Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Helmer BelboSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric Aspholm Carmen Rizzo Gabriella Caruso Giovanna Maimone Luisa Patrolecco Marco Termine Marco Bertolino Stefania Giannarelli Alessandro Ciro Rappazzo Josef Elster Alessio Lena Maria Papale Tanita Pescatore Jasmin Rauseo Rosamaria Soldano Francesca Spataro Maurizio Azzaro Angelina Lo GiudiceSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sweet cherry fruit in Norway is sold to the domestic market for fresh consumption. Gradually the self-fertile and high yielding cultivar ‘Lapins’ has become dominant and in the 2024 season, cv. Lapins made up 60% of the total sweet cherry volume. The production of sweet cherry in Norway is located around three main packinghouses with minor to no differences in ripening time dependent on the weather conditions of the year. Situations with too much fruit on the market at the same time have been experienced, and fruit with a longer possible distribution time have been demanded from the packinghouses. In postharvest experiments, deliveries to the same packinghouse the same day exposed to exactly the same treatments were compared and differed in fungal decay from less than 5% to 60% after simulated shelf life. The dominating fungal decay was Mucor rot and grey mold. The risk of fungal decay pre- and postharvest on fruit grown in a humid climate (500 to 1700 mm annual precipitation) increases with high humidity under the plastic cover, with fruit-to-fruit contact in clusters, with incidence of non-developing or damaged fruit, and with minimal effect of the plant protection program. In order to improve the market situation in Norway, postharvest treatments alone are probably not enough. A holistic approach is needed through introduction of new cultivars with high yield potential that ripen over a longer period of time and are thoroughly tested in real scale experiments simulating distribution. A major challenge will be how to motivate growers to plant cultivars with potentially less income than possible with the self-fertile, high yielding cv. ‘Lapins’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Skarin Minna Turunen Svein Eilertsen Heidi Rautiainen Tim Horstkotte Camilla Risvoll Anna-Marja Kaddik Tom Lifjell Majken Paulsen Laura Post Sirpa Rasmus Hans Tømmervik Birgitta ÅhmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Randi HesjedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har kommet krav om at økologiske grønnsaker i veksthus skal dyrkes i uavgrensa medium, det vil si uten tett skille til grunnen. Det har ikke vært vanlig i norsk tomat- og agurkproduksjon. I dette prosjektet ble det utført forsøk med dyrking av tomat og agurk i jord iblanda tre ulike typer organisk materiale; kompost, biorest og torv. Avling og plantevekst ble registrert, det samme ble næringsinnhold og biologisk liv i jorda. Det ble også gjort kvalitetsanalyser av fruktene. Avlinga i forsøkene var på høyde med vanlig nivå i økologisk produksjon i avgrensa medium, og nærma seg også avlingsnivåer i konvensjonell produksjon. Resultatene viser at (importert) torv med fordel kan erstattes av lokal produsert biorest eller kompost. God gjødselplanlegging og bruk av flytende næringsløsning gjennom sesongen gjør det mulig å tilføre makro- og mikronæringsstoffer etter plantenes behov. For å kunne sikre god avling over tid er det også viktig å passe på jordkvaliteten og jordhelsa; følge med på jordstrukturen, innholdet av organisk materiale og næringsstoffer og det biologiske livet i jorda. Metodene for å holde kontroll på gjødsling/vanning og jordkvalitet/jordhelse beskrives i rapporten.
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i jordbruket dei siste ti åra i Rogaland og Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk i heile landet. I 2023 var det med totalt 938 bruk, der 100 var frå Rogaland og 56 var frå Agder. I driftsgranskingane er jordbruket i Rogaland og Agder delt inn i to regionar; «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder». I 2023 gjekk jordbruksinntekta ned for alle dei presenterte driftsformene i begge regionane. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta, medan sauebruk i Andre bygder hadde lågast jordbruksinntekt. Nettoinvesteringane auka i Andre bygder medan dei gjekk ned på Jæren, samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder og gjekk ned på Jæren.