Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1992

Sammendrag

Forest research has been officially organized in Norway for 75 years. The Forest Research Institute of West Norway, now located at Fana, south of Bergen, was established Jan. 1, 1916. This institution was privately financed until July, 1949, when the federal government took over. The Norwegian Forest Research Institute was established at s in 1917 as a government institution. On the occasion of their 50th anniversaries, both these institutions published comprehensive accounts, Reports of the Forest Research Institute of West Norway no. 41 (Bergen 1966) and Reports of the Norwegian Forest Research Institute vol. 24 (Vollebekk 1967), respectively. Those wishing to study more closely the origins and activities of the first 50 years of forest research are referred to these reports. In Nov. 1971, the Norwegian Parliament approved a new organizational system unifying forest research in Norway, to be known as the Norwegian Forest Research Institute. The organizational changes were initiated a year later with the incorporation of the following institutions: the Norwegian Forest Research Institute, the Forest Research Institute of West Norway, and the National Forest Survey. The latter had existed as an independent institution since 1919, and an account of the National Forest Surveys first 50 years was published in 1970. Thus, much of the forest research was established as a unit under common administration. However, a good deal of forest research is also carried out by the Forestry Institutes at the Agricultural University of Norway, partly to support their teaching, and partly in collaboration with the Norwegian Forest Research Institute. A cooperation and division of labor had gradually developed between the Forestry Institutes at the University and the Norwegian Forest Research Institute. This formed the basis for a comprehensive contract between the Agricultural University and the Norwegian Forest Research Institute, which was approved by the Department of Agriculture in 1990. This agreement resulted in the establishment of Skogforsk, which is the present designation for the official scientific and administrative collaboration between the Norwegian Forest Research Institute and the Department of Forestry of the University. The scientific cooperation consists of the personnel of the two institutions being grouped in common departments to carry out research and teaching. The administrative cooperation consists of, among other things, mutual board representation and cooperation in administrative tasks, data services, laboratories, equipment and other facilities. The aim of Skogforsk is to increase societys knowledge about the forest as an ecosystem, as well as about its use, protection and role in the economy and community life. Furthermore, Skogforsk facilitates efficient coordination and effective cooperation, as well as realization of research projects having broader goals than the institutions could have managed alone. The purpose of this special edition of Research paper of Skogforsk is to present important aspects of forest research in Norway during the last 25 years. The subject matter has been selected from a project list which each year includes ab. 120 different research activities. The final scientific reports from these projects are published either in one of the series, Communications of Skogforsk, Research papers of Skogforsk, or Bulletins of Skogforsk, or in another Norwegian or international series. A significant amount of work has been contributed by the individual authors, by the scientific editors, and, not least, by Consultant Birger Halvorsen, who has been responsible for the editing and for arranging the printing. On behalf of NISK I would like to thank everyone who has contributed to the result hereby presented. It is our hope that this publication will give an idea of the width and variety of current forest research in Norway, and that the contents will interest those assigning research tasks, collaborators, the business community, and the members of the public who use the forest and wilderness for recreation.

Sammendrag

Rapporten beskriver sammenhengen mellom viktige næringsstoffer i barnåler og noen viktige jordparametre på faste overvåkingsflater til Overvåkingsprogram for skogskader. Det er funnet signifikante sammenhenger mellom innholdet av flere plantenæringstoffer målt i nåler og i jordas humussjikt. For elementet kalium, et element som ved for lave konsentrasjoner forårsaker gulfarging av nåler, er det ikke en sammenheng mellom jordanalyser og planteanalyser. Kaliummangel er kanskje den mest hyppige årsak til gulfarging i norsk skog. Gulfarging av bar og blad er samtidig et viktig skogskadesymptom. Nåleprøver må derfor tas for å avdekke skogens kaliumstatus. Resultatene viser at jordanalyser ikke kan erstatte planteanalyser for å belyse skogens næringstilstand, og nåleanalyser kan heller ikke erstatte jordanalyser for å belyse skogsjordas tilstand. Ut fra en samlet vurdering ser det ut som elementinnholdet i nest siste nåleårgang best gjenspeiler næringsstatus i jorda. Forholdet mellom siste og nest siste nåleårgangs elementinnhold vil illustrere dynamikken i næringstilstanden.

Sammendrag

Rapporten redegjør for vitalitetsregisteringene 1986-91 på de faste intensive flater i Overvåkingsprogram for skogskader i Norge. Vitalitetsregisteringene er basert på årlige registreringer av blant annet kronetetthet og kronefarge, samt prøver av greiner tatt med fem års mellomrom. Resultatene viser at det er en svak, signifikant nedgang i kronetetthet og en økt gulning på over halvparten av flatene. Forskjeller i tilvekst mellom flatene kunne i stor grad forklares utifra variasjon i bonitet og kronetetthet. Undersøkelser av utvalgte klimatiske parametre indikerte at en inndeling etter klima sannsynligvis vil kunne forklare deler av de regionale forskjeller i kronetetthet. De beste klimatiske parametre var vekstsesongens og sommerens lengde. Ulike parametre ble målt på greiner innsamlet fra 7. og 15. greinkrans, bl.a. grønn lengde, farge og vekt av kvist, mengde sekundærskudd, samt tørrvekt-våtvektsforhold og lengder av skudd. Ingen av de nevnte parametre viste noen korrelasjon til kronetetthet. Kronetetthet var derimot godt korrelert til både toppskuddlengde og tilvekst. Til generelle vitalitetsregistreringer vurderes kronetetthet blant de undersøkte parametre som den beste vitalitetsindikator.

Sammendrag

Formålet med dette arbeidet er å omtale anvendelser av geografiske informasjonssystemer (GIS) innen norsk skogbruk der en antar at teknologien kan gi klare nytteverdier. En ser først og fremst på anvendelser på den enkelte skogeiendom. Arbeidet er i hovedsak basert på litteraturstudier. Det redegjøres for ulike definisjoner av GIS, se kapittel 2, og økonomisk nytteverdi ved anvendelse av GIS omtales (kapittel 3). I kapittel 4 påvises det at nytteverdien av GIS-anvendelser vanligvis øker med graden av utnyttelse av det stedfestede datagrunnlaget utover den rene kartproduksjonen, samt ved gjenbruk og flerbruk av dataene. Ulike potensielle anvendelsesmuligheter av GIS innen skogregistrering, skoglig planlegging og driftsteknisk planlegging omtales i kapittel 5. Det understrekes at mange anvendelser vil være forbeholdt skogbedrifter og organisasjoner som selv har tilgang til et GIS. Når det gjelder anvendelser knyttet til skogregistrering, omfatter disse bl.a. bruk av spesialkart i forbindelse med feltarbeidet. Det påpekes også at GIS vil kunne ha en sentral funksjon i forbindelse med ajourføring av bestandskart og de skoglige dataene, og at GIS vil kunne være et integrerende verktøy mellom ulike datakilder, som tradisjonelle feltregistreringer og f.eks. satellittdata. Skoglig planlegging omfatter operativ (kortsiktig) og strategisk (langsiktig) planlegging. I den operative planleggingen kan GIS være et hensiktsmessig verktøy i årsplanleggingen; som f.eks. ved valg av bestand som skal inngå i årets sluttavvirkning. GIS er også egnet til å identifisere arealer der en ønsker å ta spesielle hensyn i skogbehandlingen, som i kantsoner rundt veier og vassdrag. Strategisk planlegging ved hjelp av GIS betinger en integrasjon mellom et GIS og en EDB-basert modell for langsiktig planlegging. Et slikt integrert verktøy gjør det mulig å innføre romlige restriksjoner i planleggingen, som f.eks. restriksjoner på hogstføringen i kantsoner. Effekten av slike restriksjoner på f.eks. balansekvantum kan beregnes. I forbindelse med den driftstekniske planleggingen drøftes bruk av GIS ved ulike former for arealklassifisering. Det nevnes eksempler på inndeling av terrenget etter tekniske og økonomiske kriterier. Bruk av GIS i forbindelse med veiplanlegging omtales også. GIS kan teknisk sett tenkes å benyttes ved alle de operasjoner som inngår i planleggingsprosessen.De store kostnadene som er knyttet til etableringen av det digitale datagrunnlaget, innebærer imidlertid at det er realistisk å utføre bare enkelte av arbeidsoperasjonene i veiplanleggingen ved hjelp av GIS. Det er antatt at mangel på GIS-kompetanse, behov for utviklingsarbeid og behov for strukturering og reorganisering av eksisterende digitale data i skogbruket er faktorer som kan være begrensende for en økende bruk av GIS i norsk skogbruk.