Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1993
Forfattere
Tron Eid Andreas Fitje Sveinung NerstenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mette Goul ThomsenSammendrag
Trærs vitalitet er bestemt årlig på 22 forskningsflater (2500 trær) beliggende i forskjellige deler av landet. De årlige registreringene av kronetetthet og kronefarge viste en signifikant (p<0.05) nedgang i kronetetthet på 14 av flatene siden opprettelsen. For kronefarge var det en økt misfarging på ni av flatene. Variansen i kronetetthet og kronefarge ble undersøkt i forhold til bonitet, alder, middel apriltemperatur og middel julitemperatur (stepwise regression). For kronetetthet kunne 75% av variansen forklares utifra bonitet (60%), april- og julitemperatur (11%) og alder (4%). April- og julitemperatur kunne tilsammen forklare 25% av variansen i kronefarge. En del av restvariansen kan skyldes effektene av luftforurensning. Kronetetthet var korrelert til trærnes femårige radietilvekst, men klart bonitetsavhengig. For den høyeste bonitet (G19) var det en signifikant (p<0.05) lavere tilvekst, absolutt (mm) såvel som relativ (%), med lavere kronetetthet enn for middels og lave boniteter. Tilvekst var for alle tre klassene 1% - 1.5% lavere pr. 1 % lavere kronetetthet. Dette tyder på at en nedgang i kronetetthet også medfører en nedgang i trærnes tilvekst. Femårlige endringer i kronehøyde var ikke signifikant korrelert til endringen i kronetetthet eller til absolutt kronetetthet i 1992, og endringene var generelt små.
Forfattere
Bjørnvald ArnøySammendrag
Rapporten tar for seg resultatene fra 2 gjødslingsforsøk på soligen myr i Vest-Norge. Det er undersøkt hvilken betydning tilførsel av næringsstoffene nitrogen (N), kalium (K), kalsium (Ca), magnesium (Mg), fosfor (P) og mangan (Mn) har hatt for granas høydevekst.Høydeveksten hos gran gjødslet med N, K, Ca, Mg, P, S, B, Mn og Cu (Allsidig startgjødsling = Ast) er sammenlignet med høydeveksten hos gran hvor ett av næringsstoffene N, K, Ca, Mg, P eller Mn er utelatt. Gjødselmengdene i forsøksplanen ble delt på flekkgjødsling ved planting og to breigjødslinger (1969 og 1974), med omtrent like store mengder ved hver breigjødsling. Etter første breigjødsling økte høydeveksten raskt, men allerede etter 3 - 4 år ble det betydelig nedgang i veksten. Årsaken til dette var for små gjødselmengder. Etter ny breigjødsling holdt høydeveksten seg på et akseptabelt nivå i 12 - 13 år. Vekstforløpet fra første breigjødsling til høsten 1990 viser at en i våre forsøk bør ta en tredje breigjødsling 18 - 19 år etter den første. Ved praktisk gjødsling bør en heller bruke større gjødselmengde ved første breigjødsling, og så komme igjen med ny breigjødsling om ca. 20 år. Henholdsvis 27 og 26 vekstsesonger etter planting og flekkgjødsling viser resultatene at høydeveksten hos ugjødslet gran og gran som er gjødslet med Ast minus P er tilnærmet like dårlig. Ved skogplanting på soligene myrer i Vest-Norge må fosfor tilføres ved alle gjødslinger. Kaliummangel ble påvist allerede etter 3 - 5 år. Tilførsel av kalium har ført til betydelig økning i høydeveksten, selv om forskjellen i høydevekst mellom Ast og Ast minus K er signifikant bare i ett forsøk. Kalium må tilføres ved alle gjødslinger på soligene myrer i Vest-Norge. Gjødsling med nitrogen har ikke ført til større høydevekst. Forsøksresultatene indikerer at høydeveksten kan bli god selv om N-innholdet i torva (0-40 cm dyp) er noe lavere enn 2 %. Vanligvis vil det ikke være nødvendig å gjødsle med nitrogenholdig gjødsel på soligene myrer i Vest-Norge. Etter tilførsel av kalsium har høydeveksten økt litt. Vekstforskjellen mellom Ast og Ast minus Ca er imidlertid for liten til at en kan si at kalking er påkrevet. På mer nitrogenfattige soligene myrer kan det likevel være aktuelt med kalking. Der magnesium og mangan er tilført, har grana noe bedre høydevekst enn der disse næringsstoffene er utelatt. Resultatene av høydevekst og kjemiske analyser tyder ikke på at en trenger å tilføre disse to næringsstoffene i granbestand på soligene myrer i Vest-Norge. På Gussiåsmyra tilsvarer middelhøyden ved Ast (1990) en svak bonitet III, og på Osmyra en svak bonitet II etter bonitetskurvene for gran på Vestlandet. I rapporten ser en også på om forskjellene i middelhøyde mellom Ast og de andre forsøksleddene har forandret seg fra 1974 til 1985 og 1990. Dette blir vist ved at middelhøyden for de enkelte forsøksledd angis i prosent av middelhøyden ved Ast.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øystein Dale Leif Kjøstelsen Hans E. AamodtSammendrag
I samarbeid med Oslo kommune skogvesenet ble det vinteren 1992 gjennomført lukkete hogster med Tor 987 S, engreps hogstmaskin i Oslomarka. Forsøket ble gjennomført som et blokkforsøk med flatehogst som kontroll. Resultatene viser at høytynning, gjennomhogst, gruppehogst og skjermstillingshogst lar seg gjennomføre helmekanisert med en akseptabel produksjon og kvalitet i eldre granskog. Økningen i tidsforbruket varierer i forhold til flatehogst. De viktigste produksjonsfaktorer er dimensjonen i uttaket (volum pr. tre) og uttaksprosenten (antall trær) pr. daa under ellers like forhold. Resultatene i dette forsøket viser en redusert produksjon (m3/virketime) på 7,7 og 21,2 prosent for skjermstillingshogst (to blokker), og 24,7 og 36,0 prosent for gjennomhogst (to blokker). Registrerte skader >2 cm2 på gjenstående trær etter hogst og utkjøring varierte fra 10 - 18 prosent for de forskjellige hogstformene. Den høye skadeprosenten skyldes i hovedsak ugunstige driftsforhold, - barmark og regn. For å redusere skadene både på terreng og restbestand er det meget viktig å velge riktig driftstidspunkt, hensiktsmessige maskiner og dyktige maskinførere. I tillegg må det foretas en skikkelig planlegging av hogstene som grunnlag for driftsinstruksen
Forfattere
Per Olav Granheim Finn H. BrækkeSammendrag
Tranmyra er en soligen myr ved Brumunddal i Hedmark som ble grøftet i 1953, deretter gjødslet og kalket i 1954. Med tanke på vekstforhold for skogproduksjon, har dreneringen av feltet vært utilfredsstillende. Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av gjødsling og kalking på vegetasjonen. Dette er verdifull kunnskap som kan nyttes når effektene av en eventuell satsing på vitalitetsgjødsling og kalking mot forsuring av skogsjord skal vurderes. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel A/ha (N-ammoniumnitrat, P-superfosfat og K-kaliumklorid). Gjødslingen gav følgende statistisk signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Gran 11,6% og tresjikt 12,1% høyere dekning, torvull 8,1% høyere dekning, blokkebær 5,7% lavere dekning, furumose 12,5% lavere dekning, filtbjørnemose 11,0% lavere dekning, bunnsjikt (moser og lav) 27,1% lavere dekning. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag: Dvergbjørk fikk gradvis økt dekning med stigende kalkmengder. Forskjellen mellom kontroll og 6 tonn kalk/ha var 8,8%. Tranebær hadde høyest dekning ved 4 tonn kalk/ha. Forskjellen var nesten signifikant (p=0,05) for molte og stormarimjelle. Molte hadde høyest dekning ved NPK-gjødsling, mens stormarimjelle hadde størst dekning ved kalking. Det ble registrert økt artsmangfold ved tilførsel av NPK-gjødsel og kalkmengder fra 4-6 tonn/ha på Tranmyra.
Forfattere
Knut J. Huse Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Jarfjordfjellet, lengst øst i Finnmark, er meget utsatt for forurensning fra russiske nikkelsmelteverk. Blader fra bjørk (Betula pubescens Ehrh.) ble samlet inn fra dette området for å undersøke effekten av forurensningen på innhold og sammensetning av klorofyllet. Varangerbotn, ca. 100 km vest for Jarfjordfjellet, tjente som referanseområde. Klorofyll a/b-forholdet var lavest nærmest utslippsstedene og økte jevnt med økende avstand fra disse. Det var negativ samvariasjon mellom klorofyll a/b-forholdet og innholdet av elementene kobber, nikkel og svovel i bladene. Referanseprøvene hadde en klorofyllsammensetning som svarte til den minst utsatte delen av Jarfjordfjellet. Trærnes plassering i terrenget hadde også betydning for klorofyll a/b-forholdet, antagelig på grunn av at bladenes resistens var avhengig av trærnes tilgang på vann. Det var liten sammenheng mellom forurensningen og klorofyllinnholdet (a+b) på Jarfjordfjellet. Referanseprøvene hadde imidlertid høyere klorofyllinnhold (a+b) enn prøvene fra Jarfjordfjellet. Undersøkelsen gir ikke et entydig bilde av en forurensningseffekt på bjørkeklorofyllet, men det er likevel grunn til å anta at det er en sammenheng mellom den høye forurensningen på Jarfjordfjellet og de lave verdiene av klorofyll a/b-forholdet og klorofyllinnholdet (a+b).
Forfattere
Øystein JohnsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag