Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Ivar SamsetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Nilsen John Y. LarssonSammendrag
Formålet med undersøkelsen var å lage et system for bonitering av skogsmark ved hjelp av vegetasjonstype og enkelte egenskaper ved voksestedet. Resultater for gran- og furuskog for Sør- og Østlandet presenteres. Materialet som er bearbeidet består av 456 felt i granskog og 407 felt i furuskog. Feltene ble for det meste subjektivt utlagt langs sektorer fra kysten og innover i landet. En del felt ble også lagt i tilknytning til NIJOS sitt faste rutenett. Feltenes størrelse var ikke fast, men den innbyrdes avstanden mellom overhøydetrærne på stedet var ikke mer enn 10 meter. På hvert felt ble tre overhøydetrær høydemålt og aldersbestemt. Boniteten ble bestemt ut fra aritmetisk gjennomsnitt av brysthøydealder og høyde på disse trærne. I tillegg ble vegetasjonstypen bestemt og forhold som høyde over havet, hellingsgrad, hellingsretning, terrengform, terrengjevnhet, jorddybde, jordart, jordsmonnutvikling og geografisk beliggenhet ble notert. Multippel regresjonsteknikk ble benyttet for å analysere materialet.Boniteten på feltene (avhengig variabel) ble uttrykt ved hjelp av de registrerte egenskapene (uavhengige variabler). To funksjoner ble valgt ut som endelige funksjoner ut fra en god materialtilpasning og enkel registrering av uavhengige variabler. Nomogram for direkte bestemmelse av boniteten ved hjelp av vegetasjonstype, høyde over havet, nordlig bredde, jorddybde og terrengform er framstilt i Fig. 12-13 og 18-19. Boniteringssystemet må betraktes som et hjelpemiddel for å orientere seg om bonitetsnivået. Spesielt på snaumark, i ungskog og i uensaldret, sjiktet og topptynnet skog, vil nytten av systemet være større enn i skog som kan høyde - aldersboniteres. Prøveflater på 100 m2 størrelse kan legges ut i bestand og de aktuelle parametrene registreres på disse. Boniteten kan så bestemmes som et gjennomsnitt av boniteten på flatene. Det understrekes at feilen ved å nytte systemet i enkeltbestand, eller på mindre eiendommer for å anslå bonitet og dermed produksjonsevne, kan bli stor. Det er viktig at systemet brukes med forsiktighet.
Forfattere
Stein MagnesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita Jensen J.I. SvendsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein AustaråSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Alf BakkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnstein Orlund Jarle BerganSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik ChristiansenSammendrag
The defence of Norway spruce against a combined attack of the bark beetle Ips typographus and its associated blue-stain fungi is based upon a) constitutive resin stored in ducts of the bark and sapwood, and b) induced resinosis in reaction zones surrounding the point of infection. Empirically, beetle epidemics are associated with external stresses, drought being a particularly prominent factor. An attempt was made to mechanistically explain the apparent link between drought and infestations, through studying after-effects of drought on the induced defence in stressed trees. In the field, 3-5.5 m tall trees were exposed to artificial drought over three growth seasons to investigate whether this treatment would predispose them to fungal infection in a fourth season when drought was absent. Pre-dawn xylem water potentials down to -1.85 MPa and a considerable foliage depletion were recorded. In the fourth season, the trees were inoculated with Ophiostoma polonicum, a pathogenic associate of Ips typographus. No difference in susceptibility could be seen between drought stressed trees and unstressed controls. Carbohydrate concentrations of foliage and branch bark were slightly enhanced and mineral nutrient concentrations strongly reduced in stressed trees.
Forfattere
Erik NæssetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag