Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1995
Forfattere
Jørn-Frode NordbakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.D. Jenssen A-G. Buseth Jens Køhler K. Refsgaard Roger Roseth O.J. Skjelhaugen H. Wekre L. WestlieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sverre SkoklefaldSammendrag
Hensikten med undersøkelsen var å registrere foryngelsesresultatet i frøtrestillinger av furu under varierende forhold, særlig med hensyn til gjenvekstens tetthet og høydeutvikling. En analyse av frøtrærnes diametertilvekst i brysthøyde, før og etter foryngelseshogstene inngår også i undersøkelsen. Undersøkelsen omfatter i alt 16 frøtrestillinger med 7 i lavskog, 3 i røsslyng-blokkebærskog, 5 i bærlyngskog og ett i blåbærskog. Frøtreantallet varierte fra 20-128 pr. ha, og høyde over havet fra 150-850 m. Ni av feltene var markberedte, 1-10 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogstene. Registreringen ble utført 6-24 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Humustykkelsen varierte da fra 2.4-3.4 cm i lavskog, 2.8-4.4 cm i bærlyngskog og 5.7-7.1 cm i røsslyng-blokkebærskog. Blant felter som ikke ble markberedt, hadde det høyestliggende (lavskog, 850 m o.h.) kun 550 planter pr. ha med nullruteprosent 82 ved registreringen 24 vegetasjonsperioder etter foryngelseshogsten. De øvrige, ikke markberedte felt (3 i lavskog, 2 i røsslyng-blokkebærskog og 1 i blåbærskog) lå i klimatisk gunstige områder (150-330 m o.h.). Seks til 16 vegetasjonsperioder etter hogst varierte nullruteprosenten fra 2 til 26 og planteantallet fra 5360 til 26380 pr. ha. Samtlige 5 felt i bærlyngskog (200-540 m o.h.) var markberedt. Fem til 8 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 6 til 18 og planteantallet fra 12480 til 23480 pr. ha. To av disse feltene ble markberedt hhv. 8 og 10 vegetasjonsperioder etter frøtrestillingshogstene. Markberedning i lavskog (320-550 m o.h.) gav dårligst resultat. Seks til 9 vegetasjonsperioder etter markberedning varierte nullruteprosenten fra 49-54 og planteantallet fra 2450 til 4130 pr. ha. Etter hvert vil trolig nullruteprosenten synke, bl.a. fordi gjengroing av markberedningsflekker skjer langsomt på denne vegetasjonstypen. Bartreplantenes høydespredning var stor for samtlige felts vedkommende, antagelig som følge av varierende innslag med forhåndsgjenvekst og flere frøår i foryngelsesperioden, men også fordi planter av samme alder har ulike vekstvilkår. Både økende frøtreantall og stigende høyde over havet reduserer furuplantenes høydevekst, men materialet gav ikke grunnlag for å estimere effekten av disse faktorer. På høytliggende markberedte felter (480-550 m o.h.) var imidlertid høydeveksten svært beskjeden i startfasen på næringsfattig mark (lavskog og røsslyng-blokkebærskog). Plantehøyder på ca. 25-35 cm ble først nådd etter 8 vegetasjonsperioder, selv i glisne frøtrestillinger (26 trær pr. ha). Særlig i lavskog reduseres furuplantenes vekst i frøtrærnes nærmeste omgivelser. Med økende avstand vokste plantene raskere, og høydeforskjellen mellom planter i ulike avstander økte med tiden. Etter foryngelseshogstene økte frøtrærnes årlige diametertilvekst med 100% eller mer i 11 av 16 frøtrestillinger. Selv etter 15-16 år var årlig tilvekst større enn i en 20-årsperiode før hogst.
Forfattere
Richard Frederic Wright Tor Erik Brandrud Anna Clemmensson-Lindell Hans Hultberg O. Janne Kjønaas Filip Moldan Hans Persson Arne StuanesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Richard Frederic Wright J.G.M. Roelofs M. Bredemeier Kai Blanck Andries W. Boxman Bridget A. Emmett Per Gundersen H. Hultberg O. Janne Kjønaas Filip Moldan Albert Tietema N. van Breemen H.F.G. van DijkSammendrag
In large regions of Europe and eastern North America atmospheric deposition of inorganic nitrogen compounds has greatly increased the natural external supply to forest ecosystems. This leads to nitrogen saturation, in which availability of inorganic nitrogen is in excess of biological demand and the ecosystem is unable to retain all incoming nitrogen. The large-scale experiments of the NITREX project (nitrogen saturation experiments) are designed to provide information regarding the patterns and rates of responses of coniferous forest ecosystems to increases in N deposition and the reversibility and recovery of impacted ecosystems following reductions in N deposition. The nitrogen input-output data from the NITREX sites are consistent with the general pattern of nitrogen fluxes from forest ecosystems in Europe. At annual inputs of less than about 10 kg ha-1 year-1, nearly all the nitrogen is retained and outputs are very small. At inputs above about 25 kg ha-1 year-1 outputs are substantial. In the range 10-25 kg ha-1 year-1 these forest ecosystems undergo a transition to nitrogen saturation. The 10 kg ha-1 year-1 apparently represents the minimum threshold for nitrogen saturation.The NITREX experiments indicate that nitrogen outputs respond markedly across the 10-25 kg ha-1 year-1 range of inputs. In contrast, the nutrient concentrations in foliage, a measure of tree response, is delayed by several years. Nitrogen saturation can apparently be induced or reversed within only a few years, at least with respect to the commonly used diagnostic of nitrogen saturation-nitrogen output in leachate or runoff.
Forfattere
Richard F. Wright J.G.M. Roelofs M. Bredemeier K.. Blanck A.W. Boxman Bridget, A. Emmett Per Gundersen Hans Hultberg O. Janne Kjønaas Filip Moldan Albert Tietema Nico Van Breemen H.F.G. van DijkSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Albert Tietema Richard F. Wright K.. Blanck A.W. Boxman M. Bredemeier Bridget A. Emmett Per Gundersen Hans Hultberg O. Janne Kjønaas Filip Moldan J.G.M. Roelofs Patrick Schleppi Arne O. Stuanes Nico Van BreemenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag