Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Artikkelen omhandlar ulike tilsettingspreparat av typen bakteriekulturar og finknust mineralmateriale med mogleg verknad på ulike brukseigenskapar for storfegjødsel. Meir lettflytande gjødsel etter prøvde behandlingar tilsvara ei tilsetting av ca 20 liter vatn til 1000 liter gjødsel. Mellom ulike preparat var det liten forskjell for denne eigenskapen. Det er vanskeleg å finne uavhengig dokumentasjon på at produkt av denne typen har ført til endring i kjemisk innhald, reduserte tap av ammoniakk, mindre lukt, betre gjødselverknad, auka tørrstoffavling eller redusert sviskade. Fleire preparat blir marknadsført med slik verknad.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er mange faktorer som påvirker lønnsomheten i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Et viktig poeng er å holde kostnadene på et lavt nivå, og i denne sammenhengen står fôring/oppdrett av ammekua og prisen på grovfôret sentralt. Videre må produksjonens eneste inntektsgrunnlag, kalven, sikres og forvaltes på best mulig måte, slik at vi oppnår én kalv pr. ku og år - med tilfredsstillende avvenningsvekter. I denne artikkelen blir de viktigste områdene som berører produksjonsinntekter omtalt.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Det er mange faktorer som påvirker lønnsomheten i selvrekrutterende kjøttproduksjon. Et viktig poeng er å holde kostnadene på et lavt nivå, og i denne sammenhengen står fôring/oppdrett av ammekua og prisen på grovfôret sentralt. Videre må produksjonens eneste inntektsgrunnlag, kalven, sikres og forvaltes på best mulig måte, slik at vi oppnår én kalv pr. ku og år - med tilfredsstillende avvenningsvekter. I denne artikkelen blir de viktigste områdene som berører variable kostnader omtalt.
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
Artikkelen presenterer bakgrunn og omfang av produksjonsformen, samt kjennetegn og muligheter ved selvrekruterende kjøttproduksjon på storfe.
Forfattere
Rolf Nestby I. Gribbestad R. BjørgumSammendrag
MRI (magnetisk resonansbilde) har potensiale som en objektiv metode for å bestemme frostskade i jordbærkroner.
Forfattere
Liv Synnøve Sognnes Samson ØpstadSammendrag
Innblanding av 20, 40 og 80 m3 /daa med skjellsand og morenejord i brenntorvmyr ga auka avlinger i eit langvarig forsøk på Furenestet fagsenter. Undersøkingar i 94 og 95 viste at tilføring av begge typar materiale, gav noko auka jordtemperatur i veksetida, auka penetrometer motstand og auka infiltrasjon. Det vart i 1995 påvist auka materialtettleik, mindre nyttbart vatn og redusert porevolum ved tilførsel av skjellsand eller undergrunnsjord.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O Sandvik Arve Arstein Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kåre Rapp Petter MarumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjekt Grønt-Eksport (nå «Felleskontoret for Grønt-Eksport) ba i 1996 om at Norsk Gartnerforbund opprettet en «rådgivende gruppe for grønnsaksektoren i Norge». Denne gruppen skulle ha som oppgave å bedre samordningen av aktiviteter og bruk av offentlige midler. Gruppen skulle selv sørge for informasjon til næringen om sitt arbeid. Prosjekt Grønt-Eksport mente at en slik gruppe også ville være en viktig brikke i myndighetenes arbeid med å oppfylle de såkalte «EU-kvotene» på grønnsaker. Norsk Gartnerforbund ble valgt til gruppens sekretariat. Det ble vedtatt å bygge gruppens arbeid på en plan for forskning og utviklingsarbeid (FoU). Planteforsk ble bedt om å «føre en slik FoU-plan i pennen», i nært samarbeid med Institutt for Plantefag og Jeløy og omland forsøksring. Denne strategiske planen for forskning og utviklingsarbeid i frilandsgrønnsaker er utarbeidet for "Rådgivende gruppe for frilandsgrønnsaker" av forskningsleder Steinar Dragland i Planteforsk, i samarbeid med professor Gudmund Balvoll, forsøksringleder Tor Anton Guren, produsent Helge Henriksen og Norsk Gartnerforbunds representant Bjørnar Bjelland. Innledningen er skrevet av Bjelland, mens Balvoll har skrevet om «Grønnsakforbruk, Grønnsaker og helse, Utviklingstrekk, Effektivisering og rasjonalisering, Produksjonsområder, Konkurranseevne». Det ble utarbeidet et forslagsskjema som ble formidlet til grønnsakdyrkere og veiledere over hele landet. Det ble utfylt og innsendt 98 slike skjema. Bak flere av disse er det grupper av dyrkere eks. produsentenes kulturklubber og forsøksringer. Forslagene har dannet grunnlaget for utarbeidingen av «prioriterte tiltaksområder» innenfor hvert delmål. Det har vært full enighet i den rådgivende gruppen om det aller meste i planen. Unntaksvise dissenser fra Norges Frukt- og Grønnsakgrossisters Forbund, er etter samråd med gruppens leder og sekretariat, ikke tatt med.