Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
B.C Braskerud Ø. LøvstadSammendrag
Kort sammendrag: Fangdammer (konstruerte våtmarker) har vanligvis stor tilbakeholding av partikler og partikkelbundne næringsstoffer. Tilbakeholdingen av løste næringstoffer har vært dårligere. Denne rapporten diskuterer virkningsmekanismene og viser hvordan algetilgjengelig fosfor holdes tilbake i fire fangdammer som mottar avrenning fra dyrka mark. Prøvetakingen foregikk over 2-4 år i de enkelte anleggene. Tilbakeholdingen av fosfor varierte fra 23 % i fangdammen med lavest virkning til 48 % i anlegget med best virkning. For potensielt algetilgjengelig fosfor varierte rensegraden fra 14-43 %. Tilbakeholdingen av algetilgjengelig fosfor var vanligvis størst om sommeren. Vanligvis økte renseevnen med fangdammens størrelse i forhold til nedbørfeltet. Formen fosforet ankom fangdammene var imidlertid viktigere. Fangdammene evnet å redusere den algetilgjengelige delen av fosforet, men betydningen av virkningsmekanismene er ikke fullt ut forstått. Viktige faktorer var sedimentasjon av jordpartikler og organiske partikler i form av aggregater. Til en viss grad påvirket sedimentet i våtmarkene det algetilgjengelige fosforet. Vanngjennomstrømningen i fangdammene var stor. Den midlere hydrauliske belastningen varierte fra 0,7-2,5 m/døgn fra det relativt sett største anlegget til det minste. Kort oppholdstid gav vanligvis vannet redoks-potensiale på over 300 mV, dvs. vannet var oksygenrikt. Fosfor frigjort fra oksygenfattige områder i sedimentet, vil under gitte betingelser kunne bindes igjen.
Forfattere
Gro Hege Ludvigsen Olav LodeSammendrag
Rapporten oppsummerer funn av pesticider i bekker, elver, grunnvann og nedbør i perioden 1995-2001. Det er undersøkt resipienter i ulike deler av landet. Miljøeffektene av funnene i overflatevann er vurdert. Omfanget av bruken av pesticider i en del felt er registrert og bruk i nedbørfeltet og funn i bekkene er sett i sammenheng. Tilstanden til den enkelte resipient er presentert. Det er gjort analyser for utvikling i funn av enkeltstoff som har fått endringer i sin godkjenning. Der er gjort en gjennomgang av funn av hvert pesticid i analysespekteret, deres bruk, egenskaper og gjenfinning.
Forfattere
G. Rasmussen Petter SnilsbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
T.J. AandahlSammendrag
Sammendrag: I denne rapporten er det gitt en beskrivelse av de viktigste erfaringene fra Orio-prosjektet Kompostering i Storranker. Prosjektet startet i mai 2001 og ble avsluttet i desember 2002. Hensikten med prosjektet var å forbedre og sikre driften av og dokumentasjonen rundt komposteringsanlegg som benytter storrankekompostering. Viktige temaer var å dokumentere komposteringsprosessen og utarbeide system for kvalitetssikring av storrankekompostering. 6 storranke komposteringsanlegg har vært med. Ingen av anleggene var i utgangspunktet bygget for det driftsopplegget de i dag har, og har før de startet med storrankekompostering vært innom andre komposteringsløsninger. Gjennom prosjektet har de fleste av anleggene gjennomført endringer i driftsopplegget som har forbedret driften. Myndighetenes krav til internkontroll fastslår bedriftens eget ansvar for kvalitet på egne produkter. For komposteringsanlegg betyr dette at de må kunne dokumentere at det er etablert rutiner og tiltak som gir tilstrekkelig sikkerhet for at gjødselvareforskriften etterleves. Gjennom prosjektet er det synliggjort for anleggene at arbeidet med driftsinstruks og kvalitetssikring er en kontinuerlig prosess som krever oppfølging. Det er samlet inn driftsdata og gjennomført kjemiske og mikrobiologiske analyser som viser at kompostering i storranker gir et sluttprodukt av tilfredsstillende kjemisk og hygienisk kvalitet. Kunnskap, erfaringsdata og registreringer som har framkommet i prosjektet, viser at det er mulig å tilfredsstille dagens regelverk m.h.p. dokumentasjon i gjødselvareforskriften og de krav som stilles til internkontroll og kvalitetssikring.
Forfattere
Carl-Einar AmundsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line SverdrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. PrestvikSammendrag
Skolens nærområde bør tas i bruk i undervisningen i geofag. Det er flere mulige vinklinger på undervisningen: Landskapet, utnyttelsen av georessurser (pukkverk mv) og økologisk betydning (næringsrik eller næringsfattig voksegrunn for planter) er noen. Jord bør trekkes sterkere inn i undervisningen i tillegg til berggrunn og stein. Dette fordi jord spiller en så viktig både teknisk-økonomisk og økologisk rolle, samtidig som vi finner interessant variasjon i avsetninger og egenskaper de fleste steder. Kornstørrelser i jord blir viktig hvis vi skal drive konkret undervisning om materialet jord og kunne snakke om egenskaper ulik jord har. Er det lite eller ikke noe leir i jorda, kan elevene gjøre en enkel sikteanalyse for å få tallmessig uttrykk for kornstørrelsesfordelingen. Det foreslås å bruke sikt med 2mm og 0,25 mm maskeåpninger. Tre læreprogrammer som er utviklet, er omtalt i rapporten. Det er JORD, som tar for seg jords mange funksjoner, NORSKE JORDARTER og JORDA OG PLANTENE.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag