Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1993

Sammendrag

I samarbeid med Oslo kommune skogvesenet ble det vinteren 1992 gjennomført lukkete hogster med Tor 987 S, engreps hogstmaskin i Oslomarka. Forsøket ble gjennomført som et blokkforsøk med flatehogst som kontroll. Resultatene viser at høytynning, gjennomhogst, gruppehogst og skjermstillingshogst lar seg gjennomføre helmekanisert med en akseptabel produksjon og kvalitet i eldre granskog. Økningen i tidsforbruket varierer i forhold til flatehogst. De viktigste produksjonsfaktorer er dimensjonen i uttaket (volum pr. tre) og uttaksprosenten (antall trær) pr. daa under ellers like forhold. Resultatene i dette forsøket viser en redusert produksjon (m3/virketime) på 7,7 og 21,2 prosent for skjermstillingshogst (to blokker), og 24,7 og 36,0 prosent for gjennomhogst (to blokker). Registrerte skader >2 cm2 på gjenstående trær etter hogst og utkjøring varierte fra 10 - 18 prosent for de forskjellige hogstformene. Den høye skadeprosenten skyldes i hovedsak ugunstige driftsforhold, - barmark og regn. For å redusere skadene både på terreng og restbestand er det meget viktig å velge riktig driftstidspunkt, hensiktsmessige maskiner og dyktige maskinførere. I tillegg må det foretas en skikkelig planlegging av hogstene som grunnlag for driftsinstruksen

Sammendrag

Tranmyra er en soligen myr ved Brumunddal i Hedmark som ble grøftet i 1953, deretter gjødslet og kalket i 1954. Med tanke på vekstforhold for skogproduksjon, har dreneringen av feltet vært utilfredsstillende. Feltet egner seg godt til å belyse langtidseffekter av gjødsling og kalking på vegetasjonen. Dette er verdifull kunnskap som kan nyttes når effektene av en eventuell satsing på vitalitetsgjødsling og kalking mot forsuring av skogsjord skal vurderes. Kalken som ble tilført i dosene 2, 4 og 6 tonn/ha, var av vanlig jordbrukskvalitet (CaO=50%, dvs. 35,7% Ca). I tillegg ble det på underruter tilført 600 kg fullgjødsel A/ha (N-ammoniumnitrat, P-superfosfat og K-kaliumklorid). Gjødslingen gav følgende statistisk signifikante forskjeller for tre-, felt- og bunnsjikt: Gran 11,6% og tresjikt 12,1% høyere dekning, torvull 8,1% høyere dekning, blokkebær 5,7% lavere dekning, furumose 12,5% lavere dekning, filtbjørnemose 11,0% lavere dekning, bunnsjikt (moser og lav) 27,1% lavere dekning. De ulike kalkdosene gav følgende signifikante utslag: Dvergbjørk fikk gradvis økt dekning med stigende kalkmengder. Forskjellen mellom kontroll og 6 tonn kalk/ha var 8,8%. Tranebær hadde høyest dekning ved 4 tonn kalk/ha. Forskjellen var nesten signifikant (p=0,05) for molte og stormarimjelle. Molte hadde høyest dekning ved NPK-gjødsling, mens stormarimjelle hadde størst dekning ved kalking. Det ble registrert økt artsmangfold ved tilførsel av NPK-gjødsel og kalkmengder fra 4-6 tonn/ha på Tranmyra.

Sammendrag

Jarfjordfjellet, lengst øst i Finnmark, er meget utsatt for forurensning fra russiske nikkelsmelteverk. Blader fra bjørk (Betula pubescens Ehrh.) ble samlet inn fra dette området for å undersøke effekten av forurensningen på innhold og sammensetning av klorofyllet. Varangerbotn, ca. 100 km vest for Jarfjordfjellet, tjente som referanseområde. Klorofyll a/b-forholdet var lavest nærmest utslippsstedene og økte jevnt med økende avstand fra disse. Det var negativ samvariasjon mellom klorofyll a/b-forholdet og innholdet av elementene kobber, nikkel og svovel i bladene. Referanseprøvene hadde en klorofyllsammensetning som svarte til den minst utsatte delen av Jarfjordfjellet. Trærnes plassering i terrenget hadde også betydning for klorofyll a/b-forholdet, antagelig på grunn av at bladenes resistens var avhengig av trærnes tilgang på vann. Det var liten sammenheng mellom forurensningen og klorofyllinnholdet (a+b) på Jarfjordfjellet. Referanseprøvene hadde imidlertid høyere klorofyllinnhold (a+b) enn prøvene fra Jarfjordfjellet. Undersøkelsen gir ikke et entydig bilde av en forurensningseffekt på bjørkeklorofyllet, men det er likevel grunn til å anta at det er en sammenheng mellom den høye forurensningen på Jarfjordfjellet og de lave verdiene av klorofyll a/b-forholdet og klorofyllinnholdet (a+b).

Sammendrag

I et forsøk med maskinell flekkmarkberedning er arbeidskvaliteten undersøkt ved ulik skjermtetthet (Trondheim og Trysil). Arbeidskvaliteten er sammenlignet på snauflater og i skjermstillinger med 17 til 36 trær pr. daa. To kriterier for arbeidskvalitet er anvendt: Arealdekningen av markberedningstamme- og rotskader på gjenstående skjerm. Det ble benyttet både en- og to-rads traktoraggregat og gravemaskinmontert markberedningsutstyr. Forsøket viser at arealdekningen av kranmontert markberedningsutstyr er mindre påvirket av skjermtetthet enn traktormontert. Skader på gjenstående skjermtrær består primært av rotskader. Skadeprosenten er høy og øker med økt skjermtetthet. Resultatene indikerer at den viktigste faktor for skadeprosenten kan være andelen av blottlagt mineraljord

Sammendrag

Fire eldre gjødslingsforsøk i skog er undersøkt med hensyn på vegetasjonssammensetning og næringsforhold. Ruter som er tilført totalt 350-1500 kg N/ha er sammenliknet med ugjødslete ruter. Gjødsling med nitrogen i gran og furuskog har medført økt innslag av artene smyle, blåtopp, engkvein, gråstarr, bringebær, sauetelg og geitrams. Mengden av arter som har økt etter gjødslingen, målt som prosentvis dekning, utgjør en liten del av den totale biomassen av felt- og busksjikt. Av mosene viser krussigd og etasjehusmose lavere dekning på gjødslete ruter. Effekten av gjødslingen øker med økende nitrogen-mengde, men det er først ved store nitrogen-mengder (1500 kg/ha) at gjødslingen fører til omfattende endringer i vegetasjonen. I humus er det lavere konsentrasjoner av utbyttbart Ca, Mg, K og Mn på gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter. Innholdet av nitrogen regnet i prosent av glødetap er høyere på de gjødslete ruter. Det er lavere C/N-forhold samt lavere konsentrasjon av lettløslig P i humus på de gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter. Gjødslingen har ikke medført økt forsuring i humussjiktet målt som pH (H2O) eller utbyttbar aciditet. Det er lavere fosforinnhold og et noe høyere nitrogeninnhold i blåbærblad på de gjødslete ruter sammenliknet med kontrollruter.

Sammendrag

In a field experiment in central Sweden, the vigour of 25-yr-old Scots pines was manipulated by pruning, prior to inoculation with Leptographium wingfieldii and Ophiostoma minus, two blue-stain fungi associated with Tomicus piniperda. Our main purpose was to correlate fungus invasion and host defence reactions with host vigour. Both fungi invaded the inner bark and the sapwood at the points of inoculation. L. wingfieldii caused larger lesions in the bark, but O. minus tended to grow faster in the sapwood. The flow of primary resin was related to tree vigour, whereas carbohydrates present in needles and stem phloem were not. Lesion formation and the content or composition of resin acids in lesions did not differ between fungi or pruning treatments.