Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Authors
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild Hommen Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnAbstract
Planteforsk fikk i 2000 fire nye sorter godkjent for opptak på offisiell sortsliste. Dette var en sort i engsvingel (Norild), en sort i engrapp (Knut) og to sorter i kvitkløver (Norstar og Snowy). Parallelt med den offisielle verdiprøvinga for fôravling og fôrkvalitet har Planteforsk testet frøavlsegenskapene til de nye sortene. Forsøkene har vist at av de engsvingelsortene som det avles frø av i Norge er frøavlsegenskapene til den nye sorten Norild på høyde med Fure, og klart bedre enn Salten og Stella. Frøavlen av Norild bør kunne foregå med godt resultat både på Østlandet og Sørlandet. Knut engrapp har både i norske og danske forsøk gitt 30-40 større frøavling enn Ryss. Sammenlikna med Lavang var frøavlinga om lag 70% større i de norske forsøka. Knut har større frøtopper og konkurrerer godt mot ugras i frøenga, men tusenfrøvekta er mindre og frarensing av tunrapp derfor vanskeligere i Knut enn i Ryss. Snowy kvitkløver er noe mer høyvokst og gir 20-25% større frøavling enn Norstar. Begge sorter gir imidlertid lavere frøavling enn den danske sorten Milkanova.
Authors
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenAbstract
Frøavlsegenskapene til fire nye foredlingslinjer av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble i perioden 1997-2001 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de veletablerte norske sortene `Salten" og `Fure" og den nye norske sorten `Norild" (godkjent i 2000). Til sammen ti årshøstinger ble utført i to forsøksfelt på hvert av stedene Landvik (58o21"N) og Apelsvoll (60o42"N). I seks av årsfelta var også den nederlandske sorten `Stella" med som målestokksort. Alle engsvingelsortene/ foredlingslinjene ble etablert med hvete eller bygg som dekkvekst og sådd ut med en såmengde på 0.5 kg/daa. Like etter frøhøsting (i begynnelsen av august) i første og andre engår ble alle sortene/foredlingslinjene gjødslet med enten 3 eller 6 kg N/daa. På rutene med sterkest gjødsling (6 kg N/daa) ble gjenveksten avpusset 10. september (intensiv fôrutnytting), mens svaktgjødsla ruter (3 kg N/daa) ikke ble avpusset om høsten. Den nye norske sorten `Norild" var avlingsmessig på høyde med den beste målestokksorten `Fure", og produserte klart høyere frøavlinger enn `Salten" og `Stella". Av de fire foredlingslinjene var det ingen som oppnådde høyere frøavling enn `Fure" og `Norild". Den beste foredlingslinja, "KvEs 922" ("Munin"), kunne imidlertid ikke signifikant skilles fra `Fure" verken med hensyn til frøavling, antall frøstengler, vekt per frøtopp eller tidlighet. I tillegg til "KvEs 922", hadde "KvEs 921" (Hugin), og, under tvil, "HoEs 1012" tilstrekkelig frøavling til at søknad om sortsgodkjenning kan anbefales. Frøavlingen, for alle sorter sett under ett, var signifikant positivt korrelert med antall generative skudd per m2 (r=0.52), vekt per utreska frøtopp (r=0.14) og tusenfrøvekt (r=0.09). Til sammen forklarte disse karakterene 31% av variasjonen i frøavling. På den sørlige kystlokaliteten Landvik, som har ustabilt snødekke om vinteren, førte avpussing av det isolerende laget av gjenvekst om høsten (10. september) til reduksjon i frøavlingen året etter i alle sorter. Avlingsreduksjonen var større i "KvEs 922", "KvEs 922" og "Fure" enn i de mer herdige nordnorske sortene/foredlingslinjene "Norild" og "HoEs 1012". På innlandslokaliteten Apelsvoll, som har mer stabilt snødekke om vinteren, hadde avpussing om høsten ingen negativ innvirkning på frøavlingen året etter. Både på Landvik og Apelsvoll ble de høyeste tørrstoffavlingene ved slått 10. september oppnådd i den nye sorten `Norild".
Authors
Arve ArsteinAbstract
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Enno er det berre feltet på torvjord på Fureneset som klart viser tydeleg avlingsnedgang som skuldast mangel på kalium. Låge verdiar for kalium i graset og negative K-balansar tyder på at tilleggsgjødsling med kalium vil vere avgjerande for å oppretthalde avlingsmengde på jord som har naturleg lågt innhald av kalium (K-HNO3-verdiar under 30-40). Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet.
Authors
Arve ArsteinAbstract
Etter attleggsår og to engår med gjødslingsforsøk i økologisk engdyrking tyder det på at gjødsling med 3 tonn storfegylle (1,5 tonn blautgjødsel og like mykje vatn) pr daa tilfører for lite kalium til at engavlinga kan bli oppretthalden på eit akseptabelt nivå på sikt. Resultata frå prosjektet viser at K-innhald i grasavlinga kan vere lågare enn det som er funne i eldre norske forsøk. 2,0% kalium i grastørrstoffet er ikkje noko "magisk" grense for å oppretthalde maksimal avling i økologisk engdyrking med avgrensa tilføring av gjødsel. Visuell K-mangel kjem til syne først når innhaldet kryp under 1,5% av grastørrstoffet. Innhaldet av svovel i plantematerialet er svært lågt, og forholdet mellom nitrogen og svovel (N:S) er gjennomgåande høgt. Begge deler tyder på at svovel er ein mangelfaktor.
Authors
D. Eide Arve ArsteinAbstract
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitet enn ein sein slått ved same gjødsling. Tradisjonell intensiv drift utnyttar såleis gjødsla betre enn om ein brukar all gjødsla på ein gong og haustar berre ein slått. Kvaliteten på haustbeitet var god i begge høve, og mineralinnhaldet i graset var høgt nok uansett gjødslingsstyrke. Eit "beite-einslått-beite"-opplegg kan vere aktuelt for dei som ynskjer ei noko mindre arbeidsintensiv drift på garden
Authors
D.O. Eide Arve ArsteinAbstract
To slåttar tekne til normal tid gjev større avling og betre fôrkvalitet enn ein sein slått ved same gjødsling. Tradisjonell intensiv drift utnyttar såleis gjødsla betre enn om ein brukar all gjødsla på ein gong og haustar berre ein slått. Kvaliteten på haustbeitet var god i begge høve, og mineralinnhaldet i graset var høgt nok uansett gjødslingsstyrke. Eit "beite-einslått-beite"-opplegg kan vere aktuelt for dei som ynskjer ei noko mindre arbeidsintensiv drift på garden
Authors
Arild AndersenAbstract
Det var et større biologisk mangfold av minerfluer på økologisk enn på konvensjonelt drevne gårder, og større mangfold ved kanten enn utover i feltene.
Authors
Arild AndersenAbstract
Det ble registrert effekt av redusert jordarbeiding på skade- og nyttedyr i 4-5 feltforsøk over 7 år. Der var tendens til noe mindre havrebladminerflue og bladlus ved redusert jordarbeiding. Trips var korrelert med hektolitervekten. Det var noe mer løpebiller ved redusert jordarbeiding. Den indirekte effekten av jordarbeidingen på nyttefauna og åkersnegl via ugrasfloraen var viktigere enn den direkte mekaniske effekten.
Abstract
Isoproturon is a herbicide which is fairly soluble in water and is considered a risk compound for leaching to surface and ground water. The fungicide metalaxyl is even more water soluble than isoproturon and can be rapidly leached from sandy soil that are low in organic matter. Transformation rates of isoproturon and metalaxyl in a silty clay loam and a sandy loam from Norway have been studied in the laboratory as well as in the field. Production of the metabolites monodesmethyl-isoproturon, didesmethyl-isoproturon and the acid-metabolite of metalaxyl were also monitored.
Abstract
Artikkelen presenterer resultater fra forsøk i 2001 med sorter/linjer av blå søtlupin til frøproduksjon 5 danske tidlige sorter/linjer av blå søtlupin ble prøvd på 4 lokaliteter på Østlandet. Sorten Prima var blant de tidligste i 2001. Generelt var sortene var svært seine. Prima blir prøvd på noen flere lokaliteter i 2002.