Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet).Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. All datainnlesing og resultatberegning foretas ved Apelsvoll forskingssenter. Omtalte forsøksserie startet opp i 1995 med nyanlegg av plen og grasbakke. Greenfeltet ble ikke etablert før i 1996. Det var forsker Steinar Bø ved Planteforsk Kvithamar som planla og hadde ansvaret for denne forsøksserien fram til februar 1997. Han gikk da over i alders-pensjon og ansvaret for forsøksserien ble overført til Planteforsk Apelsvoll. Sortene som er med i prøvingen er følgelig ferdig testet i 1998. Resultatene fra så-året og 1. plen- og grasbakkeår er tidligere presentert av S. Bø og J. Brønstad, Planteforsk Kvithamar. Resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår (1. plenår for green) og resultatene fra 3. plen- og grasbakkeår (2. plenår for green) er presentert i Planteforsk utredninger henholdsvis nr. 5/98 og 6/99. Plenfeltene ble klippet ned til 3-4 cm og stelt som ordinær plen, og gjødslingen lå på 12-18 kg N pr. daa i fullgjødsel delt på 2-4 gjødslinger. Grasbakkefeltet var et ekstensivt grasareal. Disse feltene ble kun slått en gang midtsommers og eventuelt pusset på høsten. Grasbakkefeltene ble i hovedsak bare gjødslet ved såing, og de andre åra bare når det var nødvendig for å få en viss utvikling på graset, (evt. 0-6 kg N pr. daa i fullgjødsel). Greenfeltet ble klippet ned til 0,5-1,0 cm (lav) og 1,5-2,0 cm (høy) når graset var 1,5 og 3,0 cm høyt. Videre ble det gjennomført svak og sterk gjødsling på greenfeltet fordelt på 5-6 gjødslinger med Fullgjødsel® 18-3-15. Totalt 21 kg N pr. daa for leddet med svak gjødsling og 31 kg N for leddet med sterk gjødsling. Greenfeltet ble også regelmessig vannet. Det ble normalt gjort registreringer i anleggsåret og i de tre følgende åra. De fleste egenskapene ble bedømt etter skalaen 1-9, der 9 har best helhetsinntrykk og farge, størst skuddtetthet, smalest blad, seinest aksskyting (i grasbakke), flest aks (i grasbakke) eller mest biomasse (i grasbakke). Forsøksserien bestod av 6 arter (fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel/ sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp), og 60 sorter, hvorav 38 var under prøving, 19 var målesorter og 3 var utfyllings-/målesorter. Alle arter og sorter er omtalt og råd om godkjenning er foretatt. 21 sorter ble anbefalt godkjent i denne prøvingen
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet).Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. All datainnlesing og resultatberegning foretas ved Apelsvoll forskingssenter. Igangværende forsøksserie startet opp i 1995 med nyanlegg av plen og grasbakke. Greenfeltet ble ikke etablert før i 1996. Sortene som er med i prøvingen er ferdig testet i 1998. Vi presenterer her kun 3. plen- og grasbakkeår og 2. plenår for green. Plenfeltene blir klippet ned til 3-4 cm og stelt som ordinær plen, og gjødslingen ligger på 12-18 kg N pr. daa i fullgjødsel delt på 2-4 gjødslinger. Grasbakkefeltet skal være et ekstensivt grasareal. Disse feltene blir kun slått en gang midtsommers og eventuelt pusset på høsten. Grasbakkefeltene blir i hovedsak bare gjødslet ved såing, og de andre åra bare når det er nødvendig for å få en viss utvikling på graset, (evt. 0-6 kg N pr. daa i fullgjødsel). Greenfeltet blir klippet ned til 0,5-1,0 cm (lav) og 1,5-2,0 cm (høy) når graset er 1,5 og 3,0 cm høyt. Videre gjennomføres det svak og sterk gjødsling på greenfeltet fordelt på 5-6 gjødslinger med Fullgjødsel® 18-3-15. I 1998 var gjødslingen totalt 21 kg N pr. daa for leddet med svak gjødsling og 31 kg N for leddet med sterk gjødsling. Greenfeltet blir også regelmessig vannet. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel/ sauesvingel, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 60 stk..
Forfattere
Steinar Dragland Bernt Robert HansenSammendrag
Denne utredningen er laget på oppdrag fra Fylkesmannen i Hedmark, Landbruksavdelingen. Den beskriver aktuelle produksjons- og foredlingsalternativ, og markedsmuligheter for urter og urteprodukt fra Nord-Østerdal. Det er påpekt viltvoksende og dyrkede arter som det kan være aktuelt å utnytte, og på grunnlag av lokale erfaringer er det gitt opplysninger om avlingsmuligheter. Det er gitt en kort omtale av økonomianalyser med spesiell henvisning til betydningen av størrelsen på arealene. Behov for kompetanse, investeringer, forskning, forsøk og utvikling med tilknytning til regionen, er omtalt. Konklusjonen forteller blant annet at det selv med begrensninger knyttet til klima og kompetanse, bør være mulig å oppnå økonomisk urteproduksjon i Nord-Østerdal. annet/planer/nordøst2
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Resultater av sorter som ikke er ferdig testet i den offisielle verdiprøvingen i fôrvekster. I 1998 var det sorter av følgende arter med i prøvingen: Timotei, engsvingel, hundegras, bladfaks, strandrør, flerårig (engelsk) raigras, rødkløver, hvitkløver, og westervoldsk raigras.
Forfattere
Bjørn MoltebergSammendrag
En lett harving om høsten i enkelte kornområder kan gi mer miljøvennlig drift enn overvintring i stubbåker, etter en samlet vurdering av faktorene erosjon, ugras, halmdekke og avling.
Forfattere
K.J ErstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke LindSammendrag
Voksne søyer og voksne kyr ble fôret enten etter appetitt eller etter norm med førsteslått surfôr slått tidlig (beg. skyting) eller seint (beg. blomstring). Det var store forskjeller i fôropptak og vektendring men ingen forskjell i avdrått mellom de ulike grupper innen hver husdyrrase.
Forfattere
K.J Erstad I.K SteffensenSammendrag
Rapporten tar føre seg verknad av kalking og gjødsling med fosfor og koppar på lyngdominert utmarksbeite ved Gjesdalsstølen i Jølster i perioden 1991-96. Avlingsnivået for beiteplantar gjekk jamnt opp over forsøksåra, og det var tendens til at aukande kalkmengder åleine og moderate kalkmengder i kombinasjon med råfosfat var hovudfaktorar bak dette. Plantesamfunnet ga klar respons på tiltaka. Blåtopp gjekk fram ved å dra nytte av mineralisert nitrogen. Røsslyng gjekk tilbake, krekling og blikkebær var likesæle, blåbær ga negativ respons.