Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Trygve S. Aamlid K. Bysveen Rolf SkuterudSammendrag
Et innledende forsøk med harving om våren i 1. frøår ga et tynnere rødkløverbestand, men ingen sikker endring i avling.
Forfattere
Lars Sandved Dalen I.S. MercySammendrag
Fra gjenoppdagelsen av Mendels regler for arv i erter i begynnelsen av det forrige århundret til rett før jul i fjor, da gensekvensen til det første plantegenomet ble ferdig kartlagt, har forskning på planter vært med på å øke forståelsen av mange viktige genetiske og cellulære prosesser. Sekvenseringen av Arabidopsisgenomet har gjort dette uanselige ugresset til kanskje den viktigste planten i verden - når det gjelder genetisk forskning. Flere og flere norske planteforskere har tatt i bruk Arabidopsis - eller vårskrinneblom som den heter på norsk - og i november i år ble det første norske Arabidopsismøtet arrangert.
Forfattere
S. AbrahamsenSammendrag
Våt og kald vekstsesong i Midt-Norge 2000, men varmt i september. Frodige kornåkere og mye legde. Moderat angrep av soppsykdommer.
Forfattere
Gudbrand Lien J.B. HardakerSammendrag
This paper addresses the impacts of degree of risk aversion, subsidy scheme and choice of utility function on optimal farm plans in Norwegian agriculture. Data from a farm business survey (1991-1997) are combined with subjective judgements to formulate a two-stage utility-efficient programming model. Under existing policy and market conditions, the ex ante expectation was that farmers' risk attitudes are unlikely to have a large effect on choice of enterprise mix. The results tend to confirm this view, and a farmer who is hardly risk averse at all would choose the same farm plan as a very risk averse farmer. Factors such as subsidy schemes, market conditions for the products and available labour on the farm are found to be more important determinants of the optimal plans than farmers' risk attitude or the form of the utility function.
Forfattere
Leslie Wanner Ingerd Skow Hofgaard Nina Lynnebakken Gunhild Hagestkal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Kortvarig eng er samanlikna med langvarig eng ved økologisk drift i forsøk på Løken i Valdres i eit sauesystem med vårbeite, høyslått og haustbeite og i eit storfesystem med to slåttar. Den kortvarige enga har gitt størst avling, men forskjellane er små i sauesystemet. Den langvarige enga har gitt stabile avlingar på 5-600 kg tørrstoff pr. dekar. Vegetasjonen på den langvarige delen har endra seg frå å vera dominert av timotei, engsvingel og raudkløver til meir varige artar som engrapp, raudsvingel, kvitkløver og løvetann. Ulike frøblandingar er lagt inn i forsøka. I den langvarige enga har ruter med mykje løvetann gitt like stor avling som ruter med mykje gras. Proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten i storfesystemet og i høyslåtten i storfesystemet.
Forfattere
S. Abrahamsen L. NesheimSammendrag
I fôret til drøvtyggere må det være et visst nivå av protein. Det er mulig å produsere en stor del av dette proteinet på egen gård. Bedre tilpasset drift av eng med kløver, mer bruk av belgvekster som grønnfôr og tidligere høsting av enga kan gi mer protein i grovfôret. Ved dyrking av kraftfôrvekster kan valg av arter og sorter og dyrkingsteknikken, som delgjødsling til bygg, bety en del for innholdet av protein.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Atikkelen omhandler forutsetninger for økologisk landbruk i Troms og Finnmark og muligheter og utfordringer for økologisk drift i nord.