Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2000

Sammendrag

En undersøkelse ved Norsk institutt for skogforskning (NISK) i Bergen har vist at det er gode gevinster å hente ved å bruke plantasjefrø etter krysninger fremfor å bruke vanlig handelsfrø til dyrking av juletrær. Plantemateriale fra helsøsken og halvsøsken i vanlig gran (Picea abies) er et betydelig fremskritt i forhold til bruk av klimaraser (provenienser) som tidligere er nyttet i denne produksjonen. NISK og Skogfrøverket på Hamar kan nå fremskaffe et plantemateriale som har gode juletrekvaliteter. Plantematerialet stammer fra både halvsøsken og helsøsken. Denne artikkelen vil presentere noen resultater fra to avkomforsøk med 100 kontrollerte parkrysninger med anbefalinger og bruksområde for disse krysningene.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver forekomst og produksjon av beiteplanter i vegetasjonstyper i barskog. Den presenterer en oversikt over beiteverdien til ulike vegetasjonstyper. Som grunnlag er det innhenta 128 artslister fra hogstflater fordelt på 8 vegetasjonstyper som er beskrevet fra fastmark i barskog. Undersøkelsen er begrensa til fylkene Akershus, Hedmark, Oppland og Buskerud. Et datamateriale som inneholder vegetasjonstype og skogtilstand, er det beste grunnlaget for å kunne gi ei verdsetting av husdyrbeite i skog innen en eiendom, et beitelag eller en kommune.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over alle sorter av bær som er i sortsutprøving eller er tatt inn til sortsprøving i Planteforsk, og når resultater fra disse forsøkene vil bli publisert.

Sammendrag

Det er tidligere gjort flere undersøkelser under norske forhold med sikte på å vurdere hvor egnet rød- og kvitkløver er som underkultur i korn. Både i reinbestand, og i blanding med raigras. Resultater fra disse forsøkene tyder på at kvitkløver samler noe mindre nitrogen enn rødkløver, men at den også konkurrerer mindre med kornet. Raigras i reinbestand konkurrerer sterkere med kornet enn kløverartene, mens blandinger mellom kløver og raigras ligger et sted i mellom. Gjødselvirkningen ser ut til å være størst for kvitkløver, noe mindre for rødkløver og nøytral eller negativ for raigras. Basert på en helhetsvurdering, er kvitkløver gjerne anbefalt som underkultur i økologisk korndyrking. Men hvilken sort skal vi velge? Svar: Sorten "Milkanova" anbefales brukt som underkultur ved økologisk korndyrking. Bruk av kvitkløver som underkultur gir ingen vesentlig reduksjon av kornavlingene.

Sammendrag

Den tradisjonelle metoden for å bestemme om det er god nok næringstilgang til plantene har vært å analysere jorda for næringsinnhold. Imidlertid gir det ikke et fullstendig bilde av næringsforsyningen.