Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Linnea WangSammendrag
Biologisk kontroll av det plagsomme ugraset meldestokk (Chenopodium album) ved bruk av den vertsspesifikke, patogene nyttesoppen, Ascochyta caulina, ble studert ved tanke på å øke soppens aggressivitet mot ugraset. Dette ble gjort ved å isolere 120 isolater av soppen fra hele Norden og deretter sammenlikne aggressiviteten deres i veksthusforsøk. De mest aggressive isolatene ble sprøytet i feltforsøk i ulike formuleringer med hensikt å øke fuktigheten på bladoverflaten under spiring av soppsporene på ugraset i feltforsøk med kål. Opptil 88 % reduksjon i ugrasbestanden ble oppnådd ved å sprøyte en blanding av soppspore og 10 % normal sprøytedose av pyridat. Verken blanding med 10 % normal sprøytedose av klopyralid eller vætemiddelet, "Metamucil", eller en fiberduk lagt over feltet bidro til økt kontroll av ugraset. Det ble undersøkt om vanning eller regn kunne bidra til å øke fuktigheten under spiring. Stort sett ble angrepet redusert dersom regn kom innen 12 h etter sprøyting. I tillegg ble soppen dyrket i flytende medium og de mikrosklerotialiknende partikler undersøkt med tanke på infeksjon av spirende meldestokkfrø etter innblanding i jord. Effekten var lav i de innledende forsøkene, men soppen hadde lang levetid i dehydrert tilstand avhengig av karboninnholdet og karbon:nitrogenforholdet i dyrkningsmediet.
Forfattere
Mekjell MelandSammendrag
Biennial bearing is a major problem for the Norwegian apple industry. Due to over-cropping one year where fruit size and quality are reduced, the trees are likely to turn into a pattern with high and low yield every second year. This inconsistent yield pattern provides problem for both the growers and the market. Commercial practise is to remove the excessive flowers or fruitlets by chemicals or by handthinning. The only officially registered agents for apple thinning are ethephon and ammoniumthiosulphat. The growers find them unpredictable in use and more knowledge is wanted in order to give more precisely thinning recommendations. Founded by the Norwegian Research Council and The Norwegian Industrial and Regional Developments Funds, a new project started at Ullensvang Research Centre in 2003. This project will focus on optimising the crop load and test different thinning agents under bloom and at different fruitlet stages on commercial important apple cultivars. Different crop levels will be established during and after bloom by hand adjusted by trunk cross sectional area. The experimental trees will be monitored during a 3-year period. Traditional pomological observations will be registered included storage of the fruits where fruit quality will be measured. In addition the response of leaf net photosynthesis to increasing irradiance levels to determine the photosynthetic light saturation using an infrared gas analyser will be registered. Leaf areas per tree will be calculated using an area meter. Percent tree light interception in mid-season will be calculated of above-canopy incident irradiance and of light transmissions measured in a defined grid pattern below the canopy using a lightmeter. In addition different thinning chemicals will be tested according the program to the working group of European Fruit Research Institute Networks. Emphasis will be put on concentration and thinning periods of the agents ethephon, ammoniumthiosulphat and compounds that could be approved for organic growing like colza oil. Similar observations will be recorded like in the crop load study.
Sammendrag
Skade av jordbærsnutebille ble simulert ved å klippe av knopper i ulike jordbærsorter og plantekvaliteter i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Fire skadenivåer ble prøvd ut: 0, 10-15, 20-30 og 40-50% av knoppene fjernet. Det var stor variasjon i hvordan dette påvirket avling og bærstørrelse, men som hovedregel ble avlingen mindre selv ved avklipping av så lite som ti prosent av knoppene. I lignende forsøk i USA og Storbritannia har jordbærplanter vist større evne til å kompensere for moderate knopptap (ved å øke bærstørrelse på gjenværende bær og/eller la flere knopper få utvikle seg). I forsøkene som rapporteres her, så vi lite eller ingenting til en økning i bærstørrelsen etter å ha fjernet knopper. En evt utvikling av flere knopper vil gi senere modne bær som ikke ble registrert (høsting avsluttet). Resultatene fra de to norske forsøkene (tredje års Zephyr og første års Honeoye) pluss ett nyere (førsteårs Korona) er også presentert i Trandem et al: "Strawberry blossom weevil - recent research in Norway" i IOBC Bull vol.27(4) 2004.
Forfattere
Olav Arne Bævre Erik RevdalSammendrag
I kronikken omtales bioenergiressursene i regionen og sammenhengen med annet nærings- og samfunnsliv og hvordaqn potensialet i denne ressursen kan omsettes i energi
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The main elements of a web-based system for administrating data from a network of automated agro meteorological stations are presented. The concept of quality of meteorological data is then discussed. `Controlling the measurements" is one element contained in the concept of `quality of data". An automatic system for controlling the meteorological data is introduced as mainly a control of the functioning of the instruments. Each instrument is explicitly and uniquely defined in this system, and the different meteorological parameters are uniquely coupled to these instruments. The procedures for automatic control is dependent on the information mentioned above, as well as information dependent on the climate on each site, giving us the expected variation of each parameter through the year. The system also allows automated correction of measured parameter values dependent on the type of instrument used in each case.
Forfattere
Tor Håkon Sivertsen Trond RafossSammendrag
A small fruit growing area of southern Norway is chosen as a pilot area. This area contains four automated meteorological stations owned by The Norwegian Crop Research Institute. The measurements made at the stations are hourly recordings of precipitation, air temperature, leaf wetness and relative humidity of the air, plus some additional measurements at some stations. The area has a relatively smooth topography with hills and no mountains. The highest point is located about 300 m above the sea level, and the lowest 15 m above sea level. The remote sensing research group at The Norwegian Meteorological Institute is providing the hourly radar measurements of precipitation, from two different weather radars. All the precipitation data used is documented according to a system developed by The Norwegian Crop Research Institute, and for the growing season ahead data will be distributed to the local private extension service, but this year there will be no development of biological models serving the fruit growers (apple scab etc) using all the additional relevant data. The outcome of the use of the operational use of the data in the coming growing season, will be comparing the data from the different sources, and looking closer at the possible significance of the use of a documentation system for the data from different sources. Finally the quality of the data is discussed, as well as the possible steps to be taken for future and extended use of such data.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Sannsynligvis har mennesket alltid høstet og spist jordbær som vokser vilt, også i områdene rundt Middelhavet. At arten ikke ble kultivert før opp mot nyere tid kan nettopp skyldes at det har vært relativt enkelt å plukke den i naturen. Jordbæret ble sannsynligvis dyrket i greske og romerske hager allerede før Kristi fødsel, og det ble listet av Pliny (23-79 år etter kr.f.) som et naturlig produkt i Italia. I følge mytologien har jordbæret sin opprinnelse direkte fra Olympus. Det hadde seg slik at ved Adonis død gråt Venus mange tårer som når de falt på bakken, forandret seg til små røde hjerter - jordbæret! Dette er en atskillig mer romantisk opprinnelseshistorie enn om man sverger til Darwins vitenskapelige og sakelige versjon om artenes opprinnelse, som nok også gjelder jordbæret.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Ved å sammenholde gjødsling, næringsopptak og skuddlengdevekst med observasjoner over avling og soppangrep i 11 bringebærsorter, er det satt opp en gjødselplan som balanserer tilførselen av næringsstoff i vekstsesongen. Gjødselplanen er et kompromiss mellom ulike krav til avling, vekst og fruktkvalitet og må justeres i forhold til sort og sted.
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Bruk av storfeurin i dryppvanningsanlegget i jordbær fungerte teknisk bra, men det oppsto noen problemer med partikler i urinen som tettet igjen dryppslangene i det fjerde bruksåret. Dette kunne vært unngått med bedre filtrering. Forøvrig førte urinen til litt høyere avling og større bær enn dyrking uten urin, men økningen ble ikke så stor som forventet. Dette skyldtes at til tross for gjødslingen ble næringsinnholdet i bladtørrstoffet for både N og K til dels mye lavere enn anbefalt optimalområde. Regntaket hadde en klar virkning på prosentandelen fruktråtning, og i år med mye regn ble råtningen redusert med opp til 20 prosentpoeng.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i gras til grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk sine enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). I denne forsøksperioden ble det på hvert sted anlagt et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg ble det på Kvithamar anlagt et ekstra plenforsøk med ekstra hyppig og kort klipping (her kalt "green-feltet"). Forsøksserien bestod av 6 arter og 52 sorter, hvorav 31 var under prøving, 20 var målesorter og 1 var utfylling-/demonstrasjon (kun i "green"). Av de 31 sortene som var under prøving er 16 anbefalt godkjent, (4 flerårig raigras, 1 stivsvingel, 6 rødsvingel, 4 engrapp og 1 sølvbunke).