Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
H. Lundekvam Gro Hege LudvigsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun Aspmo Jens KøhlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
På fotballbaner i Norge er kroknematode Subanguina radicicola, stuntnematode Tylenchorhynchus dubius, grascystenematode Punctodera punctata, rotsårnematoder Pratylenchus spp. og ringnematoder (fam. Criconematidae) blitt påvist i forbindelse med skader på gras. Nematodangrep er rapportert å kunne gi mer enn 90 % vekstreduksjon på gras. Krypkvein Agrostis stolonifera, engrapp Poa pratensis, tunrapp Poa annua og engelsk raigras Lolium perenne er viktige grasarter som skades sterkt av nematoder. Nematodeangrep kan gjøre plantene mer følsomme for angrep av mikroorganismer, samt slitasje og annet abiotisk stress. De viktigste spredningsveiene for nematoder er maskiner, jord fra åker og idrettsanlegg, og ferdigplen. Forebyggende tiltak er den beste strategien for å unngå smitte av nematoder, inkludert bl. a. hygiene, rent plantemateriale og jorddesinfeksjon. Smittede anlegg kan forhindre videre smittespredning gjennom god hygiene og regulert maskinsamarbeide. Tiltak baseres på jordprøvetaking for nematoder. Kunnskapen om planteparasittære (skadelige) nematoders biologi i graskulturer er viktig for å kunne opprettholde og forbedre kvalitet og herdighet hos ulike typer av gras. Språk: Svensk.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Artikkelen omhandlar ulike tilsettingspreparat av typen bakteriekulturar og finknust mineralmateriale med mogleg verknad på ulike brukseigenskapar for storfegjødsel. Meir lettflytande gjødsel etter prøvde behandlingar tilsvara ei tilsetting av ca 20 liter vatn til 1000 liter gjødsel. Mellom ulike preparat var det liten forskjell for denne eigenskapen. Det er vanskeleg å finne uavhengig dokumentasjon på at produkt av denne typen har ført til endring i kjemisk innhald, reduserte tap av ammoniakk, mindre lukt, betre gjødselverknad, auka tørrstoffavling eller redusert sviskade. Fleire preparat blir marknadsført med slik verknad.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er mange faktorer som påvirker lønnsomheten i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Et viktig poeng er å holde kostnadene på et lavt nivå, og i denne sammenhengen står fôring/oppdrett av ammekua og prisen på grovfôret sentralt. Videre må produksjonens eneste inntektsgrunnlag, kalven, sikres og forvaltes på best mulig måte, slik at vi oppnår én kalv pr. ku og år - med tilfredsstillende avvenningsvekter. I denne artikkelen blir de viktigste områdene som berører produksjonsinntekter omtalt.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er mange faktorer som påvirker lønnsomheten i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Et viktig poeng er å holde kostnadene på et lavt nivå, og i denne sammenhengen står fôring/oppdrett av ammekua og prisen på grovfôret sentralt. Videre må produksjonens eneste inntektsgrunnlag, kalven, sikres og forvaltes på best mulig måte, slik at vi oppnår én kalv pr. ku og år - med tilfredsstillende avvenningsvekter. I denne artikkelen blir de viktigste områdene som berører variable kostnader omtalt.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Artikkelen presenterer bakgrunn og omfang av produksjonsformen, samt kjennetegn og muligheter ved selvrekruterende kjøttproduksjon på storfe.
Forfattere
Rolf Nestby I. Gribbestad R. BjørgumSammendrag
MRI (magnetisk resonansbilde) har potensiale som en objektiv metode for å bestemme frostskade i jordbærkroner.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Innblanding av 20, 40 og 80 m3 /daa med skjellsand og morenejord i brenntorvmyr ga auka avlinger i eit langvarig forsøk på Furenestet fagsenter. Undersøkingar i 94 og 95 viste at tilføring av begge typar materiale, gav noko auka jordtemperatur i veksetida, auka penetrometer motstand og auka infiltrasjon. Det vart i 1995 påvist auka materialtettleik, mindre nyttbart vatn og redusert porevolum ved tilførsel av skjellsand eller undergrunnsjord.