Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Sammendrag
One of our main interests is to learn about the molecular basis of host defense responses, using the coniferous host Norway spruce infected with the pathogen Heterobasidion parviporum as the experimental system. This basidiomycete and the closely related pathogen H. annosum are the major root rot causing pathogens in conifers.To screen host material for differential resistance towards H. parviporum, it is a necessity to quantify the fungal colonization of the host tissues. Therefore, we aimed to develop and compare the sensitivity of a real-time PCR to an ergosterol based method for determining the rate of colonization. We developed a quantitative multiplex real-time PCR procedure that reliably detecting down to 1pg H. parviporum DNA and 1ng host DNA.There was a very high correlation between the fungal-biomass/total-biomass and fungal-DNA/total-DNA rankings obtained with ergosterol and real-time PCR, strengthening the credibility of both methods. The results indicate that this real-time procedure can be a useful method to screen different spruce material for their relative resistance to the pathogen H. parviporum.
Forfattere
Rolf Nestby Dag RøenSammendrag
41 seleksjoner fra kryssinger av bringebær i 1991 og 1992 ble testet for evnen til å tåle mekanisk høsting.
Sammendrag
Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen. Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet. Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
Beregninger med pesticidrisikoindikatoren EIQ viste at introduksjon av Integrert Plantevern (IPM) i grønnsakproduksjonen i Hanoi område har en betydelig effekt på å redusere miljørisikoen . Øvelser sammen med Trainers fra Farmers Field School bekrefter at ved å innføre EIQ som en del av IPM vil føre til ytterligere reduksjon av miljørisikoen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tormod Stavrum Terje Pundsnes Jan-Ole SkageSammendrag
I to tidligere artikler i Norsk Pyntegrønt (nr.1/99 og 2/00) er det orientert om arbeidet med registrering av fjelledelgran i USA og Canada, henholdsvis i 1998 og 2000. I løpet av de to årene ble arbeidet konsentrert om de vestlige områdene av utbredelsesområdet til arten. Det betyr statene Oregon og Washington i USA og British Columbia i Canada. Høsten 2001 var det planlagt å gjøre tilsvarende undersøkelser i de sørligste områdene av utbredelsesområdet til fjelledelgrana, nærmere bestemt i statene Arizona og New Mexico samt de sørlige delene av Colorado og Utah. Det er her vi finner den blå varianten av treslaget, korkedelgran som på latin heter Abies lasiocarpa var. arizonica (Merrian) Lemmon
Forfattere
Viil Søyland Leif Forsell Johanne KjuusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Viil SøylandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard Øyen Sigbjørn Øen Roald Brean Petter NilsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag