Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Rolf SkuterudSammendrag
Handelspreparatene Fenix, Titus 25 DF og Agil 100 EC ble i 1996 godkjent mot ugras i potetåker. Disse preparatene virker mot ulike ugrasarter. Delvis supplerer de virkeområdet til tidligere godkjente preparat slik at flere ugrasarter kan holdes under kontroll. Preparatene kan brukes alene, eller i kombinasjon med allerede godkjente preparat. Erfaringen etter første brukssesong er god.
Sammendrag
Resultatene etter tre års forsøk med ulike varianter av Hydro Agri-gjødsel viser at både to gangers delgjødsling og en gangs readgjødsling med kalksalpeter ved slutthypping kan være gunstig i forhold til avling, knollstørrelse og avmodning (tørrstoffinnhold og flassing). Effekten av radgjødsling er ikke stor nok til å veie opp for så mye som 1/3 -del av delgjødslingsmengden. En gangs breispredd delgjødsling er oftest på høyde med vårgjødsling, men kan gi noe forsinket avmodning. Delgjødsling, og særlig radgjødslet eller delgjødslet ved siste hypping, kan være gunstig i forhold til rust og sentralnekroser, selv om effekten bare ble oppnådd i noen av feltene. I middel for 11 felt var utslagene av de ulike delgjødslingsstrategiene relativt små, men med store variasjoner. Bruk av delgjødsling bør vurderes i forhold til faktorer som jord og klimatiske betingelser, nitrogennivå og vanning, men virkningen er ikke alltid lett å forutsi.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Trond Petter Ristad Kari BysveenSammendrag
Foreløpige tall viser at tørka hønsegjødsel, og spesielt den kostnadseffektive Groplex-gjødsel kan være et alternativ ved økologisk grasfrøavl på bruk uten tilgang på annen husdyrgjødsel. Bedømt ut fra nitrogenopptak og frøavling har tørka og pelletert hønsegjødsel bedre virkning enn blautgjødsel fra storfe, men dårligere virkning enn Fullgjødsel®
Forfattere
Petter Snilsberg Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Arbeidet viser at dekking med plasttak i søtkirsebær reduserer angrep av rotesoppar og kan erstatta bruk av soppmiddel. Di lengre periode fruktene er dekka med tak, di mindre trong er det for soppmiddel. Dekking heilt frå blomstring uten sprøyting gav like godt resultat som dekking 3 til 4 veker før hausting og 2 til 5 sprøytingar.
Forfattere
B. Holen Øistein VetheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inga E. Bruteig Gunnar Austrheim Ann NorderhaugSammendrag
Store delar av det biologiske mangfaldet i Noreg er knytt til jordbrukets kulturlandskap, - landskap og naturtypar som menneskeleg aktivitet har vore med på å forme gjennom fleire tusen år. Desse kulturbetinga vegetasjonstypane og mange av plante- og dyreartane knytt til dei er i dag trua av landskapsendringar, i første rekkje attgroing. Samfunnsendringar og økonomiske tilhøve har gjort at mykje av den tradisjonelle bruken har opphøyrt, og at det som står att i dag er hovudsakleg beitebruk (i første rekkje med sau og tamrein), noko vedhogst og litt seterdrift. Beitebruken endra seg også i takt med at rovdyra vart så godt som utrydda fra norsk natur framover mot midt på 1900-talet. Det vart mellom anna slutt på gjetinga. No når rovdyrbestandane veks att, oppstår nye konfliktar mellom rovdyr og beitebruk i ein del område. I denne utgreiinga prøver vi å sjå om rovviltforvaltinga kan vere ein trussel mot det biologiske mangfaldet knytt til beitebruk. Dette gjer vi ved å oppsummere kunnskap om utmarksbruken i Noreg (kapittel 2) og om korleis beite av husdyr og hjortedyr påverkar plantemangfald i skog og fjell (kapittel 3), og ut frå dette prøver vi å finne dei økologiske konsekvensane av ein eventuell endra utmarksbruk som følgje av ulike forvaltningsstrategiar for rovvilt (kapittel 4).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Narten HøbergSammendrag
For å sikre en god lammetilvekst om våren, kan det i flere tilfeller være aktuelt å gi lammene tilleggsfôring i form av kraftfôr samtidig som de får tilgang til morsmelk, grovfôr og beite (krypfôring). Tilgang på et godt og smakelig kraftfôr gir lammene en større næringstilgang samtidig som drøvtyggerfunksjonen utvikles raskere. Dette var bakgrunnen for at Planteforsk Tjøtta fagsenter, på oppdrag fra Felleskjøpet Fôrutvikling, gjennomførte prosjektet "Lammefôr" årene 2002 og 2003. Tilveksten til lam med og uten tilgang til kraftfôr ble undersøkt i perioden fra fødsel til og med vårbeiteperioden - med simulering av en sein vår.
Sammendrag
En statistisk og geografisk analyse av sammenhengen og den geografiske spredning av forskjellige kulturminnekategorier i Vest-Agder viser interessant overlapp med NIJOS foreslåtte landskapsregioner. Dataene er hentet fra er de to hovedregistre SEFRAK og Fornminneregisteret. Analysen, som er et prøveprosjekt, viser imidlertid også at det må et relativt omfattende tilretteleggingsarbeid til for dels å gjøre registerdataene kompatible, dels å strukturere dataene så de får en geografisk utsagnskraft. Kulturminnedataene er i tillegg organisert etter administrative grenser mens referansesystemet for landskap ikke forholder seg til slike grenser. Problemene er imidlertid overkommelige og resultatet oppfattes som svært interessant i forholdtil å få til et felles referansesystem. Analysen basert på Vest-Agder data indikerer at det enkelte steder kan være aktuelt å endre regiongrenser, for å tilpasse dem overordnede kulturminnestrukturer, så sant dette ikke går utover hovedprinsippet om et referansesystem for landskap basert på en romlig tilnærming. En foreløpig konklusjon er således at referansesystemet for landskap, på landskapsregionnivå, i store trekk danner et godt utgangspunkt for en regional inndeling av kulturminner. Det vil imidlertid forutsette ytterligere analyser såfremt systemet skal ta mål av seg til å favne kulturminnetemaet, et viktig ledd i denne prosess vil blant annet være å revidere regionsbeskrivelsene. Dvs. i form av å opprette en egen kulturhistorisk ”landskapskomponent” som beskriver de enkelte regioners kulturminneforekomster og -strukturer relatert til tidsdybde. Dette vil i så fall, sammen med landskapsbeskrivelsene, kunne danne et godt referansegrunnlag for offentlig forvaltning og virkemiddelbruk.