Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Forsøkene med sorter og soppbekjempelse de tre årene gir ikke noe grunnlag for å differensiere anbefalingene om soppbekjempelse mellom sortene. Det er imidlertid forskjeller i mottakelighet for mjøldogg. I år der mjøldogg er dominerende, kan dette være annerledes. For å betale utgiftene til plantevernmidlene som er brukt i forsøkene, må en ha en meravling på ca. 50 kg/daa. Midlene og doseringen er imidlertid ikke valgt ut i fra en økonomisk vurdering, men for å holde sortene mest mulig friske. Forsøkene med sorter og soppbekjempelse bør fortsette for å få god kunnskap om riktig soppbekjempelse til sortene under ulike forhold. Først etter flere års forsøk vil en kunne si om det er så store forskjeller mellom høsthvetesortene at dette må tas hensyn til ved varsling.
Sammendrag
Problemer med overvintringssopp i høstkorn er ikke en årviss foreteelse i områdene for høstkorndyrking, heller ikke i de indre strøk. I år med soppangrep kan imidlertid skadene bli store. En behandling med et soppmiddel vil kunne hindre store årsvariasjoner, og meravlingen betaler i de fleste tilfelle for behandlingen. Sikkerheten i høstkorndyrkingen blir følgelig større. Behandling er viktigst i de indre deler av Østlandet, på store planter og med korn (hvete, bygg eller rug) som forgrøde. I områder med mer ustabilt snødekke vil kornplantenes størrelse ved innvintring, forgrøde og mengden av spillkorn, ugras og halm i overflata ha betydning for avgjørelsen om behandling. Godkjente midler for bruk mot overvintringssopp i høstkorn er Sportak og Stratego. Høsten 2004 ble det gitt dispensasjon for å bruke Amistar i blanding med Sportak. I de mindre snørike områdene vil sannsynligvis en lav dose av et strobilurinholdig preparat gi tilstrekkelig god virkning.
Forfattere
Dag-Arne Eide Arve ArsteinSammendrag
I to forsøk i Nordfjord i 2004 har tradisjonell gjødsling med mineralgjødsel gitt 8-10 % større avling enn ved bruk av flytande gjødsel. Ein kan ikkje trekkje heilt sikre konklusjonar etter berre eitt forsøksår. Kvaliteten på grovfôret var tilnærma lik i begge høve.
Sammendrag
Det er kjent frå fleire stader i verda at soppen Volutella buxi kan føra til misfarga blad og daude skot på buksbom (Buxus spp.). Angrepne blad vert gule til bronsefarga og skota kan dauda. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade. Dersom det berre er ein lett frostskade, vil nye, friske blad etter kvart dekka over dei bronsefarga blada. .
Forfattere
Rolf Nestby Massimo TagliaviniSammendrag
Bladgjødsling med urea er ikke så vanlig i jordbær som i mange andre flerårige vekster, men kan være en god måte å forbedre N-status på om tilgjengelig N fra jord/rotopptak er utilstrekkelig foe å oppnå kortsiktige plantebehov. Hensikten med dette arbeidet var å undersøke mulige forskjeller i opptak og fordeling av blad-N tilført jordbærplanter ved anthesis og ved første fruktblomstring (FFR), og å undersøke om nivået av N gjødsling om våren påvirket opptak og fordeling ved FFR. Blad-N ble tilført til begge bladoverflatene i en 1% (w/v) urealøsning, ved å bruke urea beriket med 9.883 atomisk % 15N. Målinger og analyser ble utført 5 dager etter tilførsel. Ved FFR ble det tilført blad-N til planter der jorden var gjødslet med 0, 55 og 110 kg N ha-1. Det var effekt av bladalder på hvor mye urealøsning bladene absorberte, og gamle blader absorberte mer enn unge blader. Bladopptaket av N var lavere ved anthesis enn ved FFR da et gjennomsnitt på 99% av tilført N ble tatt opp. Dette skyldtes først og fremst en forskjell i bladadsorpsjon av urealøsningen mellom de to periodene, med mulighet for en mindre effekt av litt større bladareal ved FFR enn ved anthesis, forårsaket av forskjeller i akkumulert jord-N tilførsel, henholdsvis 55 kg ha-1 og 19 kg ha-1. Ved FFR, hadde ikke jord-N tilførsel noen innvirkning på bladenes evne til å absorbere blad-N. Nitrogen som ble absorbert av bladene ved FFR ble fordelt med størst mengde til fruktene, mens signifikante mengder ble igjen i bladene ved anthesis. Konklusjonen er at bladgjødsling med urea representerer en teknikk som kan brukes til å øke innholdet av N i jordbær i den korte perioden som er raportert her. Det høye opptaket av N indikerer at dette er en effektiv måte å gjødsle jordbærplanten på som et alternativ til jordtilførsel.
Sammendrag
Ein modell som estimerer modning av askosporar utvikla i New Hampshire, USA, vart samanlikna med kasting av askosporar på 3 ulike stader i Noreg. For år med hyppig regn stemde sporekastinga bra med modellen, medan ein i år med lange turre periodar fekk sporekasting som låg etter modellen ut resten av sesongen. Ved å stansa døgngradeakkumuleringen ved 7 turre dagar vart sporekastinga i "turre år" betre tilpassa modellen, utan at det vart større unøyaktighet i "våte år".
Forfattere
Nadine Turpin Philippe Bontems Gilles Rotillon Ilona Bärlund Minna Kaljonen Sirkka Tattari Franz Feichtinger Peter Strauss Randel Haverkamp Monica Garnier Antonio Lo Porto Giulia Benignii Antonio Leone Maria Nicoletta Ripa Ole Martin Eklo Eirik Romstad Thierry Bioteau François Birgand Paul Bordenave Ramon Laplana Jean-Marie Lescot Laurent Piet Frederic ZahmSammendrag
For å hjelpe myndighetene til å redusere diffuse forurensnings kilder fra landbruket og implementere miljøvennlig dyrkingspraksis, er det gjennomført en sammenligning mellom eksisterende dyrkingspraksis med bestedyrkingspraksis(Best Management Practice-BMP) i det multidisiplinært prosjektet kalt AgriBMPWater (finansiert over EU"s 5. rammeprogram). Den utviklede tilnærming korresponderer med kost/nytte vurdering av forskjellige BMP"s i ulike europeiske nedbørfelt, samt en studie av bøndenes holdninger til å innføre slik praksis. Takket være en integrert vurdering av eksisterende og potensielle BMP"s, et nett av valgmuligheter bidrar til å støtte myndighetene i hvordan miljømessige, økonomiske og sosiologiske analyser kan være til hjelp for beslutningstakere. Vannkvalitetsproblemer tatt opp i dette prosjektet inkluderer nitrat, fosfor, sedimenter, pesticidbelastning og vann med lav pH. På denne måten vil det utviklet e rammeverket gi muligheter for en rekke hydrologiske og økonomiske modeller, avhengig av miljøproblemene i nedbørefeltet.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
Arguments for developing explicit ways of clarifying the scope of scientific methods are the content of the first paragraph. Then several concepts like phenomenon, parameter and model are defined and discussed. The well known general scientific method, the hypothetico-deductive principle is then discussed and given a more restrictive interpretation than usual, and the outcome of this discussion is a proposal of a documentation system of meteorological parameters, either measured parameters or parameters derived by model calculation. The concept of quality of meteorological data is then defined. The main lines of a system for automatic control of hourly data from an automated station network are shortly discussed. An example of the use of the proposed documentation system is presented, and in the last paragraph of the report some explicit recommendations for sets of meta-data connected to exchange of meteorological data between institutions are presented.
Forfattere
Tor Håkon SivertsenSammendrag
The conceptual frame for the discussion is introduced. Then the phenomenon called leaf wetness is discussed in an informal manner, and a documentation system for measured parameters is introduced, bringing examples from the measurements made in the automated station network of agro meteorological stations belonging to the Norwegian Crop Research Institute. Two examples of documenting parameters in the leaf wetness part of a SVAT-model is given. Parameters characterizing leaf wetness as input to biological modelling of infection of fungal diseases in crops are discussed. In the end part of this report contribution the concept of leaf wetness found in literature and on the web are discussed and criticized by using the conceptual frame of the preceding paragraphs.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Lys ringråte er en farlig bakteriesjukdom på potet. Den er forårsaket av karanteneskadegjøreren Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus. Kraftige angrep kan gi betydelig avlingsreduksjon.