Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Authors
Michel VerheulAbstract
Vannforbruk og virkningen av vanningsteknikk og dyrkingsforhold på avling og avrenning i agurk og tomat.
Authors
T.J. AandahlAbstract
Som en del av forskningsprogrammet Avlingsstabilitet på grasmark i Nord-Norge ble det i august/september 1999 gjennomført en undersøkelse på profilerte arealer i Finnmark. 23 gårdsbruk ble besøkt for registrering av profileringsfeltenes utforming og gårdbrukernes erfaring med drift av feltene. Nesten alle feltene var opparbeidet i forbindelse med nydyrking. Store overvintringsskader og det å kunne gjennomføre våronn pga. våt jord hadde vært et stort problem på areal som hadde vært i drift før profilering. Tilbakemeldingen fra gårdbrukerne var at driftsforholdene var blitt betydelig forbedret etter profilering. Overvintringsskader hadde ikke lenger vært noe problem. Det ble ikke registrert større overvintringsskader på noen av profileringsfeltene i undersøkelsen. I Finnmark drives det jordbruk på arealer som har tele til ut på sensommeren. Under slike forhold fungerer ikke lukkede drensrør. På disse arealene er profilering en forutsetning for å kunne drive jorda. En del gårdbrukere i Finnmark har svært positive erfaringer med profileringsfelter og har erfart at tradisjonell grøfting med lukkede drensrør ofte gir dårlig effekt under de klimatiske forholdene som er i Finnmark. Profilering er for de fleste den mest aktuelle dreneringsmetoden.
Abstract
I Program for Terrestrisk Naturovervåking (TOV) ble det samlet inn jordvann fra humussjiktet (5 cm), humusblandet mineraljord (15 cm) og mineraljord i 40 cm dybde på fire overvåkingsflater i 2000. Disse flatene ligger i Lund (Rogaland), Solhomfjell (Aust-Agder), Møsvatn (Telemark) og Gutulia (Hedmark). Flatene ligger i blåbærskog. Overvåking av jordvannet har pågått fra 1991 (Lund). Jordprøver, som ble tatt ved starten av overvåkingsserien, viste at Gutulia, Solhomfjell og Lund hadde et nokså forsuret jordsmonn i humussjiktet og i mineralblandet humus. Møsvatn var minst forsuret i de to sjikta med høgere pH, lavere utbyttbar syre (utbyttingsaciditet) og konsentrasjon av total-Al enn de øvrige. Solhomfjell og Lund hadde vesentlig høyere innhold av Pb, Zn og Cd i jord enn de øvrige flatene, som et resultat av tilførsel med atmosfærisk langtransport. Surheten i jordvannet har hatt en ulik utvikling på flatene i disse årene. Særlig i Lund, som har stor tilførsel av N og S, var det fram til 1999 en negativ utvikling av pH i jordvannet, men bedret seg noe i 2000. På Møsvatn, noe lenger nord, og i Gutulia har utviklinga av pH vært noe gunstigere i samme periode. I Lund og Solhomfjell er det registrert høyere konsentrasjoner av Pb og Cd i jordvannet enn på de øvrige flatene på 5 cm og 15 cm dyp. I Lund er denne tendensen etter hvert merkbar også på 40 cm dyp. Den økende surheten i jordvannet i Lund har trolig vært årsak til at Ca 2+ konsentrasjon i 15 cm sjiktet er gått sterkt ned. I Solhomfjell har det i samme periode vært en stabil eller bedret situasjon for Ca 2+ og pH i samme sjikt. I Lund var særlig humussjiktet sterkt påvirket av nærheten til havet med høge konsentrasjoner av utbyttbart Na + , og Cl - i jordvannet. For K og Mg har utviklingen fra 1991-2000 nokså varierende, særlig på Møsvatn og i Lund. Det er trolig jordbunnsforhold på Møsvatn som gjør at denne flata har høyere konsentrasjoner av Mg 2+ i 5 og 15 cm sjiktet, enn Lund som ligger langt nærmere havet ...
Authors
Tore SkrøppaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Peder GjerdrumAbstract
Orientering om følgende aktiviteter: 1. Oppfølging av fuktighet i klosslagt trelast 2. Tørkingens betydning for høvlingsutfallet 3. Skurforsøk mot tørkespørsmål 4. Dimensjonseffekt på likevektsfuktigheten
Authors
Å Leirgulen A Sandvik Samson ØpstadAbstract
Arbeidet med det vi har kalla "Prosjekt kystlam" kom i gong fordi sauebønder og rettleiarar ønskjer å finne svar på kvifor tilveksten hjå lam i ein del område på kysten av Sogn og Fjordane stagnerer utover sommaren, og at vektene på lamma såleis er mindre enn elles i fylket. Initiativet til prosjektet kjem frå lokale sau- og geitalslag og einskilde bønder.Forsøksringane i Ytre Fjordane, Ytre Sogn og Planteforsk Fureneset fagsenter prøver no å undersøkje kvifor ein har dårleg tilvekst på mykje av lamma på kysten. Konkret orienterer vi oss mot mangel på essensielle mineral, med hovudvekt på kobolt, molybden, selen og kopar
Authors
Peder GjerdrumAbstract
Orientering om gjennomført tørkeseminar og ekskursjon til NTI og Ås-området; utveksling av erfaringer med Trätek mht. tørkesprekk i kvist; tørkeforsøk i lab.tørken, samt om prosjektets planer for 2002.
Authors
Mauritz Åssveen Hans Lindsveen Frank Enger J KvammeAbstract
Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2000, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet
Abstract
PVNOR er ein dynamisk modell som simulerer av utviklinga av ugras og sjukdomar i korn, behovet for tiltak mot skadegjerarane og verknaden på avlinga. Programmeringsspråket er Powersim 2,51
Authors
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanAbstract
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.