Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Geir-Harald StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
EU vedtok allerede i 1997 øvre grenser for nitratinnholdet i salat, og praktisering av disse kravene blir nå gjennomført. Analyser viser at norsk frilandssalat svært sjelden når opp mot nitratgrensen, mens veksthusproduksjonen er mer utsatt. Innholdet kan imidlertid påvirkes gjennom dyrkingsopplegget. Det blir i artikkelen gitt råd om praktiske tiltak for å redusere nitratinnholdet i produktet.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Ettervirkningen av planterester fra flere grønnsaksarter (blomkål, kålrot, løk og erter) på N-behovet til påfølgende vekster er undersøkt i to toårige feltforsøk, sammenlignet med bruk av havre som forgrøde. Større ettervirkning ble funnet i bygg enn i potet. Resultatene er tolket ut fra risikoen for utvasking i ulike kulturer og på ulike jordarter.
Forfattere
Gustav FystroSammendrag
Nitrogengjødsling til eng i 2002 er drøfta med utgangspunkt i resultat fra årets nitrogenprognosar. Desse er basert på regionale verdier for mineralsk nitrogen i jorda ved vekststart på våren. Verknaden av svært rask vekstutvikling før første slått er drøfte i høve til slåttetid, fôrkvalitet og val av gjødsling.
Sammendrag
Nitrogen i mengdene 9, 12, 15 kg/daa ble gitt til chipssorten Bruse
Forfattere
Tor Lunnan Gustav FystroSammendrag
Nitrogenopptak på ugjødsla ruter i eng var avhengig av innhaldet av mineralsk N i jorda om våren, men ikkje av glødetapet. I middel auka opptaket av N i avling med 0,4-0,5 kg pr. kg auke i mineralsk N i jorda. Korreksjon av tilrådd gjødslilng i gjødslingsplanar (utarbeidd av forsøksringar) ved bruk av N-opptak på ugjødsla ruter gav ingen effektar på avling og kvalitet, men ein sparte i middel 0,6-0,8 kg N/daa ved to haustingar. Flat avlingskurve gav få sikre avlingsutslag i enkeltforsøk i eit vidt område rundt normale nivå. Miljøeffekten av redusert gjødsling blir stor når tilført N-mengd er mykje større enn bortføring av N i avlinga. Ei god vurdering av avlingsnivået i eng er derfor viktig for å få ei betre tilpassa gjødsling.
Sammendrag
Artikkelen gir en samlet framstilling og diskusjon av nitrogengjødslingsanbefalingene som ble gitt våren 2001 i ulike jordbruksdistrikt.
Forfattere
Audun KorsæthSammendrag
Nitrogen (N) er det kvantitativt viktigste næringsstoffet for plantevekst, men det er også et forurensende stoff. Nitrogen som vaskes ut fra jordbruksjord bidrar til økt N-innhold i vassdrag og fjorder. Dette kan igjen føre til endret biologi, slik som f.eks. algeoppblomstringa i Oslofjorden er et eksempel på. Et jordbrukssystem bør drives slik at plantenes N-behov blir dekket og at N-tapene holdes på et minimum. Omfattende kunnskap om N-kretsløpet er en forutsetning for slik drift. I denne artikkelen drøftes noen nøkkelfaktorer for utvasking, basert på flere forsøk med ulik varighet og geografisk plassering. Hovedkonklusjonene er: Økende overskudd (tilført minus fjernet) av N i et system øker N-utvaskinga. Vårpløying eller sein høstpløying reduserer risikoen for N-utvasking. Tidlig høstpløying må unngås. Bruk av husdyrgjødsel innbærer større risiko for N-utvasking enn bruk av mineralgjødsel. Mye nedbør gir mye N-utvasking. Lang sesong for N-opptak i planter kan redusere N-utvaskinga betydelig.
Forfattere
Bjørn KløveSammendrag
List of posters: * Virtanen, J. Reponen, I. and Peltomaa, R.: The Finnish sub surface drainage target program * Fausey, N. R. Recycling of Runoff and Subsurface Drainage Water in the Midwest U.S. (Wetland Reservoir Subirrigation Systems - WRSIS) * Haataja, K. Viability of alternative subsurface drainage and irrigation systems * Øygarden, L. JOVÅ - the Norwegian soil and water monitoring program * Mikkonen, A.K. and Kløve, B. Measurement of peat hydraulic properties
Forfattere
Jan-Ole Skage T. WetlesenSammendrag
Til høsten blir det for første gang planter i handelen fra en norsk frøplantasje med nobeledelgran (Abies procera) til produksjon av dekorasjons- og kransebindingsbar. Dette er planter fra landets første og eneste frøplantasje med nobeledelgran, nemlig Kaupanger frøplantasje. Frøplantasjen består av 980 podinger som er fordelt på 145 kloner fra gode bestand i Trøndelag, Vestlandet og på Sørlandet. Avkom fra frøplantasjen er imidlertid ikke testet, men det er god grunn til å tro at plantasjefrø fra utvalgte trær i de fineste kulturer i Norge vil gi et bedre og godt plantemateriale. Plantemateriale fra norske bestand er sannsynligvis også noe mindre utsatt for frostskader.