Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Lars Sandved Dalen Carl Gunnar Fossdal Inger Margrethe Heldal Nina Elisabeth Nagy Praveen Sharma Geir Østreng Anders Lönneborg Øystein JohnsenSammendrag
Plants are sessile and have to adjust to the prevailing environmental conditions of their surroundings. This has led to a development of a great plasticity in gene regulation, morphogenesis, and metabolism. Adaptation and defence strategies involve the activation of genes encoding proteins important in the acclimation or defence towards the different stressors.Some of the molecular responses to biotic and abiotic stress factors such as pathogenic fungi or drought are specific, but it has also been shown that similar genes are acitvated by several stressors.At the Norwegian Forest Research Institute we are currently developing a diagnostic tool using the induction pattern of several selected genes from Norway spruce to use as a fingerprint for different types of biotic and abiotic stress. The ultimate goal of this project is to be able to identify unique mRNA expression patterns specific for different stressors such as heat, cold, drought, pathogens etc.In order to study the induction pattern expressed under biotic and abiotic stress, Norway spruce seedlings grown on glass beads in a phytotron we have treated with drought, a root pathogenic fungi (Rhizoctonia sp.), and a combination of drought and the root fungal pathogen.Physiological measurements of height, weight, ion leakage, gas exchange, and chlorophyll fluorescence are taken troughout the experiment. In addition, we have used light and electron microscopy, and immunolocalization to study structural cell and tissue changes. The results so far show great variance in the expression patterns between treatments and over time.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Rammevilkårene for norske sagbruk avviker på vesentlige punkter fra våre konkurrenter. Knappe innsatsfaktorer skal alltid utnyttes maksimalt. De to knappe faktorer er kapital og råstoff. Det blir en utfordring for våre bruk å utvikle anlegg som er optimalt tilpasset våre vilkår, heller enn å kopiere konkurrentene. Vi må å hente ut maksimal verdi av hver enkelt tømmerstokk. Selvom norsk sagbruksindustri er gjenstand for en kraftig strukturell utvikling på eiersiden, er produksjonsanleggene stort sett uendret. Brukene ligger fortsatt inne i landet og retter seg mot det norske trelastmarkedet. Man sliter med synkende tilgang på råstoff og begrenset tilgang på kapital. Bare et svakt gjenskjær av de radikale endringer som foregår i vårt nærområde rundt Østersjøen kan øynes, endringer som utvilsomt vil påvirke næringen i årene fremover
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor J. JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag