Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
To gangers direkte tresking har vært den vanlige metoden for å høste timoteifrø i Norge de siste tiåra. I et storskala feltforsøk i Vestfold i 2009 ble det oppnådd nær like store frøavlinger, og bedre frøkvalitet, på ruter som var tidlig skårlagt (29. juli) ca ei uke før tresking som på ruter som var direkte høstet i to omganger. Beregninger viste at disse to metodene gav best økonomi med tilnærmet lik lønnsomhet. For å hindre dryssing i strengen er det viktig at strengleggingen utføres tidlig. I forsøket ble frøavlingen redusert med 17 % når skårleggingen ble utsatt ei uke, fra 29. juli til 5. august. Vanninnholdet i frøet ved de to skårleggingstidspunktene var henholdsvis 44 og 37 %. Lavest frøavling og dårligst lønnsomhet ble oppnådd på ruter som var tresket en gang 12. august. Vanninnholdet i frøet var da nede i ca 21 % og mye modent frø var allerede drysset før tresking.
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vitalis Wafula Wekesa S. Vidal R.A. Silva E.M.M. Ortega Ingeborg Klingen Italo Delalibera Jr.Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per K. BjørklundSammendrag
På oppdrag frå Bioforsk Nord, er det vegetasjonskartlagt 3,0 km² i Svartfjell i Lenvik kommune. Kartleggingsområdet dekker sentrale deler av geitbeiteområdet til Senja vg. skole, Gibostad. Målsettinga med kartlegginga er å skaffe data om vegetasjon og beiteverdiar for geit. Dette inngår som del av forskningsprosjektet "Kvalitetsmjølk for kvit geitost", eit samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk, UMB, TINE, Norsk sau og geit (NSG) og Nofima Mat. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for vegetasjonskartlegging iM 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og eit avleidd temakart for geitbeite......
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Diffus forurensning fra et nedbørfelt kan komme fra avrenning fra jordbruksarealer, avløp fra spredt bebyggelse, avrenning fra samferdsel og urbane områder, samt avrenning fra deponier og forurenset grunn. Diffus avrenning fra landbruksområder er en av de største kildene til fosforfortilførsel til vannresipienter. Kanaliseringspolitikk, intensivering av jordbruket og fjerning av naturlige rensesystemer har medført en økt erosjon og næringsavrenning fra jordbruksområder. Naturbaserte rensetiltak er med på å redusere avrenning av partikler og næringssalter fra jordbruket. Naturbaserte rensetiltak kan være; vegetasjonssoner, graskledde vannveier- eller stubb i forsenkninger, fangdammer/konstruerte våtmarker og ulike hydrotekniske løsninger. I en tiltaksplan bør en vurdere kombinasjon av ulike tiltak for å oppnå en best mulig rensing.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Vegtistel hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 60-130 cm høy med pålerot. Stengelen er stivt opprett, grov, greinet og grågrønn med tornete vingekanter. Bladene er spredte, nedløpende på stengelen, egg- eller lansettformet, buktfinnet, oftest med delte lapper som ender i en lang, gulaktig torn. Endelappen er lang og jamnt tilspisset. Oversiden har små torner, undersiden ullhår. De purpurrøde blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, få, for det meste i enden av greinene. Forekommer i grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, grøftekanter og avfallsplasser, på tørre steder. Opptrer som ugras mest i eng og beite. Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Vill-lauk tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende på "andre måter", med spredning ved frø, løkknopper og jordløk. Den voksne planten er 30-60 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av en eggformet jordløk, oftest med sideløk, og lange, tynne birøtter. Stengelen er opprett, rund, med bladslirene omkring den nedre halvdelen. Bladene er trådsmale, halvrunde, stripete, hule, i alle fall nederst, og visner tidlig. Blomstene sitter i skjerm med 2 støtteblad av ulik lengde, men begge er lengre enn skjermen. Forekommer på grunt jorddekket berg og tørrbakke, oftest på noe baserik grunn. Blir regnet som ugras i eng og beite først og fremst på grunn av løksmaken som kan overføres til melk og melkeprodukter ved at kyr eter planten. Kan bekjempes i kulturer som kan radsrenses. Er trolig resistent mot de fleste ugrasmidler.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerkvein hører til den biologiske gruppen vinterettårige. Den voksne planten er 30-90 cm høy med trevlerot. Strået er knebøyd ved grunnen eller opprett, glatt og ofte tynt. Bladene er 3-10 mm breie, matte og oftest uten hår på oversiden, svakt skinnende og snaue på undersiden. Blomstene sitter i en topp, 10-25 cm lang, sterkt greinet, åpen, grønn eller rødfiolett, med mange ørsmå småaks ytterst på greiene. Midtaksen i småkset stikker som en brodd over blomsten. Forekommer i dyrket mark, og langs veikanter. Liker sandholdig, sur jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, særlig korn, og da først og fremst i høstkorn. Blir favorisert av ensidig korndyrking, men er ikke særlig vanlig i Norge. Mottiltak: Danske forsøk har vist at vekstskifte mellom høst- og vårkulturer, og bruk av ugrasmidlet jodsulfuron/Hussar OD, har gitt brukbare resultater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkermynte tilhører den biologiske gruppen flerårig vandrende med stengelknoller i jorda. Den voksne planten er 15-40 cm høy. Stengelen er liggende, oppstigende eller opprett, firkantet, greinet, og mer eller mindre håret. Bladene er motsatte, kortstilkete, elliptisk-eggformet, avsmalnende eller avrundet ved basis, grunt sagtagget, oftest lysegrønne, og svakt eller tett håret. Planten har blomstene i atskilte kranser i bladhjørnene. Planten har sterk og oftest god lukt. Formerer og sprer seg med frø og knoller. Forekommer i dyrket mark, langs grøfter, bekker og strender. Opptrer som ugras i åkerkulturer. Mindre vanlig nå enn før. Åkermynte motarbeides ved grøfting, kalking og god jordkultur. Åkermynte er sterk mot alle selektive ugrasmidler. Midler som inneholder fenoksysyrer, vil trolig ha hemmende effekt på veksten dersom de blir sprøytet på relativt store planter.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkersnelle hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med jordstengler. Planten har to slags stengler, fertile og sterile: Den fertile planten er 10-20 cm høy, mens den sterile er 20-40 cm. Den fertile stengelen er opprett, åttekantet med åttetaggete slirer som er grågrønne nederst og mørkebrune øverst, ugreinet og uten klorofyll, med et ca. 2 cm langt sporebærende aks i toppen. Visner tidlig, etter at sporene er vindspredd. Den sterile sommerstengelen er grønn, oppstigende eller opprett, greinet, trinn, og som regel med 12 langsgående ribber. Forekommer på dyrket mark, jernbaneskråninger, veikanter, industriarealer og langs strender. Liker best fuktig, sur sandjord, og leirholdig jord, men vokser også på godt drenert jord. Opptrer som ugras i eng, beite og alle slags åkerkulturer, særlig på vass-sjuk og dårlig stelt jord. Motarbeides med et tett plantedekke, siden åkersnellen har liten evne til å konkurrere med en frodig kulturvekst, og ved grøfting, god jordkultur og sterk gjødsling. Skuddene over jorden kan drepes med ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer (MCPA), men ikke alltid rotsystemet. Best virkning oppnår en ved sprøyting på velutviklete planter i en kultur som skygger godt for nye planter som måtte komme opp.