Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
I 1998 ble angrep av soppsjukdommen greindød (Godronia cassandrae f. sp. vaccinii) vurdert i 51 felt med hageblåbær (Vaccinium corymbosum) i Sør-Norge. Soppen angriper og dreper hovedsakelig unge, uforvedete skudd, og infeksjonen skjer oftest ved basis av skuddene. Det utvikles rødbrune, avlange flekker hvor det etter hvert dannes svarte sporehus i konsentriske ringer. Til sammen 31 sorter var med i undersøkelsen. Det var store forskjeller i mottakelighet hos de ulike sortene. "Bluetta", "Goldtraube", "Hardyblue" og "Patriot" var de mest motstandsdyktige sortene, mens "Blueray", "Jersey" og "Earliblue" var de svakeste sortene.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
I perioden 1998-2000 vart det gjennomført tynningsforsøk med plommesortane "Opal" og Victoria ved PlanteforskUllensvang og hjå dyrkarar. I 1998 vart utynna og handtynna "Victoria" tre samanlikna med kjemisk tynning ved full blom med 1% Armothin, 1,5 % ammoniumthiosulfat (ATS) og ei blanding med 10 ppm 1-naphylacetic acid (NAA) og 75 ppm etefon ein månad etter full blom. Same programmet vart gjennomført dei to fylgjande åra, men inkludert ei handsaming med 250 ppm etefon ved full blom i tillegg. Hjå dyrkarane vart det gjennomført 3 feltforsøk i år 2000 med sortane "Opal" og "Victoria" og tynningssprøytt med 1-1,5 % ATS og 5-7 % svovelkalk ved full blom i tillegg til ubehandla tre og handtynna tre. Alle tynningshandsamingane redusert avlinga og heva fruktkvaliteten (fruktstorleik, sukkerinnhald, fastleik og farge).
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Eplesorten "Discovery" poda på 8 grunnstammervart prøvde i intensive plantesystem i fem år ved to lokalitetar. Grunnstammene var to seleksjonar av M.9 (EMLA, RN.29), to frå den Polske (P) serien (P.59, P.60), tre frå Geneva (G) serien (G.30, G.78730-026, G.202) and M.26. Tre-storleiken var signifikant påverka av grunnstammene. P.59, G.78730-026 og M.9 RN.29 gav dei minste og G.30 og G.202 dei største trea målt som stammetverrmål. Avlinga var størst på P.59 og G.30 fylgd av G.202, P.60 and M.9 EMLA. Effektiviteten var største hjå tre av P.59 og dei to M.9 klonane. Det var liten skilnad på fruktvektene. Fruktkvaliten var generelt høg og det var liten skilnad mellom dei ulike grunnstammene.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
Omhandler den historiske utviklingen av kulturlandskapet og hvordan kulturlandskapsverdiene best kan tas vare på.
Sammendrag
Melduggproblemer stadig tidligere i sesongen gjør det vanskeligere å velge den rette sorten. Fire nye halvtolerante sorter og en ny ikke tolerant sort ble vurdert i forhold til "Jessica" i en paraplykultur tidlig om våren. Resultatene viser at både den halvtolerante sorten "Aviance" og den ikke tolerante "RZ 24-108" er et bedre valg enn "Jessica".
Forfattere
Mats Høglind Helge BonesmoSammendrag
The nutritive value of timothy, the most widely grown sown grass species for silage and hay production in Scandinavia, varies considerably among years due to varying environmental conditions. This makes it difficult to predict the economically optimum harvest time, which represents a compromise between herbage quantity and quality: the DM yield increases with advanced stage of sward development whereas the nutritive value decreases. The aim of this work was to investigate the possibilities to develop a mechanistic model to predict rates of change in digestibility and fibre content in Norwegian timothy. Here, we present the basic features of the model and make a first evaluation against field data.
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Sauen er en god "restaureringsarbeider". Dette viser undersøkelser av sauebeitingens virkning på vegetasjonen på delvis gjengrodde øyer på Helgelandskysten i årene 1999-2001. Mengden av "problemurter" avtar og artsmangfoldet i de gjengrodde arealene øker. I områder gjengrodd med lyng og einer er trolig ikke sauebeiting alene nok til å restaurere vegetasjonen. I artsrik engvegetasjon fører sauebeitingen til en økning i forekomst av "ugrasarter". På grunn av undersøkelsens tidsbegrensning anbefales fremdeles at man er forsiktig med sauebeiting i spesielt artsrike områder.
Forfattere
Lise Hatten Eva Narten HøbergSammendrag
Sau er satt ut på sommerbeite på fire delvis gjengrodde øyer på Helgelandskysten i årene 1999-2001. Viktigste gjengroingsarter på øyene er mjødurt og lyngvekster. Dyra ble satt tidlig på beite og beitetrykket var forholdsvis hardt. Veiing av dyra gjennom beitesesongen viste at tilveksten hos lammene har vært akseptabel sammenliknet med tilvekst hos lam som har beitet i etblerte beiteområder i nærheten. Forsøket viser at restaureringsbeiting ikke trenger å bety nedsatt tilvekst.
Forfattere
Lise Hatten Ann NorderhaugSammendrag
Feltundersøkelser og tolking av flyfoto viser at store deler av øygarden på Helgelandskysten gror igjen med høgvokste urter og gras. Gjengroingen fører til tap av flere verdier, både biologiske og kulturhistoriske. I tillegg gir gjengroingen dårligere beiteforhold for gjess. Som en følge av dette øker beitepresset av gjess på innmark.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
I kulturlandskapssammenheng pleier skjøtsel å defineres som tiltak som blir gjennomført jevnlig (ofte årlig) for å opprettholde en ønsket tilstand i en kulturmarkstype, for et kulturminne eller i landskapet. Hva skjøtsel i praksis betyr vil derfor variere både med naturforhold, lokale tradisjoner i driftsformer, hva som skal skjøttes og hva en ønsker oppnå med skjøtselen.