Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
A. Kinnunen P. PulkkinenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P.K. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjektet har hatt som formål å kartlegge i hvilken grad utenlandske treslag samt gran sprer seg i områder med treslagsskifte eller i skogreisningsstrøk. Størst spredningsintensitet målt som antall planter per dekar, ble funnet for treslagene nobeledelgran, hemlokk, europeisk lerk, sitkagran, sibirsk edelgran. Lengste spredningsavstand fra morbestand ble funnet for sibirsk edelgran med 100 meter, for lerk og sitka var lengste spredningsavstand 80 meter. Spredningsintensitet for sitkagran i Nord-Norge var langt lavere enn det som ble funnet i Hordaland og Vest-Agder/Rogaland. For vanlig gran i Hordaland var det en tendens til mindre spredning i ytre strøk enn i indre strøk. Generelt var spredning av vanlig gran langt svakere enn for sitkagran, lengste spredningsavstand som ble funnet for vanlig gran var 75 meter. I ytre strøk i Nordland ble det registrert lite foryngelse av vanlig gran. Registreringer av kontortafuru viser at treslaget har liten spredningsintensitet og spredningsavstand. Generelt var foryngelsen av de mest spredningsvillige treslaga avhengig av såring av humusdekke, vegetasjonstype, beliggenhet av mulige foryngelsesarealer i forhold til fremherskende vindretning samt morbestandets alder og høyde. For sitkagran ble det funnet liten spredning til kystlynghei, mens spredning til tørrere kulturpåvirka voksesteder kunne være betydelig. I enkelte tilfeller var det problem å plante vanlig gran fordi den naturlige foryngelsen av sitkagran tok over. Resultatene fra prosjektet gir innspill til framtidig forvaltning av utenlandske treslag. Framtidig forskning bør rettes mot økologiske konsekvenser av utenlandske treslag samt skogshistoriske undersøkelser av de eldste kjente utplantinger av slike.
Forfattere
Per GårdenSammendrag
Været i 1998/99 har vårt bra med en tørr og varm sommer som var langt over gjennomsnittet for distriktet både når det gjelder temperatur og nedbør. Vinteren var mer en normalvinter.Når det gjelder vekstfordelingen i 1998 var det mer eng i forhold til foregående år, dette skyldes nok i hovedsak overvintringssakdene i 1996 som førte til at mye eng måtte etableres på nytt, og det er dermed mye ny eng i feltet. Det ser nå ut til at det begynner å kom tilbake til det nivået som var før 1996 med forholdet mellom eng og andre vekster. Jordbehandlingen viser at det i 1998/99 stort sett var jordarbeiding på våren med litt om høsten, det har vært noe mindre jordarbeidingen 1998 enn snittet for de tidligere årene. Gjødseltildelingen, for hele arealet har det vært tildelt noe mer N/P/K enn de tidligere årene ( 2,5 kg/daa). Husdyrgjødselpredningen har vært stort sett som de tidligere årene med 2/3 i vekstsesongen og 1/3 om høsten/vinteren. Bruken av plantevernmidler, de har ikke vært brukt plantevernmidler i nedbørsfeltet i 1998/99. Avrenningen har vært mindre enn de tidligere årene og det kan skyldes at det drenerte myrområdet som bekken starter i nå har begynt å tømmes for vann slik at det vi ser nå er mer normale avrenning for feltet. Om det er dette som er tilfelle gjenstår å se, men vi vil kunne si noe mer når vi får en sesong til å sammenligne med. Tap av næringsstoffer, det har totalt blidt tatt ut 27 blandbrøver i perioden 1998/99. Tapet av næringsstoffer har vært mindre enn tidligere år og det kan nok skyldes den tørre sommeren med lite avrenning spesielt i perioder ved spredning av gjødsel. Tapet av Total-nitrogen er ca 600 g/daa mindre enn gjennomsnittet for de tidligere årene og tapet av Total-fosfor ca 170 g/daa mindre enn tidligere gjennomsnitt. Tapet av suspendert tørrstoff pr.daa er ca 50% av tidligere år. Funn av plantevernmidler, det har ikke vært tatt ut prøver for analyse av plantevernmidler.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H.B GjærumSammendrag
Five Carex rust species, four of which Uredo spp. nov., one new for African host
Forfattere
Bjørn ØklandSammendrag
Information about larval ecology is fundamental in entomological research; however, in many insect species the larval habitat is still unknown. In the present project, Diptera insects were reared from various microhabitats and substrates of coniferous and deciduous forests of southern Norway. The material included 54 species that have not been reared earlier and 213 new species-microhabitat relationships. Many new records were found in dead wood of common tree species, such as Picea abies, Populus tremula and Fraxinus excelsior. Microhabitats associated with the root zone of windfelled trees showed the highest number of new species-microhabitat relationships.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar Dragland Morten MunkebySammendrag
Denne litteraturoversikten er laget i forbindelse med at EU har vedtatt en forordning om maksimalgrenser for nitrat i salat og spinat. Det finnes flere salattyper, men forordningen gjelder bare hagesalat. Oversikten viser hvordan næringstilgang, lysforhold, temperatur, karbondioksyd, tørke, utviklingsstadium, behandling og oppbevaring etter høsting, kan påvirke konsentrasjonen av nitrat i plantene. Det blir påpekt at forskjellige analysemetoder vil gi forskjellige resultater når det gjelder nitratinnhold. Til slutt er det gitt en konklusjon som retter seg mot de som dyrker salat og spinat.