Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Ole Billing Hansen Inger Sundheim FløistadSammendrag
I hager og grøntanlegg er det siden middelalderen introdusert mange planteslag fra andre deler av verden. Forvillete prydplanter er det elementet i norsk flora som øker mest i dag, og hageplanter utgjør 45 % av artene som er i sterk spredning hos oss. I noen tilfeller er spredningen så omfattende at det er nødvendig med aktive kampanjer for å bekjempe artene. De harer blitt alvorlige ugras. Felles for de aggressive hageflyktningene er at de har funnet seg så godt til rette under våre vekstforhold at de har spredd seg ut av hager og parker for å invadere nærområdene. Hageflyktningene har som regel stor frøspredningsevne og noen sprer seg også vegetativt, gjerne med rotbiter eller avkuttede stengler. En av de mest problematiske hageflyktningene i Sør-Norge (og store deler av Europa) er kjempebjørnkjeks (Heracleum mantegazzianum).
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Ugras med vegetativ spredning har blitt omtalt i tre tidligere utgaver av park & anlegg. Den siste hovedgruppen av slike brysomme rotugras er arter som spres vegetativt med krypende formeringsrøtter. Tidligere har vi omtalt ugras-arter med underjordiske stengler. I motsetning til slike jordstengler er røtter ikke oppdelt i ledd. Adventivknoppene finnes med ujevne mellomrom i barklaget både på primærrot, rotutløpere og forgreininger. Rotutløperne vokser enten sjiktvis som hos åkertistel og geitrams eller sprer seg mer i alle retninger som hos vegkarse. Fra adventivknopper blir det dannet et forgreinet rotsystem og lysskudd. Dersom en deler opp rotsystemet ved jordarbeiding, kan selv små rotbiter bli opphav til nye planter.
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Ole Billing HansenSammendrag
Gruppen av flerårige ugrasarter med evne til vegetativ spredning med jordstengler er stor. Kunnskaper om artenes biologi og spredningsmåte er nødvendig for å kunne bekjempe dem effektivt. Fire arter innen denne gruppen ble omtalt i park & anlegg nummer 7/2004. I denne artikkelen omtales ytterligere fire arter som opptrer som brysomt ugras i grøntanlegg ved frøspredning eller vegetativt med jordstengler.
Forfattere
Christian UhligSammendrag
ingen sammendrag tilgjengelig
Forfattere
Juliana Irina Spies PerminowSammendrag
Lys ringråte har forekommet i Norge i lengre tid, den første påvisningen ble gjort i 1964. Siden 1999 har det foregått en lansdekkende kartlegging av forekomsten, initiert av Landbrukstilsynet (nå Mattilsynet). Det ble funnet mest lys ringråte i de nordlige fylkene og i sortene Mandel, Troll og Pimpernel. Bekjempelsesstrategien omfatter desinfeksjon av lager og redskap på de infiserte gårdene, destruksjon av smittet plantemateriale, to års karantene på potetarealet og utskifting av settemateriale. Etterkontroll 3-4 år etter at tiltakene ble satt igang har vist en betydelig reduksjon av infiserte gårder. Mørk ringråte har aldri blitt påvist her i landet. Siden 1998 har all settepotet, som blir innlevert til statskontroll hvert år, blitt testet for mørk ringråte. I årene som fulgte har også prøver av matpotet fra risikoområder, prøver av vaskevann og flytende avfall i potetindustribedrifter, samt vannprøver fra vassdrag som mottar utslipp fra disse bedriftene, blitt testet. Det ble ikke påvist mørk ringråte i noen av disse prøvene, men det er god grunn til fortsatt å være på vakt mot sykdommen pga. av muligheten for introduksjon av smitte ved usikker import.
Sammendrag
Light inhibits sporulation of Bremia lactucae, and is a component of models for lettuce downy mildew infection periods, but specific intensities and wavelengths involved are poorly understood. We evaluated environmental data and model performance in Norway for two systems, PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA), which are based on a model developed in California. Disease was detected following forecasts issued by both models in 5 of 8 fields. However, forecasted infection periods were not always followed by disease occurrence. Both PP and MA usually called for fewer fungicide applications than a calendar schedule of sprays at 10-day intervals, with no difference in disease suppression among treatments. Date of initial disease varied widely among sites, and may be related, in part, to light intensity and quality at Nordic latitudes, which differ substantially from those of California. Results of subsequent studies on light effects on B. lactucae will be reported.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Opptak av vatn gjennom stilken hjå søtkirsebær vart målt med potometri i frukt av to sortar. Samtidig med fruktutviklinga målt som vektauke og fargeutvikling minka vassopptaket målt per frukt. Ekspansjonen hjå fruktene var raskast om lag 8 veker etter full blom sjølv om vassopptaket ikkje var størst på det tidspunktet. Det inneber at meir av vatnet vert nytta til fruktvekst i denne perioden enn tidlegare i fruktutviklinga. På denne bakgrunnen vert det tilrådd å tilføra treet kontrollerte mengder vatn i denne perioden for å hindra utvikling av kutikulære frakturar i fruktoverflata.
Forfattere
Dag Røen Gunnhild JåstadSammendrag
Frukt er ein fleirårig kultur. Det gjer det vanskeleg å nytte dei hjelpemiddel og den tenkegang som tradisjonelt vert nytta i økologisk produksjon. Det er mange grunnar til fråsortering i økologisk fruktdyrking, men dei viktigaste ser ut til å vere stikk av rognebærmøll, ulike sommarfugllarver, teger, skurv og kjølelagersopp. Det vert for tida arbeidd med førebyggjande og dirkekte tiltak mot alle desse skadegjerarane.
Sammendrag
I 2003 startet et femårig prosjekt i Norge som omfatter vekstavslutning i potet. Studier av tørråte, forårsaket av Phytophthora infestans, på riset, jorda og på knollene er en viktig del av dette prosjektet. Foreløpige resultater med sorten Folva viste at risdreping 14 dager før høsting reduserte antall sporer i riset og i jorda, og reduserte nivået av knollinfeksjoner sammenlignet med høsting på grønt ris med eller uten sprøyting med fluazinam (Shirlan) 7 dager før høsting. Sprøytingen med fluazinam reduserte imidlertid antall levende sporer i jorda ved høsting sammenlignet med ubehandlet grønt ris. Data fra forsøkene i prosjektet vil bli benyttet til å lage retningslinjer for vekstavslutning i potet blant annet ut fra tørråtesitasjonen i åkeren.
Sammendrag
Arbeid utført hos Grimsby Gartneri for økte avlinger ved manipulering av småplanter til vinterproduksjon av jordbær.