Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1998
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Petter Nilsen Odd Eilertsen Jon Anders Frank Atle Hindar Ingvald RøsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne undersøkelsen er en del lam fra forskjellige sauebuskaper i ulike deler av landet blitt veid flere ganger i perioden fra fødsel til utslipp på utmarksbeite om våren. I tillegg er de blitt veid da de kom tilbake fra utmarksbeite om høsten. Formålet med denne undersøkelsen har vært å finne ut noe om hvordan beite på innmarksbeite om våren påvirker vekta til lammene når disse kommer tilbake fra utmarksbeite om høsten. Til sammen kom 961 av de lammene som var med i undersøkelsen, ned fra utmarksbeite om høsten. I gjennomsnitt ble de 961 lammene sluppet på innmarksbeite om våren da de var 19 dager gamle. Lammene kom på utmarksbeite ved en alder på 40 dager og de ble veid i gjennomsnitt om høsten da de var 148 dager gamle. I gjennomsnitt hadde lammene en vektøkning på 0,322 kg pr. dag på innmarksbeite. På utmarksbeite hadde lammene en vektøkning pr. dag på 0,264 kg. Gjennomsnittslammet veide 45,34 kg ved 148 dagers alder på høsten. Bak disse gjennomsnittstallene ligger det store variasjoner både mellom de enkelte lam og mellom de forskjellige sauebrukene. Tilveksten pr. dag på innmarksbeite varierer fra 0,182 kg til 0,396 kg for de enkelte bruk. Høstvekten for lammene på de ulike sauebrukene varierer fra 34,46 kg til 53,38 kg. På grunnlag av vektregistreringer for de 961 lammene er det gjort en enkel regresjonsanalyse for å undersøke i hvilken grad vektøkningen om våren påvirker høstvekta. Tallene fra denne analysen viser at forskjellen i høstvekt er større enn en eventuell forskjell i tilvekst på innmarksbeite om våren. En forskjell i tilvekst på 2,1 kg i innmarksbeiteperioden (0,100 kg pr. dag) gir en forskjell i høstvekt på 4 kg. Høstvekta til lammene påvirkes av mange faktorer. I denne undersøkelsen har vi forsøkt å finne ut noe om hva innmarksbeitet betyr for lammevektene. Avl, sauerase, fôring og stell av sauene og antall lam pr. søye er faktorer som sikkert også påvirker høstvekta til lammene. I gjennomsnitt går lammene 108 dager på utmarksbeite. Det sier seg derfor selv at kvaliteten på dette beitet har en god del å si. På et bruk var høstvekta 53,38 kg og tilveksten om våren 0,305 kg pr. dag, mens tilsvarende tall for et annet bruk var 40,37 kg og 0,377 kg pr. dag. En god del av forskjellen mellom disse to brukene, må nok tilskrives ulik kvalitet på utmarksbeitet.
Forfattere
Anna Martha ElgersmaSammendrag
Data fra Landsskogtakseringen og Programmet Overvåking Skogens Sunnhetstilstand er evaluert for å se på trender i sammenhengen mellom skogtyper i produktiv barskog, bonitet og jordkjemi i humussjiktet på podsoler innenfor ulike makro-klima regioner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G GuttormsenSammendrag
Sammenligning av gjødslingsprogrammene BDS (Braathes Data Service), PlantePlan og SkiftePlan med de versjoner som forelå ved årsskiftet 1997-98, viste at BDS generelt tilrådde mer gjødsel enn PlantePlan og SkiftePlan, som i hovedsak var svært like. Programmene viste imidlertid forskjeller ved beregning av bl. a. gjødslingsbehov for ulike jordtyper og gjødselverdien i husdyrgjødsel. Sammenlignet med BDS og PlantePlan kalkulerte SkiftePlan med lavere gjødselvirkning av husdyrgjødsel både for nitrogen, fosfor og kalium. Disse gjødslingsprogrammene representerer et steg i en utvikling. En viktig utfordring i den videre utvikling blir å tilrettelegge for bruk av klimadata på døgnbasis ved beregning av gjødslingsbehov. Informasjon om klimaet er ikke bare viktig for vekstsesongen. Temperatur og nedbør gjennom vinterhalvåret bestemme i stor grad forgrødeeffekten etter veksten året før. Ny kunnskap fra utførte gjødslingsforsøk vil etterhvert kunne legges inn og forbedre programmene. Datamaskinen, som ikke glemmer hva tidligere forsøk har vist, gjør det mulig å kombinere gammel og ny informasjon i et strukturert og oppdatert kunnskapsbilde for praktisk bruk ved gjødsling. Det er derfor rimelig å anta at modeller for beregning av gjødslingsbehov etterhvert vil erstatte de mange feltforsøk bl.a. fordi informasjonen blir sikrere og billigere enn ved tradisjonelle gjødslingsforsøk.
Forfattere
A. HovdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag