Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Together with Ryfylke forsøksring, Norsk Pyntegrønt applied for funds during the spring of 1998 for examination of stands of subalpine fir in USA and Canada. The application was forwarded based on observations in plantations in Rogaland county and elsewhere in Norway, were high quality trees from provenances in USA and Canada had been reported. The aim of the survey was to work out recommendations for suitable areas for seed collection in subalpine fir in three distinct regions, northeastern Oregon, southwestern Washington and southern British Columbia for Christmas tree production in Norway. The distinct regions includes Umatilla National Forest, Wallowa-Whitman National Forest, Mount Hood National Forest, Gifford Pinchot National Forest, Kamloops Forest District, Vernon Forest District and Salmon Arm Forest District. Within each region seed collection was recommended from one main and one alternative provenance. On the individual tree, 20 parameters with relevance to performance as Christmas trees were recorded, but most weight was devoted to number of whorl branches and occurrence of internodal branches, as these parameters properly express the density of the trees. Some weight was also given to needle morphology and growth. First priory collection is recommended from the provenances Tower Mountain from Umatilla National Forest, Red Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Chuwhels Mountain from Kamloops Forest District in Oregon, Washington and British Columbia, respectively. Alternative provenances are Horse Meadows from Wallowa-Whitman National Forest, Sawtooth Mountain from Gifford Pinchot National Forest and Laurel Lake from Kamloops Forest District, respectively.

Sammendrag

Småplanter av tre bjørkepopulasjonar (Betula pubescens) blei dyrka i veksttorv ved to ulike gjødselnivå, tilsvarande 1 og 10 g N m-2 yr-1 ved 50 og 450 m høgd i det sørlege Noreg. Det var ei sterk opphoping av karbohydrat i røter frå det høgaste feltet, samanlikna med det lågaste. Normal og alternativ (cyanid-resistent) respirasjon blei målt i stengel- og rotsegment og på avskorne bladskiver frå dei tre bjørkepopulasjonane. Den totale og alternative mørkerespirasjonen minka med aukande temperatur i bladskiver og stengelsegment. I rotsegment frå dei same plantene auka derimot totalrespirasjonen med temperaturen. Ved lågt gjødselnivå var det ein viss reduksjon av respirasjonen i skot ved høg temperatur, og det meste av denne var cyanid-resistent, i.e. ikkje kopla til veksten. Den økologiske tydinga av dette er at ved låg temperatur kan auka alternativ respirasjon i blad og stengel føra til redusert vekst. Ved høg temperatur derimot, tyder auka totalrespirasjon i røter på auka absorbsjon av nitrogen i røter, som igjen fører til auka fotosyntesekapasitet, som kan kompensera for karbohydratmangel ved sterk vekst. Den alternative respirasjonen ved lågt næringsnivå og temperatur kan vera ein mekanisme for å unngå vekst ved ugunstige forhold.

Sammendrag

Det er ikke funnet forskjeller mellom maskinell og manuell planting hverken for høydeutvikling eller avgang. Høy frekvens avplanter med døde toppskudd (året 2000) forekom på alle felt og i alle serier. For 1999-serien var det signifikant flere slike toppskudd for manuell planting enn for maskinplantet. Skadeårsaken er ikke klarlagt,hypotese om frostskade synes usannsynlig og en hypotese om drukning - skade på rotsystemet-vil bli undersøkt.

Sammendrag

Fra gjenoppdagelsen av Mendels regler for arv i erter i begynnelsen av det forrige århundret til rett før jul i fjor, da gensekvensen til det første plantegenomet ble ferdig kartlagt, har forskning på planter vært med på å øke forståelsen av mange viktige genetiske og cellulære prosesser. Sekvenseringen av Arabidopsisgenomet har gjort dette uanselige ugresset til kanskje den viktigste planten i verden - når det gjelder genetisk forskning. Flere og flere norske planteforskere har tatt i bruk Arabidopsis - eller vårskrinneblom som den heter på norsk - og i november i år ble det første norske Arabidopsismøtet arrangert.