Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A Øverli Bjørn Molteberg S. AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
L. Reitan H. Skinnes S. BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Del av bok/rapport – Spragleflekk (Ramularia) - opptreden og betydning i bygg
S. Salamati, L. Reitan
Forfattere
S. Salamati L. ReitanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Nesheim J. BrønstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
S. AbrahamsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Leif RuudSammendrag
På åtte engfelt vart det tilført selenanrika Fullgjødsel 21-3-8 om våren og etter førsteslått. Gjødsla forsynte engvekstane med nok plantetilgjengeleg selen til at innhaldet av mineralet i grovfôret nådde eller kom over norma for innhald av Se i totalfôret på 0,1 ppm. Frå 15 til 30 % av det tilførte selenet vart ført bort med avlinga.
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti BakkenSammendrag
Fôrforsyninga til eit simulert mjølkeproduksjonsbruk frå eit seksårig vekstskifte under omlegging til økologisk drift er evaluert. Vekstskiftet som bestod av bygg i attlegg av eng, treårig eng, kålrot og havre, vart tilført husdyrgjødsel i mengder tilsvarande 0,1 ku per dekar. Energi- (FEm) og proteinforsyning (AAT og PBV) vart evaluert på bakgrunn av gjeldande regelverk frå DEBIO med krav om at minimum 70% av energiforsyninga skal være basert på grovfôr. I fem av seks år vart det produsert nok gras/kløver og kålrot i vekstskiftet til å dekke grovfôrbehovet, gitt eit ytingsnivå à 5000 kg mjølk per ku per år. Avlingane av korn var alle år for små til å dekke det resterande energibehovet, men noko høgare avlingar mot slutten av perioden reduserte energiunderskottet frå 10-15% til 5% siste året. Eit lågt proteininnhald, både i grovfôr og korn gjorde at proteinunderskottet var større enn energiunderskottet. For å auke bærekrafta til det økologiske mjølkeproduksjonsbruket må ein redusere dyretalet (kyr per dekar) og/eller ytingsnivået. Endringar i vekstskiftet og i disponeringa av husdyrgjødsla kunne truleg også hatt positiv innverknad på sjølvforsyningsgraden av energi og protein på mjølkeproduksjonsbruket.