Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Anne Erstad Erik BjerkestrandSammendrag
I år er det 25 år siden det første gang ble bevilget penger til utvalgsarbeid og kontrollert oppformering av grøntanleggsplanter over jordbruksavtalen. Eliteplantestasjonen på Sauherad har store morplantefelt. Videre utvalg skjer i samarbeid mellom Planteforsk, som koordinerer, NLH og eliteplantestasjonen
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Nematodes (roundworms) are microscopic vermiform animals. Most nematodes live in soil or in fresh water and marine sediments. Nematodes (Phylum Nematoda) has experienced more than 600 million years of evolution and form 80% of the multicellular animals on planet earth. The population densities of nematodes often reach several million individuals per m2. Most species are free-living, feeding on microorganisms, microscopic plants and animals. Numerous species, however, are parasites of humans, animals and plants. Nematodes may be beneficial to man as regulators of nutrient cycling or as parasites of insect pests. The study of plant parasitic nematodes, nematology, is a young scientific dicipline. Although, the first plant parasitic nematode, i.e. the wheat seed-gall nematode Anguina tritici, was observed as early as in 1743, nematology as a science did not develop until the second half of the 19th century. The economic impact of nematodes as parasites of agricultural crops was recognised as late as in the 1940:ties, and was a consequence of the increased use of chemicals. The economic loss caused by nematodes to world agriculture may amount to 80 billion US$ annually. Plant parasitic nematodes are of particular importance in tropical and subtropical regions of the world. At present the full importance of these parasites may be much underestimated due to the frequent use of nematicides. However, as a result of future restrictions in the use of chemical treatments against nematodes, the damage caused by these parasites can be expected to increase dramatically. Future successful management of both harmful and beneficial nematodes would require increased knowledge of nematode biology. This can only be achieved by an increased research and education in nematology.
Forfattere
Diverse ForedragsholdereSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Hermod NilsenSammendrag
Rapporten presenterer i tekst, tabeller og figurer resultater fra prøveplantinger med og uten klimafolie til i alt 14 sorter og seleksjoner av jordbær over tre høsteår i Troms. Overvintring, avling, bærstørrelse, tidlighet og motstandskraft mot gråskimmelråte er de viktigste av de omtalte egenskaper hos sortene.
Forfattere
A.S Høstmælingen Tore SveistrupSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 76 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1998 - 1999. Overvintringsskader ble registrert på de samme skiftene våren 1999. Det ble registrert lite vinterskader i Nordland og Troms til tross for en vekslende vinter med en del isdannelse. Dette skyldtes først og fremst en relativt tidlig avtining og gunstige værforhold under avtiningen. I begge fylkene var det færre skadde skifter enn året før. Størst var reduksjonen i Troms. Samtidig var skadeomfanget på de skadde skiftene mindre enn året før. Overvintringsskadene var nesten utelukkende forårsaket av is og vann som hadde samlet seg i forsenkninger i flatt terreng. I Finnmark var det mer skader i 1999 enn i foregående år. På halvparten av skiftene ble det registrert skade. Mye av skadene skyldtes sopp, og frost på avblåste partier. Dette ga på mange skifter en uttynning av enga. Noe is- og vannskader forekom i forsenkningere på flate områder.Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1999 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.
Forfattere
Tore Sveistrup A.S HøstmælingenSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 72 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1997 - 1998. Vinterskader ble registrert på de samme skifter våren 1998. I Nordland og Troms førte vekslende vær med snø og frost og mildvær og regn til betydelig tele og isdannelse i indre strøk alt fra før årsskiftet. I ytre strøk ble det moderat med tele og lite isdannelse. I Finnmark var det ikke så kraftige mildværsperioder at det ble dannet is på overflata.I Nordland og Troms i områdene med is på overflata, ble det kraftige overvintringsskader. Overvintringsskadene var ikke som normalt begrenset til flate partier, men de var også betydelige i hellende terreng da det også der var dannet is. I ytre strøk var det ubetydelig med overvintringsskader. I Finnmark ble det ikke registrert is- og vannskader, men to steder ble det registrert soppskader.I andre halvdel av 90-tallet har overvintringsskader som skyldes is og vann vært størst i indre strøk, mens det i de fleste år er mest hyppig langs kysten. Dette skyldes først og fremst de spesielle klimaforholdene disse vintrene med veksling mellom kraftige mildvær og avtining og kuldeperioder med teledannelse og smeltevann som fryser til is på overflata, oppå telen. Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1998 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.Depth of frost in soil and ice formation on the soil surface was recorded at 72 locations in ley in northern Norway during the winter 1997 - 1998. Winter damage on the vegetation was recorded on the same parcels in spring 1998.In inland areas of the counties Nordland and Troms, changing weather conditions, frost and mild weather gave formation of frost in soil and ice formation on the soil surface from before new year. Along the coast shallow soil frost and little ice on the soil surface was formed. In the county of Finnmark the winter weather was more stable below 0°C, hence ice was not formed on the soil surface.In the areas with ice formation in Nordland and Troms, massive winter damage on the grass occurred, both in flat and sloping areas. Minor winter damage occurred along the coast. In Finnmark no winter damage due to ice and water was recorded, but on two sites winter damage due to fungous was reported.The frequency of winter damage on grassland due to ice and water has increased in inland areas during the second half of the nineties. Normally this type of winter damage occur along the coast. Prognoses about danger for winter damage on grassland was published in the spring 1998 to inform farmers, extension service and authorities.
Sammendrag
Gjødselvirkningen av tre nye slamtyper ble undersøkt i et ettårig feltforsøk med raigras. Slamtypene bestod av hygienisert og stabilisert avløpsslam fra HIAS, kalt biomasse, blandet med ulike mengder oppmalt avispapir. I noen tilfeller ble det også tilsatt et polymer for å øke slammets vannlagringsevne. Slamtypene ble tilført i mengder av 2 og 4 tonn tørrstoff pr. dekar og sammenlignet med like mengder ublandet biomasse, med bruk av 10 kg N pr. dekar i Fullgjødsel™ 21-4-10 og med et ugjødslet kontrolledd. De nye slamtypene gav tilnærmet samme avling som ublandet biomasse. Tilførsel av 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar gav avling omtrent på samme nivå som gjødsling med 10 kg N pr. dekar i Fullgjødsel™ 21-4-10. Plantenes næringsopptak og ettervirkningene av slambruk på en rekke jordkjemiske parametre ble også undersøkt.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Brukt sjampinjongkompost utgjør en verdifull ressurs, som det er ønskelig å finne lønnsomme anvendelser for. Den årlige produksjonen i Norge er stigende, og utgjør flere tusen tonn. Komposten er stabil, hygienisk, relativt ensartet og inneholder betydelige reserver med både makronæringstoffer og en del mikronæringstoffer. Den har et meget lavt innhold av tung-metaller og er derfor egnet både som jordforbedringsmiddel med kvalitetsklasse I, som organisk gjødsel og trolig også som dyrkingsmedium, enten alene eller blandet med andre dyrkingsmedier. Mulige begrensninger kan ligge i høy ledningsevne hos fersk kompost og i den noe særegne lukten som komposten har.Et forsøk ble utført med raigras for å teste kompostens egnethet som dyrkingsmedium. Forsøket viste at fersk soppkompost kan gi en viss veksthemming mens lagret soppkompost gav tilnærmet samme plantevekst som en kommersiell gjødslet veksttorv, med eller uten ekstra gjødseltilskudd. Etter to gangers høsting av raigras var det fortsatt en betydelig mengde med mineral nitrogen tilstede i denne komposttypen, sett i forhold til gjødslet veksttorv. Komposten bør testes ytterligere med andre plantearter før den anbefales generelt for dette bruksområdet. En mulig anvendelse, hvor man trolig kan se bort fra luktproblemet, er dyrking av busker og trær på planteskoler. Kanadiske undersøkelser tyder på et stort potensiale på dette området, til tross for kompostens høye ledningsevne. Både fersk og lagret bark har vist seg å være egnet. Et ettårig feltforsøk med bygg ble utført på morenejord for å sammenligne kompostens virkning som gjødselkilde med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Mengdene som ble brukt i forsøket ble valgt ut fra de som er tillatt brukt av Landbrukstilsynet (10 tonn ferskvekt/dekar, dvs. 4 tonn tørrstoff, pr.10 år). En slik mengde gav det desiderte høyeste avlingsnivået i forsøket, og den beste kornkvaliteten. Avlingsresponsen var lineær opp til bruk av 6 tonn/daa. Sammenlignet med bruk av fullgjødsel hadde komposten en gjødselverdi på ca. 5 kg N pr. tonn tørrstoff. Dessuten ble bare en relativt liten del av det tilførte nitrogenet brukt av plantene første vekstår. Man kan forvente at komposten vil fortsette å frigjøre næringstoffer i flere år. Målinger av mineralisert N om høsten viste likevel relativt små restmengder i jorda, slik at risikoen for utvasking om vinteren syntes å være liten. Dette er i tråd med amerikanske undersøkelser, som har vist at bruk av soppkompost gir mindre utvasking enn kyllinggjødsel. Jordfysiske undersøkelser bekreftet at komposten har en gunstig virkning på flere strukturegenskaper i jorda, så som porevolum, luftkapasitet og vannlagringsevne, når den blir brukt i store nok mengder. For å få maksimalt utbytte av dette, bør komposten brukes på skrinn jord eller på jord som har vært utsatt for sterke påkjenninger, slik som bakkeplanering eller anleggsaktivitet. Det kan imidlertid argumenteres at komposten har en såpass høy nytteverdi at den bør søkes anvendt på andre måter. Av disse er det mest nærliggende å tenke på bruksområder hvor den kan konkurrere med dagens bruk av torvprodukter, som av mange anses som sløsing med en begrenset ressurs. Dette vil kreve undersøkelser for å finne egnete blandinger, samt klarlegge eventuelle behov for tilsetting av enkelte næringstoffer.
Forfattere
Nina HeibergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag