Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Jordskokk (Helianthus tuberosus L.) er en flerårig plante i kurvplantefamilien og en nær slektning av solsikke. Den dyrkes spesielt på grunn av sine rotknoller som har en frisk, nøttaktig og søt smak og kan spises både naturell, kokt, og stekt. Knollene utmerker seg ved et høyt innhold av karbohydraten inulin som har søtsmak, men går ufordøyd gjennom fordøyelsessystemet og dermed kan være lovende blant annet i kosthold for diabetikere. Inulinet har også svært god virkning på tarmhelse ved å favorisere de sunne bifido bakteriene og hemme patogene bakterier i tykktarmen. Stoffet øker også opptak av kalsium og andre mineraler og stimulere syntesen av B-vitaminer. Jordskokk er sammen med sikori den viktigste inulinkilden som benyttes i industriell sammenheng for utvinning av inulin. Denne spesielle grønnsaken er ennå ikke for salg i vanlig detaljhandel i Norge, og den dyrkes kun i mindre skala for lokalt salg. Det importeres imidlertid en del jordskokk til resteurantnæringen. Ved Planteforsks avdeling på Landvik i Grimstad finnes det en samling med 40 kloner av jordskokk som er samlet inn fra hele Norden i regi av Nordisk Genbank. Det er stor interesse for å undersøke dette materialet nærmere med tanke på innhold av inulin, avlingspotensial og smak for å finne frem til en sort med som egner seg for kommersiell dyrking her til lands. Det kan også være interessant å prøve flere utenlandske sorter under norske forhold. Ernæringsfysiologiske studier av jordskokk i tilknytning til helse vil være et viktig ledd i å øke kunnskapen om potensialet til denne spennende grønnsaken.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Forsøkene i dette brukerstyrte prosjektet, i samarbeid med Lier og omegn forsøksring, og med midler fra SND, har vist at damping av jord i ulike salatkulturer (isbergsalat, kinakål, spinat og ruccola) på friland er velegnet for å redusere innholdet av ugrasfrø (frøbanken) i det 0-5 cm øvre laget i jorda. Det ble brukt dampemaskin av merket "Regero", produsert i Frankrike. Ved damping i minst 2½ minutt (svarende til 75% av "normal" dampestyrke) ble det oppnådd bortmot 100o C av varierende lengde, men det er trolig lengden på temperaturperioder over 70o C som er avgjørende for å drepe ugrasfrøene. Den sanerende effekten av dampingen på ugrasfrøbanken ga markert redusert ugrasframvekst og økt dekningsgrad av kulturene i forhold til ubehandla ledd.
Forfattere
Haldor FykseSammendrag
Hos kulturplantene er resistens viktig for at vi skal kunna bruka herbicid selektivt mot ugras, medan resistens hos ugraset skaper problem. At ulike ugras viser forskjellig styrke mot eit herbicid, er ikkje nytt. Nyare, men heller ikkje nytt, er det at biotypar av ei elles ømtålig art kjem fram som mykje sterkare enn arta generelt sett er. Denne type resistens har på verdsbasis utvikla seg med aukande tempo frå ca 1970, då resistens mot triazinar først vart påvist. Seina-re har resistens oppstått mot ei lang rekkje herbicid. Sulfonylurea er den gruppa som i dag har utvikla flest resistente biotypar. I Noreg er resistens påvist mot både triazinar og sulfonylurea, men tilfella er heller få. Av tiltak som kan motverka resistensutvikling, er skifte mellom her-bicid med ulike verkemåtar og veksling mellom kjemisk og mekanisk/termisk bekjemping rekna som effektive. Sprøyting etter behov, d.v.s. berre sprøyta areal som det er økonomisk lønsamt å sprøyta, vil fjerna alt seleksjonstrykk frå dei areala som ikkje blir sprøyta, og der-med ha ein positiv effekt. Bruk av låge dosar fjernar derimot ikkje seleksjonstrykket, og er difor til ingen nytte i denne samanhengen.
Forfattere
Haldor Fykse Espen HauglandSammendrag
Artikkelen gjer kort greie for strukturen av ein modell som simulerer plantevernbehov og plantevernpraksis. Modellen er utvikla som ein del av EU-prosjektet (AriBMPwater) og dek-kjer ugras i korn, potet og kål, sjukdomar i korn og potet og skadedyr (kålfluge) i kvitkål. Den gir høve til å velja fritt mellom seks ulike former for jordarbeiding, mellom ulike vekstfølgjer og mellom plantevernmiddel som er godkjende i dei respektive kulturane - mot ugras dess-utan mekaniske tiltak. Modellen spenner over 22 år og er i utgangspunktet knytt til vêrdata frå Rygge Flystasjon, men dette kan endrast. Artikkelen gir eksempel på resultat frå scenarium med ulike vekstfølgjer og forskjellige jordarbeidingsregime, i form av grafiske framstillingar av kvekeutvikling, og tabellariske oppsummeringar av avlingsreduksjon og talet på tiltak i simuleringsperioden.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Potetsikade gjør mest skade i potet rundt Oslofjorden og Mjøsa. Vanligvis er det en generasjon i året, og de voksne overvintrer. I varme somre påbegynnes en 2.generasjon som ser ut til å dø ut når kulda kommer. I forsøk i 2002 og 2003 har vi vanligvis registrert en avlingsøkning på 5-20 prosent for 1-3 gangers sprøyting med et pyretroid. I VIPS arbiedes det med å lage en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Richard MeadowSammendrag
Dagens bekjempelse av kålfluene i konvensjonell og integrert dyrking er basert på bruk av flere ulike fosformidler. Samtlige av disse blir utilgjengelige etter 2005. Det har i en årrekke vært undersøkelser på alternativer til fosformidler i bekjempelsen av kålfluer, men så langt har ingen andre midler eller metoder viste seg å være tilstrekkelig til å erstatte disse. De mest lovende skal presenteres her. For andre skadedyr som volder skade i kålvekster er både fosformidler og pyretroider brukt. Etter 2005 er bare pyretroidene igjen. For visse sommerfugler som kålmøll er det en reell fare for resistensutvikling. For å motvirke dette må vi ha flere type midler og flere metoder tilgjengelig. Flere midler har vært til utprøving ved Planteforsk, Plantevernet med lovende resultat. For kålgallmyggen vil bekjempelsen med pyretroider kreve mer presisjon m.h.t. behandling til rett tid. Et feromon er funnet for gallmyggen og skal prøves ut i feller i kommende sesong. Dette vil bidra til bedre bekjempelse.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Brokkoliproduksjonen har økt sterkt de siste fem årene her til lands. I dyrkningsperioden er brokkoli mindre problematisk enn blomkål når det gjelder fysiologiske kvalitetsfeil knyttet til klima. Brokkoli kan imidlertid være utsatt for hulrom i stengelen. Dette forekommer oftest ved sterk nitrogengjødsling og andre forhold som gir rask vekst. Brokkoli er rik på vitaminene A (karoten), C, K, E og folinsyre. Blant mineralene er det mest av jern, kalsium og kalium. Brokkoli inneholder også en lang rekke antioksidanter (karotenoider, flavonoider, klorofyll og glukosinolater) som motvirker kreft, hjerte-karsykdommer, infeksjoner og mange andre sykdommer. Innhold av antioksidanter varierer sterkt for ulike sorter av brokkoli. Flere former for stress (sterkt lys, tørke og saltholdig jord) kan stimulere plantene til økt produksjon av antioksidanter. Bevaring av en god kvalitet gjennom lagring og omsetning av brokkoli er krevende fordi brokkoli er et blomsterorgan i rask utvikling som lett blir overmoden og gulner. Vanligvis holder brokkoli seg godt i 4 uker ved 0-4 °C og opp mot 100 % relativ luftfuktighet. Holdbarheten av brokkoli kan forlenges til 8 uker ved kjølig lagring i kontrollert atmosfære med 0,5 % O2 og 0-10 % CO2 i N2.
Forfattere
Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Ulike dyreslag har forskjellige krav til beitefôret og de utnytter ulike typer vegetasjon på forskjellig måte. Fôrbehovet varierer gjennom ulike årstider, i takt med alder, kroppsvekt og ulike faser av livsløp og produksjonssyklus. Avbeiting og avling berøres. Les/last ned artikkel i pdf-format under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Artikkelen presenterer to års resultater fra feltforsøk med nakne bygg- og havresorter. Resultatene kan sammenfattes slik: To nakne byggsorter ble testet, NK95003-8 og SWGodiva, sammen med to vanlige sorter, Ven og Iver. NK95003-8 hadde høyest avling av de to nakne byggsortene. Gjennomsnittsavlinga til NK95003-8 var på 420 kg/daa, tilsvarende 84 % av avlinga til Ven. NK95003-8 var også noe tidligere moden enn SWGodiva. Ekstra N-gjødsling om våren til bygg har hatt sikker virkning på proteininnhold, vanninnhold ved høsting og strålengde. Det ble ikke funnet samspill mellom byggsort og gjødsling. I forsøkene med havre inngikk de nakne sortene Bikini og NK00117, og de to vanlige sortene Lena og Belinda. De to nakne sortene hadde lik avling begge årene, i gjennomsnitt 378 kg/daa, dvs. en avling på 71 % av avlingsnivået til Lena. Ekstra N-gjødsling om våren til havre ga signifikant virkning på avling, proteininnhold og strålengde. Materiale fra fire feltforsøk i havre og fire i bygg i 2002 ble analysert for kjemisk innhold. Innholdet av protein og stivelse var klart høyere i de nakne sortene enn i de vanlige sortene. Innholdet av NDF (fiber) er knyttet til skallet, og var dermed høyest hos de vanlige sortene. I tillegg til Kjeldahl-N, stivelse og protein, ble det i havre også analysert for fettinnhold og fettsyresammensetning. De to nakne sortene inneholdt mer fett enn de vanlige sortene, selv etter avskalling.