Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

Registreringer av vekst og kvalitetsegenskaper ble utført sommeren 1992 i 110 granbestand i Østfold. Av bestandene var 79 av mellomeuropeisk, 21 var av norsk CØ1 og 10 var av ukjent proveniens. De mellomeuropeiske proveniensene var fra fire områder i Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10 og MUR13) og fra ett område i syd-vest Tyskland (FRE9). Bestandene representerer et tilfeldig utvalg av plantefelt fra 1965, fordelt over hele fylket. To eller flere takstflater på 50 m2 ble tilfeldig lagt ut i hvert bestand. Diameter ble målt på alle trær på hver flate. Det ble gjort registreringer i tre klasser av hver av egenskapene:gankvist kvistmengdestammeretthetandre skader. Høyder ble målt på et utvalg av trærne, slik at stående volum kunne estimeres for hvert bestand. Plantefeltene med mellomeuropeisk proveniens har på skogsmark i gjennomsnitt 8,8% høyere volum enn feltene med CØ1. En har derfor ikke fått den betydelige produksjonsøkningen som mange forventet ved planting av slike provenienser. Det er små vekstforskjeller mellom de østerrikske proveniensene, mens FRE9 er noe svakere. Bestandene med mellomeuropeiske provenienser har betydelig mer skader og tekniske feil enn de norske. I gjennomsnitt har 26% av trærne i norske bestand minst én gankvist, mot 58% for de mellomeuropeiske. CØ1 proveniensen er også betydelig bedre for kvistmengde og stammeretthet. Når alle egenskapene sees samlet, kommer CØ1 proveniensen best ut: 30% av trærne kommer i beste klasse og vil gi skurtømmerkvaliteter. I skogbestand med mellomeuropeiske provenienser viser tilsvarende tall at: 6,7% av trærne kommer i beste klasse og det er få trær som vil gi skurtømmerkvaliteter. Kvaliteten på bestand med mellomeuropeiske provenienser er dårligere på tidligere dyrka mark enn på skogsmark. Innenfor hver proveniens er det stor variasjon mellom bestand både for vekst og kvalitetsegenskaper. Konklusjonen fra vurderinger av verdiutviklingen i bestand med dårlig kvalitet er at:de bør avvirkes noe tidligere enn bestand med normal utviklingdet er rent unntaksvis at tynninger kan foretas.

Sammendrag

Root dieback of Picea abies (L) Karst., Norway spruce, seedlings is a serious problem in Scandinavian forest nurseries. We have chosen spruce seedlings infected with a pathogenic Pythium sp. isolate as an experimental system to study the interaction between the roots of a gymnosperm and a pathogen at the protein level. In this infection system, necroses on the hypocotyl and browning of the upper part of the roots appear within 2 days. Within 10 days the seedlings are completely wilted. Low pH soluble PR-proteins from infected and uninfected roots have been resolved on isoelectrofocusing (IEF) gels. Chitinases, chitosanases and β-1,3-glucanases have been detected enzymatically after IEF. Our results show that more than 30 different pathogenesis-related (PR) proteins accumulated in roots after pathogen infection. PR proteins of low and high isoelectric points appeared within 2 days after infection. In uninfected plants, only one acidic protein was detected. Eight different isoforms of chitinases accumulated after pathogen infection. Two acidic chitinases were constitutively expressed, and one of these strongly accumulated following pathogen infection. Three chitosanase activities were observed in infected plants, while no chitosanase activity was detected in uninfected plants. Also, no β-1,3-glucanase activity was observed in uninfected plants. One acidic β-1,3-glucanase was detected in infected roots after the second day of infection. A second acidic β-1,3-glucanase of relatively higher pI was detected on the fourth day. To our knowledge, this is the first report describing the response of gymnosperm roots to pathogen infection at the protein level. For the first time, we show that PR proteins accumulating after pathogen infection also include chitosanases. It can be concluded from our results that although gymnosperms are evolutionarily very distant from angiosperms, in terms of the production of PR proteins the response of gymnosperm roots resembles that observed in angiosperms.