av landbrukskontorene i fire Haldenvassdragskommuner. Jordprøvene er stedfestet ned på gårds- og bruksnummernivå. Prosentvis dekningsgrad av jordprøvetaking var 65 % i Haldenvassdraget. Variasjonsområdet for de ulike delområdene var 50 til 72 % dekningsgrad. Arealmessig manglet det mest data i delområdet Bjørkelangen. Bare 52 % av jordprøvene som de statistiske analysene og kartene var basert på, var fra 2000-tallet, og 21 % fra 2005 eller senere. P-AL i jord varierte mellom 0 og 71 mg/100 g jord i enkeltprøver, med en middelverdi på 10 mg P-AL/100 g jord for Haldenvassdraget (P-AL-klasse "middels til høyt", eller 8-10 mg/100 g). Delområdene hadde middelverdier mellom 8 og 11 mg/100 g jord. Prøver med P-AL ≥ 11 mg/100 g jord (motsvarer ingen P-gjødsling) utgjorde 29 % i Haldenvassdraget. Iddefjorden hadde størst andel P-AL ≥ 11 mg/100 g jord: 46 %.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Lise Aanensen Hans Jørgen S. Larsen Søren K. Jensen Håvard SteinshamnSammendrag
E vitamin er nødvendig for drøvtyggere for å opprettholde et velfungerende immunsystem, høy reproduksjonsnivå, og god melk- og kjøttkvalitet. Innholdet av antioksidanter i råmelken påvirker absorpsjonen av antistoffer hos nyfødte kalver. Selen innholdet i jord og dermed hjemme dyrket grovfôr kan være fattig på selen. Hvis grovfôret også er fattig på E vitaminet, som samhandler sine biologiske effekter med selen, kan underforsyning lett oppstå. Derfor blir rasjonene til drøvtyggere supplert med syntetisk produsert E vitamin for å sikre tilstrekkelig inntak av E vitamin. Det er imidlertid kjent at syntetisk E vitamin består av 87,5 % molekyler med ikke-naturlig konfigurasjon og som biologiske ikke er like effektiv. Av denne grunn er det viktig å finne alternative naturlige vitamin- og antioksidantkilder som er billig, bærekraftig å utvinne og enkle å håndtere, spesielt med tanke på økologisk husdyrproduksjon, men også for tradisjonell husdyrproduksjon. Det ble derfor gjennomført et forsøk med drektige søyer for å teste tang og naturlig E vitamin som mulige kilder for E vitamintilskudd og deres effekt på dyrehelsen hos søyene og avkommene.