Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Ricardo Holgado Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Flere arter cystenematoder (rundormer) i slekten Heterodera angriper korn. Den vanligste og kanskje viktigste arten er havrecystenematoden H. avenae (CCN) som har vært kjent i Norge siden 1925. Korndyrkingen i Norge domineres av bygg fulgt av havre og hvete. Hvetearealet har i perioden 1985-1995 økt med 70%. Feltskader av CCN vises som flekker med ujevn vekst, hvilket er særlig tydelig i havre. I tillegg til korn er flere arter av gras også vertsplanter til CCN. Det presenterte arbeidet gir en bakgrunn for problematikken omkring cystenematoder i korn, og rapporterer om utbredelsen av slekten Heterodera i kornfelt i Norge. Resultatene bygger på 218 prøver analysert i perioden 1995-1998. Nematoder i slekten Heterodera er registrert fra Rogaland til en posisjon 65,5oN i Nordland. Havre og hvete viser de høgste forekomstene. Det er notert et økt skadeomfang de senere årene. Tidligere studier har vist at CCN patotype Ha 51 har dominert i Norge. Et økt skadeomfang kan skyldes at resistensen mot Ha 51 ikke er vedlikeholdt i nyere sorter, og at det er en forskyving av patotype-spektret innen CCN. Et økt hveteareal og dyrking av mottakelig korn før havre eller hvete kan også være medvirkende årsaker. Kunnskapen om dagens art- og patotype-spekter blant korncystenematodene i Norge må økes. Det er viktig å kartlegge forekomst av resistens mot cystenematoder i dagens kornsorter, og utvikle strategier for en effektiv bekjempelse.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Fusarium infeksjon, mykotoksininnhold og forekomst av ulike Fusarium-arter ble undersøkt i høsta korn fra fem feltforsøk beliggende på ulike lokaliteter i årene 1994 til 1997. Effekt av ulike former for jordarbeiding, samt effekt av lokalitet, klimatiske faktorer og sprøyting med fungicider ble studert. Infeksjonsnivået av Fusarium varierte betydelig fra år til år og mellom de ulike feltene. Også innholdet av mykotoksiner i kornprøvene varierte mye mellom steder og år. De hyppigst forekommende Fusarium artene i denne studien var: F. avenaceum, F. tricinctum, F. poae og F. culmorum. F. avenaceum dominerte i kornprøver fra felt med fuktige klimatiske forhold som følge av både jordtype og nedbørsfrekvens. F. tricinctum og F. poae var hyppig forekommende i prøver fra felt beliggende på tørrere og varmere lokaliteter. Redusert jordarbeiding (vårpløying, harving, eller direktesåing), førte til signifikant høyere Fusarium infeksjon av kornet sammenlignet med høstpløying i to av de fem feltene. Innholdet av mykotoksinet deoksynivalenol (DON) var generelt lavt, noe som samsvarte med frekvensen av de DON-produserende Fusarium artene F. culmorum og F. graminearum. Ingen systematiske forskjeller ble funnet i DON - innhold mellom de uike jordarbeidingbehandlingene. HT-2 toksin ble funnet i fire av de fem feltene i 1997, det ene året det ble analysert for dette toksinet. Konsekvent høyere innhold ble funnet i korn fra harvede eller direktesådde ruter sammenlignet med pløyde ruter. T-2 toksin ble funnet i de to feltene med høyest innhold av HT-2 toksin. En sterk korrelasjon ble funnet mellom total Fusarium infeksjon i kornet og antall dager med nedbør over 2 mm kombinert med gjennomsnittstemperatur over 12°C i to uker ved kornets blomstringsstadium. Også i perioden før høsting ble det funnet sammenheng mellom nedbør og Fusarium infeksjon i kornet. Nivået av F. avenaceum-infeksjon viste lignende sammenheng med nedbør som total Fusarium infeksjon. Infeksjonsnivået av F. tricinctum korrelerte med nedbør i perioden etter kornets blomstring, mens frekvensen av F. poae. kun korrelerte negativt med nedbør før høsting. Sprøyting med ulike fungicider ved, eller rett før kornets blomstringsstadium, førte til en signifikant økning i total Fusarium infeksjon av kornet.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Seedlings of Phleum pratense L. (timothy) and Betula pubenscens Ehrh. (mountain birch) were grown for 37 or 42 days at all combinations of two CO2 concentrations (350 and 700 mmol mol -1), two O3 concentrations (13 and 59 nmol mol -1 in 8 h day -1 ) two day lengths (17 and 24 h DL) and two levels of supplementary lighting (150 and 210 mmol m -2 s -1 photosynthetic photon flux, PPF) in 16 growth chambers placed in a greenhouse.
Forfattere
Leiv MortensenSammendrag
Seedlings of betula pubenscens Ehrh. (mountain birch) and Phleum pratense L. (timothy) were grown for 42 days under full light or 50% shade in the field at 12º C, and at comparable photosynthetic radiation (PAR) levels in a greeenhouse at 18º C. Plants from the four pretreatments were exposed to 78 nmol mol -1 (ppb) O3 (8 h day -1 ) under two temperatures (15 and 250 C), two relative air humidities (50 and 80% RH) or two CO2 concentrations (400 and 750 mmol mol -1) during 7 days.
Forfattere
V Alm C Busso O.A RognliSammendrag
Meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) is like most forage grasses an outbreeding plant species. Outbreeders are commonly characterised by having selv-incompatibility and severe inbreeding depression, which make the production of inbred lines and DH-lines difficult. Linkage anlysis is more complicated in outbreeders than in inbreeders. Markers may vary in the number of segregating alleles, one or both parents may be heterozygous, markers may be dominant or co-dominant, and usually the linkage phases of marker pairs are unknown (Maliepaard et al. 1997). One way to circumvent these complications is to carry out linkage analysis for each parent separately (Grattepagglia and Sederoff 1994). We have developed RFLP-and AFLP-markers in meadow fescue, and used a full-sib family consisting of approx. 140 progenies from a cross between a genotype from the Norwegian genotype "HF Løken" and a genotype from the Yoguslavian cultivar "B14" to construct preliminary linkage maps for meadow fescue. This paper will illsutrate problems and advantages using full-sib families for construction of molecular linkage maps.
Forfattere
O.A Rognli V Alm C BussoSammendrag
Meadow fescue (Festuca pratensis Huds.) is one of the major fodder grass species of Northern Europe. It is also a very interesting species since hybridize with perennial ryegrass (Lolium perenne L.), the dominating grass species in Europe. There is a great interest in Europe to develop new hybrid cultivars (Festulolium) that combine the high fodder quality of Lolium with the generally higher stress-tolerance of Festuca. This was the background for our interest in developing molecular markers and agenetic linkage map in meadow fescue. These will be essential tools in modern fodder crop breeding.
Forfattere
Svein Eilertsen Ivar Schjelderup Stein MathisenSammendrag
Utilization of abandoned coastal meadows in northern Norway by reindeer (Rangifer tarandus tarandus) were investigated for 25 days in spring 1996 (n=12, 40-57 kg body mass (BM)) and 24 days in 1997 (n=12, 39-61 kg BM). Grass production on grazed and ungrazed meadow was measured both years. Faecal dry matter (DM) production and ruminal in vitro DM digestibility (IVDMD) of selected plants were measured in the reindeer 15-22 days after the grazing experiment started each year. During the grazing period mean ± standard deviation (s) temperature was 8.7, s = 2.8, °C in 1996 and 11.0, s = 3.0, °C in 1997, while temperature the first week was significantly higher in 1997 (P
Forfattere
B Darvas Arild AndersenSammendrag
Andalin DC-25, NeemAzal-F and RH 5849 2 F hindret ikke voksne hunner av havrebladminerflue fra å foreta næringsstikk eller legge egg. Trigard 75 WP og Fk-dimetoat hadde derimot tilfredstillende virkning.
Sammendrag
In five-long term field trials with reduced or no-tillage the grain yield decreased and the weed infestation increased compared to autumn or spring ploughing. Both stubble treatment with glyphosate and post-emergence weed control in the crop were necessary for sufficient weed control and to keep the yield at the same level as for the ploughed plots in these systems. Weather conditions influenced weed emergence and growth of weeds and cereals during the growing season, and thereby the yield depressing effect of the weeds.