Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
S Myhrene Arnfinn Nes Bjørn Hageberg Rune HagelundSammendrag
Jordbærplanter som blir laget ett år og benyttet året etter har varierende avlingspotensiale. Det er viktig at plantene utvikler flere sidekroner som er store nok til å danne blomsteranlegg. Disse plantene kalles ventebedsplanter som kan gi grunnlag for en programmert bærproduksjon i en utvidet sesong.
Forfattere
Hege Merete Ørpen Trond HofsvangSammendrag
En spørreundersøkelse blant dyrkere av brokkoli, plommer og søtkirsebær som gir en oversikt over viktige skadegjørere i de tre kulturene, om bruk av kjemiske plantevernmidler og om andre ikke-kjemiske planteverntiltak
Forfattere
G Guttormsen T.N UglandSammendrag
Dekking er nødvendig for å oppnå en akseptabel avling av tidlige poteter. I april er temperaturen en minimumsfaktor også under enkel fiberduk, som bare gir ca. halvparten så stor temperaturheving som dobbel dekking eller tett solfangerplast. Ved dyrking av tidligpoteter for høsting sist i juni er det derfor ikke aktuelt å redusere produksjonskostnadene ved å bruke enkel fiberduk i april stedet for dobbeldekking eller vanlig solfangerplast. I mai bør en dekke noen uker med fiberduk, avhengig av værforholdene. De påviste resultater av ulik nitrogengjødsling er i hovedsak i samsvar med tidligere undersøkelser. Resultatene viser at 10-12 kg nitrogen er tilstrekkelig gjødsling ved høsting av ca. to tonn tidligpoteter pr. daa sist i juni.
Forfattere
Anne ErstadSammendrag
Informasjon om grøntanleggsplanter er samlet og tilgjengelig for brukerne i et ekspertsystem drevet av Planteforsk. Veiledning omfatter valg av planter og råd til etablering. Se også vår webside
Forfattere
Anne Erstad Erik BjerkestrandSammendrag
I år er det 25 år siden det første gang ble bevilget penger til utvalgsarbeid og kontrollert oppformering av grøntanleggsplanter over jordbruksavtalen. Eliteplantestasjonen på Sauherad har store morplantefelt. Videre utvalg skjer i samarbeid mellom Planteforsk, som koordinerer, NLH og eliteplantestasjonen
Forfattere
Ricardo Holgado Christer MagnussonSammendrag
Nematodes (roundworms) are microscopic vermiform animals. Most nematodes live in soil or in fresh water and marine sediments. Nematodes (Phylum Nematoda) has experienced more than 600 million years of evolution and form 80% of the multicellular animals on planet earth. The population densities of nematodes often reach several million individuals per m2. Most species are free-living, feeding on microorganisms, microscopic plants and animals. Numerous species, however, are parasites of humans, animals and plants. Nematodes may be beneficial to man as regulators of nutrient cycling or as parasites of insect pests. The study of plant parasitic nematodes, nematology, is a young scientific dicipline. Although, the first plant parasitic nematode, i.e. the wheat seed-gall nematode Anguina tritici, was observed as early as in 1743, nematology as a science did not develop until the second half of the 19th century. The economic impact of nematodes as parasites of agricultural crops was recognised as late as in the 1940:ties, and was a consequence of the increased use of chemicals. The economic loss caused by nematodes to world agriculture may amount to 80 billion US$ annually. Plant parasitic nematodes are of particular importance in tropical and subtropical regions of the world. At present the full importance of these parasites may be much underestimated due to the frequent use of nematicides. However, as a result of future restrictions in the use of chemical treatments against nematodes, the damage caused by these parasites can be expected to increase dramatically. Future successful management of both harmful and beneficial nematodes would require increased knowledge of nematode biology. This can only be achieved by an increased research and education in nematology.
Forfattere
Diverse ForedragsholdereSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen Hermod NilsenSammendrag
Rapporten presenterer i tekst, tabeller og figurer resultater fra prøveplantinger med og uten klimafolie til i alt 14 sorter og seleksjoner av jordbær over tre høsteår i Troms. Overvintring, avling, bærstørrelse, tidlighet og motstandskraft mot gråskimmelråte er de viktigste av de omtalte egenskaper hos sortene.
Forfattere
A.S Høstmælingen Tore SveistrupSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 76 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1998 - 1999. Overvintringsskader ble registrert på de samme skiftene våren 1999. Det ble registrert lite vinterskader i Nordland og Troms til tross for en vekslende vinter med en del isdannelse. Dette skyldtes først og fremst en relativt tidlig avtining og gunstige værforhold under avtiningen. I begge fylkene var det færre skadde skifter enn året før. Størst var reduksjonen i Troms. Samtidig var skadeomfanget på de skadde skiftene mindre enn året før. Overvintringsskadene var nesten utelukkende forårsaket av is og vann som hadde samlet seg i forsenkninger i flatt terreng. I Finnmark var det mer skader i 1999 enn i foregående år. På halvparten av skiftene ble det registrert skade. Mye av skadene skyldtes sopp, og frost på avblåste partier. Dette ga på mange skifter en uttynning av enga. Noe is- og vannskader forekom i forsenkningere på flate områder.Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1999 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.
Forfattere
Tore Sveistrup A.S HøstmælingenSammendrag
Tele- og snødybde og isdannelse på jordoverflata ble registrert på 72 engskifter spredt over hele Nord-Norge gjennom vintersesongen 1997 - 1998. Vinterskader ble registrert på de samme skifter våren 1998. I Nordland og Troms førte vekslende vær med snø og frost og mildvær og regn til betydelig tele og isdannelse i indre strøk alt fra før årsskiftet. I ytre strøk ble det moderat med tele og lite isdannelse. I Finnmark var det ikke så kraftige mildværsperioder at det ble dannet is på overflata.I Nordland og Troms i områdene med is på overflata, ble det kraftige overvintringsskader. Overvintringsskadene var ikke som normalt begrenset til flate partier, men de var også betydelige i hellende terreng da det også der var dannet is. I ytre strøk var det ubetydelig med overvintringsskader. I Finnmark ble det ikke registrert is- og vannskader, men to steder ble det registrert soppskader.I andre halvdel av 90-tallet har overvintringsskader som skyldes is og vann vært størst i indre strøk, mens det i de fleste år er mest hyppig langs kysten. Dette skyldes først og fremst de spesielle klimaforholdene disse vintrene med veksling mellom kraftige mildvær og avtining og kuldeperioder med teledannelse og smeltevann som fryser til is på overflata, oppå telen. Prognoser om farene for overvintringsskader ble sendt ut i fagpresse og massemedia våren 1998 for å informere praktikere, rådgivere og myndigheter.Depth of frost in soil and ice formation on the soil surface was recorded at 72 locations in ley in northern Norway during the winter 1997 - 1998. Winter damage on the vegetation was recorded on the same parcels in spring 1998.In inland areas of the counties Nordland and Troms, changing weather conditions, frost and mild weather gave formation of frost in soil and ice formation on the soil surface from before new year. Along the coast shallow soil frost and little ice on the soil surface was formed. In the county of Finnmark the winter weather was more stable below 0°C, hence ice was not formed on the soil surface.In the areas with ice formation in Nordland and Troms, massive winter damage on the grass occurred, both in flat and sloping areas. Minor winter damage occurred along the coast. In Finnmark no winter damage due to ice and water was recorded, but on two sites winter damage due to fungous was reported.The frequency of winter damage on grassland due to ice and water has increased in inland areas during the second half of the nineties. Normally this type of winter damage occur along the coast. Prognoses about danger for winter damage on grassland was published in the spring 1998 to inform farmers, extension service and authorities.