Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
M.J. Latkowska Harald Kvaalen M. AppelgrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir I. Vestøl Francis Colin Michel LoubéreSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med utgangspunkt i ein rekneskapsmodell på sektornivå for hushaldsinntekter for jordbrukarhushald drøftar vi i dette notatet enkelte spørsmål som bør/må avklarast før det eventuelt er mogeleg å utvikle prognosemodell for utvikling i slike hushaldsinntekter. Eit spørsmål er om ein kan gå ut frå profittmaksimering eller ein annan målfunksjon. Usikkerheit er eit sterkt argument mot profittmaksimering. Eit anna moment er at jordbrukarhushald er både produsentar og konsumentar. Nyttemaksimering kan vere meir relevant enn profittmaksimering, eventuelt at ein nyttar modellar som forutset båe delar. Det er grunn til å tru at på kort sikt (innafor ein produksjonsperiode) produksjonsopplegg og arbeidsfordeling svært fast. Inntektene blir difor direkte avhengige av eventuelle endringar i prisar og andre eksterne faktorar, som t.d. været. På lengre sikt, men framleis kort sikt i økonomisk meining, er det mogeleg å endre produsert kvantum og arbeidsinnsats i jordbruk og annan aktivitet. I notatet er tre modelltypar drøfta: økonometriske modellar, optimeringsmodellar (kortsiktige) og langsiktige modellar (eventuelt med tidsperspektiv innebygt). Under kortsiktige optimeringsmodellar har ein i hovudsak sett på rekursiv lineær programmering. Hovudvekta i dette notatet er ikkje på langsiktige modellar, så det er i hovudsak dei to første modelltypane som er mest aktuelle. Både økonometriske modellar og rekursiv programmering byggjer på ein føresetnad om at bøndene i framtida reagerer omtrent som dei har gjort i tidlegare år. Spesielt i sektormodellar er det grunn til å ta eksplisitt omsyn til teknologiske endringar. Desse skuldast i stor grad forsking og utvikling utanfor jordbruket, og vert innebygde i innsatsfaktorar til jordbruket. I økonomiar i vekst er det erfaringsmessig sterkare auke i lønsnivå utanfor jordbruket enn i jordbruket. Dette kan delvis oppfattast som ein verknad av teknologisk utvikling i dei enkelte næringar og etterspørselsforhold. På den andre sida har jordbruket mykje langsiktig og spesialisert kapital. Dette kan bidra til at tilpassingane i jordbruket går relativt seint, at eventuelle overskotsproblem er vanskeleg å få slutt på, og at inntektsnivået (faktorinntekta) er relativt lågt. I dette arbeidet har vi ikkje forsøkt å kvantifisere modellen.
Forfattere
Sverre KobroSammendrag
Omtale av insekter fanget med Malaisetelt på Langåra
Forfattere
Torstein KvammeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Christiansen Richard HorntvedtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Gir en oversikt over integret plantevern i den nye handlingsplanen om redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (1998-2002). Dagens situasjon vedr. bruk av kjemiske plantevernmidler i potet og mulige tiltak for en reduksjon av disse er omtalt.
Forfattere
Svein Solberg Knut Breivik Nicholas Clarke Tone Groeggen Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag