Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2003

Sammendrag

The objective was to study the influence of vegetation cover, humus depth, microrelief and distance to seed tree edge on natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) in five small clear-cuts on bilberry woodland in southeastern Norway. The impact of the vegetation was considered at tree different scales: at the growing point, in the nearest dm2 around the seedlings and at a 1m2 scale.Most of the regeneration (95%) developed in 1996, after a rich seed year in 1995. The microhabitat was of crucial importance to seedling establishment. Litter, Sphagnum spp. and Polytrichum commune were good substrates for establishment, while areas dominated by Deschampsia flexuosa, Dicranum spp. and Pleurozium schreberi had very few seedlings.Seedling survival after five growing seasons was slightly better in litter than in Sphagnum and other mosses, but the differences were not statistically significant. Increasing humus depth had a positive influence on regeneration, probably due to shallow soils at the sites.Even though depressions covered only 4.9% of the ground, 24.1% of the seedlings occurred here. Survival was, however, lower in depressions than in the other microrelief classes. Distance to the seed tree edge had a significant influence on establishment, with more seedlings establishing close to the edge.

Sammendrag

Ulike artar innan soppslekta Nectria er vanleg på mange ulike grøntanleggsplanter her i landet. Både bar- og lauvtre kan verta angrepne, og då særleg etter at plantene er såra ved skjering/klypping. Soppen kan gi sprukken bark og kreftsår.

Sammendrag

Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.

Sammendrag

Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er vanlig som parasitt på en rekke kulturplanter og kan blant annet forårsake stor skade i beplantninger med eple og kirsebær. Andre viktige nematodetyper på frukttrær er "pin-nematoder" (slekten Paratylenchus), ringnematoder (familien Criconematidae), spiralnematoder (familien Hoplolaimidae), dolknematoder (Xiphinema) og nålnematoder (Longidorus). Svært viktig for skade på trærnes utvikling og fremtidig produksjonsevne er antallet nematoder i jorda, særlig det første året etter planting. Forståelse av nematodenes effekter på frukttrær krever kjennskap til de enkelte artenes oppformeringsevne på den aktuelle grunnstammen og skadelighet på både grunnstammer og sort. Artikkelen viser også undersøkelser som er gjort i et 11 år gammelt morellfelt ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger. Grunnstammene i bestandet var GM61, GM69, Colt og Prunus avium "Sandøya", fordelt på sortene Van, Kristin og Stella. Strategier for å unngå/redusere skade av nematoder kan være; ta jordprøver for å kartlegge nematodesituasjonen før planting, bruk av nematodefrie grunnstammer, bruk av planter som er tolerant eller resistent mot nematoder, og valg av underkulturer som ikke medfører sterk oppformering av nematoder.

Til dokument

Sammendrag

Frukttrær er en langsiktig kultur, hvor angrep av planteparasittære nematoder kan føre til avlingstap og tredød. Nematodenes effekter på frukttrær beror av nematodeartenes oppformeringsevne og skadelighet på det aktuelle plantematerialet. Forekomst av nematoder og skuddtilvekst i en beplanting av moreller ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger indikerte en viktig rolle for nematoder i vekstforstyrrelser. For å begrense nematodeskadene i frukthager må jordprøver tas ut senest året før planting. Ved høye nematodetettheter bør feltet brakkes eller tilsåes med underkultur som vil senke smittenivået før det plantes med nematodefritt plantemateriale.

Sammendrag

Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er lite undersøkt om bruk på friland. I denne artikkelen omtales potensialet for bruk av nematoder mot rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) i jordbærfelt

Til dokument

Sammendrag

Nyttenematoder (insektpatogene nematoder: Steinernema og Heterorhabditis) kan brukes til mikrobiologisk bekjempelse av insektskadedyr. I dag finnes nematodene på markedet og brukes mest mot hærmygg i veksthus. I Norge er lite undersøkt om bruk på friland. I denne artikkelen omtales potensialet for bruk av nematoder mot rotsnutebiller (Otiorhynchus spp.) i jordbærfelt.

Sammendrag

Insektnetting satt opp som et 1,8 m høyt gjerde rundt felt med kålrot har begrenset angrepene av kålfluer betydelig i en forsøksserie i Nord-Norge.  I gjennomsnitt var eggfangstene innenfor gjerdene redusert med 92 prosent i forhold til utenfor. Skadegraden ved høsting var 18 mot 66 utenfor og de salgbare avlingene godt over 4 tonn per dekar innenfor gjerdene mot ca. 1,5 tonn utenfor.  Noen tilfeller med uakseptable sterke angrep innenforgjerdene kan trolig tilskrives feil montering av nettet eller turbulens på grunn av bygninger, trær e.l.