Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1997
Forfattere
Christian Uhlig Tore Sveistrup B Igeland R Lebesbye Svein Erik OlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.S Høstmælingen Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hugh RileySammendrag
The biproduct (algal fibre) which remains after alginate extraction from seaweed contains substantial amounts of plant nutrients, including nitrogen, potassium, sulphur and some phosphorus as well as bases such as sodium, magnesium and calcium. It also contains perlite, which is used to filter out the fibre material. This gives the biproduct a high potential as a physical soil ameliorant, as demonstrated in earlier studies. This study investigated the effects of applying algal fibre at rates of 20 and 40 tonnes DM/ha in spring, on the yield and quality of potatoes and on the nutrient status of the soil at the end of the growing season. Treatments with the use of zero, half-normal and normal rates of mineral compound fertilizer were included on subplots, in order to estimate the fibre"s comparative fertilizer value. The soil used was a relatively fertile gravelly loam, with extremely low moisture holding capacity. The trial was irrigated regularly in dry periods. The weather conditions were characterised by an extremely wet spring, followed by warmer and drier conditions than normal during the remainder of the growing season. The algal fibre had a large, positive effect on the yield of potatoes. In the absence of mineral fertilizer, this amounted to increases in total tuber yield of 30% and 70% with the use of 20 and 40 tonnes DM/ha, respectively.The responses were smaller when mineral fertilizer was used, declining to 7% and 17% at the highest fertilizer level. This suggests that the effect of algal fibre was mainly due to improved nutrient supply. The yield of potatoes of a size suitable for table use (>45 mm) was especially favoured. Assuming that the effect of algal fibre was attributable mainly to its supply of nitrogen, its fertilizer value per tonne of dry matter may be interpolated as being equivalent to the use of 2-2.5 kg N in compound fertiliser. This suggests that about 20% of the nitrogen contained in the algal fibre had become available during the first growing season. Algal fibre had a positive effect on tuber DM concentration when used alone, but had a negative effect when used in conjunction with a high level of mineral fertilizer. The latter effect may be attributed to a delay in maturation due to over-optimum nutrient supply. Despite its high base content, the algal fibre had no effect on the level of the skin disorder "common scab", which is normally associated with high soil pH on light soils. Mineral fertilization, on the other hand, gave an unexpected reduction in its occurrence. The use of algal fibre considerably increased nitrogen concentrations in both haulm and tubers. Effects on other mineral contents were mostly negligible, with the exception of sodium concentration. The latter increased markedly, but this was not thought to reduce their eating quality. Soil reserves of plant-available phosphorus, potassium and calcium at harvest were not affected by the use of algal fibre, whereas that of magnesium increased slightly and that of sodium rose sharply. This led to increased electrical conductivity in the soil. The values measured were nevertheless well below the limit at which plant growth is likely to be impaired. Soil pH increased significantly, by about 0.015 units per tonne DM/ha used. Residual levels of mineralised nitrogen in the soil were increased by both algal fibre and mineral fertilizer. When no fertiizer had been used, the use of 40 tonnes DM/ha of fibre gave an increase of 35 kg N/ha in the topsoil at harvest. When the normal level of mineral fertilizer was used in addition, the figure rose to 66 kg/ha. Such reserves may be utilized by following crops if these are established soon afterwards, but may otherwise be lost through leaching during the winter.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Velkommen til Planteforsks litteraturdatabase Tittel: Rapport fra "XVIII International Grasland Congress", Manitoba og Saskatchewan, Canada 8. - 19. juni 1997, og "International Herbage Seed Production Research Group Workshop", Alberta, Canada 22. - 27. juni 1997 Publikasjonstype: Rapport Serienummer: 28/97 Utgitt: September 1997 Sidetall: 19 sider Forfatter(e): Trygve Aamlid et.al. Utgitt ved: Planteforsk Apelsvoll forskningssenter, avdeling Landvik Pris: NOK 50.- ISBN: 82-479-0032-7 ISSN: 0809-182X Bestilles på tlf: 37 25 77 00 Sammendrag: Den 18. internasjonale grasland-kongressen (IGC) ble arrangert i provinsene Manitoba og Saskachewan i Canada i dagene 8-19.juni 1997. I alt deltok ca 1200 utsendinger fra 84 forskjellige land. Fra Norge deltok forfatterne av denne rapporten. Første del av kongressen (8-12.juni) foregikk i Winnipeg, provinshovedstaden i Manitoba. I dagene 12-14.juni deltok de fleste på en av tre mulige ekskursjoner i Manitoba og Saskatchewan. Siste del av kongressen (16-19.juni) ble avviklet i Saskatoon, en universitetsby i det sentrale Saskatchewan. (provinshovedstaden heter Regina og ligger lenger sør). Foruten de faglige sesjonene var det en rekke utflukter både av faglig og turistmessig karakter. Disse gav en god oversikt over kanadisk landbruk og landbruksforsking. I uka etter IGC arrangerte International Herbage Seed Production Research Group (IHSPRG) en fem dagers workshop i Peace River - området i provinsene Alberta og British Columbia (markert med ellipse i kartet på s. 4). Også her var det både foredag, diskusjoner og ekskursjoner. I alt var det 35 deltakere, deriblant Lars T. Havstad og Ragnar Hillestad fra Norge. Foreliggende rapport gir fakta og personlige inntrykk fra fôrproduksjon, frøproduksjon og landbruksforskning i Canada. Ettersom Canada er et potensielt eksportmarked for norske sorter av gras og engbelgvekster, har vi tatt med et eget avsnitt om testing av norsk sortsmateriale i Canada. Endelig er det gitt korte sammendrag fra de sesjonene og innlegga på kongressen som hadde størst interesse for vårt eget forskingsarbeid og for norske forhold generelt. Forfatterne vil rette en hjertelig takk til de som var med og finansierte Canada-oppholdet. Dette gjelder Astri Frisaks fond og T.L. Johnsens legat (delfinasiering av turen til Trygve S. Aamlid), Cooperative Programme for Crop Genetic Resources Network (delfinansiering av turen til Petter Marum) og ellers våre arbeidsgivere Planteforsk og Det Kgl. Selskap for Norges Vel. Lesere som ønsker kopi av artikler i `Proceedings" eller nærmere informasjon om IGC, IHSPRG eller fôr- og frøproduksjon i Canada, oppfordres til å ta kontakt. Merknad: Ingen
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Prosjektet «N-prognoser og N-rådgivning » har pågått siden 1989 og pågår fortsatt. Delprosjektet i Aust Agder omfatter 50 felt som representerer intensiv jordbruksproduksjon på lett jord. Prosjektet er vesentlig finansiert med tildelinger fra Landbruksdepartementet. Hensikten med prosjektet er å: sikre mest mulig rett N-tilførsel til korn, potet, grønnsaker og grovfor. bygge opp kunnskap for mer presis gjødslingsplanlegging. redusere N-tap og dermed forurensing fra landbruket. hovedmålet er å bedre effekten og utnyttelsen av plantenæringsstoffene. Prosjektet fremskaffer data til bruk i gjødslingsplanlegging. Prosjektet gir også en positiv virkning gjennom en holdningsendring ved nærkontakt med veiledningstjenesten og jordbrukerene. Sammendrag fra delprosjekt i Aust Agder N-gjødlingsnivået ble redusert i løpet prosjektperioden. Dette skyldes mindre gjødsling ved to kulturer samme år. N-min innholdet om høsten var i gjennomsnitt 73 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 46 og 118 kg N-min/ha. N-min innholdet om våren var i gjennomsnitt 33 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 20 og 56 kg N-min/ha. reduksjonen i N-min innholdet fra høst til vår var i gjennomsnitt 40 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom -10 og 87 kg N-min/ha. det ble påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og N-min innhold om våren. Sammenhengen var imidlertid svært liten. det ble også påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. Sammenhengen var imidlertid svært liten for glødetap og nedbør i løpet av november-februar. det ble ikke påvist sammenheng mellom tilført N eller temperatur i løpet av november-februar og N-min om våren eller reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. på grunnlag av N-min målingene i september fant en den best tilpassede N-gjødslingen for vekstene hvitkål og korn/gras med minst overskudd av N-min i jorden etter høsting. metodikken i prosjektet ikke var nøyaktig nok til å fange opp virkninger av ulik forgrøde på N-min innholdet om våren. det er rimelig å forvente sikre forskjeller i behovet for N-gjødsling på grunnlag av N-min målinger om våren også i Aust Agder. Dette vil bidra til en bedre tilpasset N-gjødsling gjennom vekstsesongen. Andre aktuelle tiltak er bruk av fangvekster der dette er mulig.
Forfattere
Nina Opstad A Nes Bjørn Hageberg G Redalen J MelandSammendrag
Våren 1989 sendte Institutt for hagebruk ved Norges landbrukshøgskole ut materiale av to eplesorter og en seleksjon til sju fruktprodusenter i de viktigste fruktdistriktene i Sør-Norge. Sortene som ble testet var "Alkmene" og "Jonamac", og seleksjonen ARX49-18 fra NLH. Som referansesort ble det brukt "Gravenstein". Veksten ble registrert ved å måle stammeomkretsen 30 cm over bakken. "Alkmene" og "Jonamac" hadde den svakeste veksten, "Gravenstein" vokste mest. Blomstermengden varierte mye mellom årene, men samlet var det "Alkmene" som hadde mest blomster. De nye sortene ble høstet ca 2 uker etter "Gravenstein", og lagret i ca 3 måneder. Smaken ble bedømt ved høsting og tre måneder seinere på tre lokaliteter. "Alkmene" fikk høge poeng på alle lokaliteter, "Gravenstein" lave. ARX49-18 ga de høgeste avlingene på nesten alle lokaliteter. "Alkmene" og "Jonamac" ga små avlinger, og hadde de minste fruktene. Med hensyn på fruktfarge hadde ARX49-18 de mest røde fruktene. Fruktfastheten var lav for alle sortene og seleksjonen. "Gravenstein" hadde de mest faste fruktene, og det var lite forskjell mellom de andre. Innholdet av oppløst tørrstoff var høgest i "Alkmene" og "Jonamac", mens "Gravenstein" hadde høgest innhold av titrerbar syre. Sortene og seleksjonen reagerte ulikt på frost i de forskjellige områdene. ARX49-18 overvintret bra alle stedene med unntak av Kise. Resistens mot sjukdom varierte mellom årene. De nye sortene var noen år sterekere mot sjukdom enn "Gravenstein". Men "Alkmene" så ut til å være svak mot Gloeosporium, og de fleste årene var både "Alkmene" og "Jonamac" mer angrepet enn "Gravenstein". Treformen var best hos "Gravenstein". De andre sortene og seleksjonen hadde slengete vekst og tynne, spinkle greiner som var vanskelig å forme. Bare i Sogn hadde ARX49-18 bedre treform enn "Gravenstein". Kvaliteten etter lagring var bedre hos de nye sortene og seleksjonen. Bare i Ullensvang kom de nye sortene dårligere ut, og "Jonamac" var like bra. ARX49-18 viste tendenser til skåld og bløt kuldeskade, men det ble ikke registrert noen angrep av Gloeosporium. "Alkmene" var mottakelig for Gloeosporium. Helhetsinntrykket var de fleste stedene bedre enn for "Gravenstein", men ble satt mye ned for "Alkmene" og "Jonamac" pga liten fruktstørrelse. I Sogn ble ARX49-18 vurdert som bedre eller lik "Gravenstein" for de aller fleste egenskapene alle årene. På grunn av smak og lagringsevne kan de likevel ikke konkurrere med de beste sortene våre.
Forfattere
G.J JonassenSammendrag
Virkningen av ulike såmengder til engsvingelfrøeng ble undersøkt i seks feltforsøk med til sammen 16 årshøstinger på ulike steder i Sørøst-Norge i åra 1971-75. Fire forskjellige såmengder fra 0,5 til 2,0 kg ble prøvd. Det ble ikke påvist signifikante forskjeller mellom ulike såmengder, men i tredje engår var det tendens til størst frøavling ved minste såmengde. I middel for alle såmengder på fire felt som ble høsta i tre engår var gjennomsnittlig frøavling i første, andre og tredje engår henholdsvis 18, 52 og 42 kg pr daa. Den lave frøavlinga i første engår skyldes bruk av dekkvekst i gjenleggsåret.
Forfattere
Steinar Dragland T.H AslaksenSammendrag
I årene 1993-95 ble det ved Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Kise, Nes på Hedmark utført gjødslingsforsøk i peppermynte. De to første årene ble det lagt ut grasdekke på det meste av feltet for å hemme ugrasveksten. Det ble hvert år tilført mineralgjødsel og tørket hønsegjødsel i mengder som tilsvarte 0, 7, 14 og 21 kg N/daa. Bladavlinga ble vanndampdestillert for å bestemme innholdet av eterisk olje og mengden av de viktigste komponentene i oljen. Tørrvekta av blad økte for tilførsel av opp til 21 kg N i begge gjødseltypene, men konsentrasjonen av olje viste en tendens til å minke ved sterkeste gjødsling. Avlinga av eterisk olje var i sum for tre år om lag 25 liter/daa ved bruk av 14 kg N i mineralgjødsel, mens det ble knapt 22 liter/daa ved bruk av tilsvarende N-mengde i hønsegjødsel. Innholdet av mentol var størst ved svak gjødsling. Tilførsel av 14 kg N ga olje med 60% og 63% mentol etter bruk av henholdsvis mineralgjødsel og hønsegjødsel. Mentoninnholdet var tilsvarende 37% og 34%, og var minst ved svak gjødsling. Innholdet av mentofuran varierte mellom 1% og 3%, mens innholdet av mentylacetat varierte lite omkring 1,5%. Det var ingen tydelige virkninger av gjødseltyper eller gjødselmengder på innholdet av disse to stoffene.
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Lars SvensonSammendrag
Prosjekt "Leplanting i Nord-Troms" kom igang i 1991 og ble avsluttet ved utgangen av 1996. Prosjektet har hatt som mål å finne fram til vegetasjon som egner seg til landskaps- og leformål på værharde tettsteder i Nord-Norge (Troms) ved å Prøve forskjellige plantemåter og plantesammensetninger som kan skape et attraktivt og praktisk anvendelig sentrumsmiljø. Prøve plantemateriale på en realistisk måte under nordlige klima- og jordforhold. Behov for eventuell jordforbedring skulle bli vurdert, men plantingene skulle kreve lavest mulig innsats ved etablering og vedlikehold. Gjennom prosjektet skulle en også prøve å få til et samarbeid mellom forskning, forvaltning, veiledning og bruker av kunnskaper og plantemateriale i kommunene. Prosjektet hadde over en seksårs periode (delt i to treårs perioder) en total budsjettramme på kr 1.397.000. Både Troms fylkeskommune, de tre primærkommunene Karlsøy, Nordreisa og Storfjord, Fylkeslandbrukskontoret i Troms og Planteforsk/Holt forskingssenter deltok i finansieringen. Prosjektledelsen lå ved Holt forskningssenter. Det er gjennomført observasjoner i prøveplantinger med i alt 35 arter og herkomster til følgende fire bruksformål på hvert av forsøksstedene i kommunene og ved Holt forskingssenter: trafikk, lek, vindbremsing og vindbremsing med landskapstilpassing. Det ble plantet 6 arter og herkomster av bartrær, 5 av lauvtrær og 24 av lauvfellende busker, til sammen 456 individer på ca 900 m2 areal på hvert sted. Om lag tredjeparten av artene/herkomstene var ikke eller bare i liten grad blitt prøvd tidligere så langt nord. Plantenes etablering, overvintring, sunnhet, tetthet, stammethet og tilvekst ble observert på individnivå hvert år, og plantingene ble gitt tall for leverdi, prydverdi og landskapsverdi etter som prosjektet skred fram. Plantefeltene har hatt noe varierende utvikling gjennom forsøksårene og på de ulike stedene. Årsakene til denne variasjonen kan dels føres tilbake til utsatt planting og ulik etablering i plantingsåret, dels til ulike jordbunns-, fuktighets- og klimaforhold. Ellers vil variasjonene også avspeile ulike krav og tilpasningsmuligheter hos artene/herkomstene.
Forfattere
Gunhild BørtnesSammendrag
Eit femårig skifte med økologisk dyrking av purre, brokkoli, gulrot, aspagesbønne og grøngjødsling vart utført i Leikanger i Sogn og Fjordane i åra 1988-1992/1993. I det same feltet vart det også samanlikna fire metodar for ugrasreinhald: mekanisk, termisk, kombinasjon av mekanisk og termisk ugrasreinhald, og dekking med 3 cm gras/kløverblanding. I middel for fem år var grønsakavlingane 75 % av normalavlingar ved konvensjonell dyrking. Gjødslinga vart gitt om våren, og var sauegjødsel som var kompostert eitt år. Sjølv om det vart brukt noko hønsegjødsel som tilleggsgjødsel, skuldast truleg dei låge avlingane redusert tilgong på nitrogen i løpe av vekstsesongen. I prøvingane med ulike metodar for ugrashandsaming var det nedgong i avling kl 1 i gulrot på ledd dekka med gras/kløverblanding i 1989 og 1990. For purre og aspargesbønne i 1990 gav gras/kløverdekking også klart mindre avling kl 1 enn for ledda med termisk og mekanisk / termisk ugrashandsaming. Teljing av ugrasartar etter ulike metodar for ugrashandsaming synte ikkje klare utslag anna enn låge tal for vassarve (Stellaria media) i 1989 og 1990, og åkersvineblom ( Senecio vulgare) i 1990 og 1992 etter termisk handsaming. Desse artane er kjente for å vera lite varmetolerante. For å få god verknad av dekking med gras mot ugras må laget med dekke vera minst 3 cm tjukt.