Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1992
Forfattere
Dan AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Dag FjeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder BraatheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Vadla Gunnar WilhelmsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Rumohr Blingsmo Arild VeidahlSammendrag
Ved hjelp av et program som bruker dynamisk programmering for å foreta optimal aptering av hele stammer ble det generert et materiale av trær. Trærne hadde høyder fra 10 til 28 meter, og diametere fra 13 til 45 cm. Avsmalningen var bestemt med avsmalningsfunksjoner. Stammene var forutsatt ikke å ha kvalitetsfeil, slik at alt skurtømmer og massevirke var av prima kvalitet, og skillet mellom skur- og massevirke ble bestemt av dimensjon og avsmalning alene. Det ble brukt normerte priser med 100 kr/m3 for basisdimensjonen av skurtømmer. Alternativene for prisspenning mellom masse- og skurvirke som ble beregnet, var 20, 40 og 60 prosent for gran og 40, 60, 80 og 100 prosent for furu. Resultatene fra apteringen ble jevnet ut med funksjoner (Tabell 2, Fig. 1 til 5). De beregnede funksjonene ble testet mot apteringen av et materiale på 451 virkelige grantrær (Tabell 1). I gjennomsnitt for alle trær undervurderte funksjonene verdien med 2 til 5 prosent (Tabell 3). Effekten av at skurstokkene i gjennomsnitt er kortere ved den virkelige apteringen enn ved den teoretiske (Tabell 4), ble drøftet i relasjon til prisforholdet mellom skurstokker av forskjellig lengde (Tabell 5). Virkningen av å regne skurtømmerprisene som bare prosenttillegg, mens de i virkeligheten er avtalt som en kombinasjon av prosent- og kronetillegg ble drøftet i Fig. 7 og ved å sammenligne Fig. 6 og 8. Det ble konkludert med at effekten av kortere skurstokker og bare prosenttillegg hver for seg kunne gi avvik på ± 2 prosent, noe avhengig av trestørrelse. En trend med synkende avvik for pris (Fig. 6 og 8), volum (Fig. 9) og toppdiameter (Fig. 10) med økende høyder, ble forklart med en kuberingsfeil som følge av avvikende avsmalning i forhold til avsmalningsfunksjonene. En slik trend kan en vente å finne for bestand når en sorterer avvikene over høyde. Samlet ble de avvik som tilnærmingene bak prisfunksjonene gir, vurdert som små i forhold til de feil en i praksis må regne med ved bestemmelsen av prisspenning og ekstraordinært massevirke for bestand.
Sammendrag
Stadige tilførsler av langtransporterte luftforurensninger vil kunne føre til en svekkelse av skogen og derigjennom økt omfang av vanlige skader og sykdommer. Arbeidet med diagnostisering av skogskader er derfor styrket gjennom det såkalte brannkorpset, for å kartlegge omfanget av skader og så langt som råd er å finne en årsakssammenheng. Denne rapporten gir hovedresultatene av dette arbeidet i 1991. Det har vært mange tilfeller av gulfarget barmasse, først og fremst på gran. Symptomene har variert, og årsakene er ikke fullstendig klarlagt. Næringsmangel er påvist i flere tilfeller. Klimapåkjenninger, særlig tørke, kan i mange tilfeller ha vært utløsende årsak til disse symptomene. Enkelte steder over hele landet var det klimaskader pga. unormalt høy og vekslende temperatur gjennom vinteren og våren 1990-91. Flere steder var det såkalte frostbelter.Skader ble observert på flere treslag, og på lyng. Almesjuke fikk et betydelig omfang i 1991, noe som trolig har sammenheng med mangelfullt saneringsarbeid. Luftforurensninger kan ha vært predisponerende for noen av skogskadene, men det er ikke mulig å si hvor stor betydning dette kan ha hatt.