Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Forest damage will result in two general effects: defoliation and/or discolouration. The two available techniques in remote sensing of forests today, LiDAR and spectroscopy, are promising tools for monitoring these two, respectively. Merging data on foliar mass, estimated by LiDAR, with data on chlorophyll concentrations, estimated by spectroscopy, can provide data on chlorophyll mass pr area unit. Monitoring the temporal changes of this is likely to be a very good measure for variations in forest health.In order to check out the possibilities for this, we are now working on building relationships between foliar mass data and LiDAR data for single spruce trees. In total we have measurements of position and stem diameter on about 2000 trees distributed on 16 plots, where 64 trees are intensively sampled for estimating foliar mass, as well as crown size.We need to parameterize a relationship between the LiDAR data for each of these trees and their foliar mass (or leaf area). If we succeed to build this relationship, we will scale it up to provide foliar mass (or leaf area) estimates for every 10x10 m pixels in two SPOT images of the area.Together with a similar up-scaling of chlorophyll concentrations, based on spectroscopy, we will test the possibility of estimating chlorophyll mass per area from SPOT or other satellites. In addition, we have visually assessed data on crown density for all the trees, being a rough, but valuable data-set for validating the relationship.The work, being in progress now, includes several tasks:a) finding an appropriate canopy surface modelb) segmentation of treesc) estimating crown volume, and evt d) handling of smaller trees standing below (this is a heterogenous canopy layer forest) and e) handling of the relative influence of stem and branches.Additionally, we see some other benefits from using LiDAR together with airborne hyperspectral data and satellite data in general. Firstly, the combination of high resolution LiDAR and hyper-spectral data, is a good basis for separating the signals from ground vegetation and from the tree canopy. Secondly, LiDAR provides both a DTM and a canopy surface model, and they are two alternative surface models for the geo-referencing of other data, and for appropriate handling of effects of shadowing and obstacles from tall trees.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mats Westin Marie-Louise Edlund Lone Ross GobakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2004 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtransportert forurenset luft og nedbør”, “Overvåkingsprogram for skogskader` (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV).
Forfattere
H. Simonsen Carl Gunnar FossdalSammendrag
Skogforsk har utviklet en svært følsom metode å påvise skadelig sopp i trær og trematerialer. Metoden bygger bl.a. på ny kunnskap fra forskerne på Ås om hvordan grana skrur på sitt eget molekylære forsvar mot sopp. Dette kan bli viktig i kampen mot rotråte sopp, som koster skognæringen i Europa 6-7 milliarder kroner i året. Rotkjuke, Heterobasidion annosum, som er den viktigste rotråtesoppen, er et stort problem for skognæringen. 20 prosent av grantrærne som hogges i Norge er angrepet av Rotkjuke. Soppen angriper gjennom røttene og går opp i stammen, gjerne 10-12 meter opp. Rotkjuke går både på levende og dødt vev, og siden trærne ikke har et sirkulasjonssystem for transport av forsvarsceller eller antistoffer, må hver celle i treet ha et komplett forsvarssystem for å overleve. I infiserte trær sender skadede celler kjemiske signaler til nabocellene om at et angrep er underveis, men avstandene disse går over og om denne responsen kan kalles et systemisk forsvar er under kartlegging. Ut fra tidligere studier ved Skogforsk trodde man at forhåndslager av forsvarsproteiner hos gran var viktigere enn det induserte forsvaret mot sopp. Men vi har påvist at trærne skrur på (induserer) sitt forsvarsgener raskt når soppen går til angrep, og mengden av noen forsvarsmolekyler økes hele 2000 ganger. Vi avviser ikke at grana har et stående lager av forsvarsproteiner, men dette er ikke stort nok til å stoppe en soppinvasjon. Vi har også vist at det ikke nødvendigvis er den absolutte mengden av forsvarsmolekyler, men hvor raskt grana reagerer, som avgjør motstandskraften. De trærne som gjenkjenner et soppangrep og er i stand til å gi raskt signal om angrepet (gjennom cellevevet), har størst resistens. Noen av forsvarsproteinene det er snakk om er kitinaser, som kan bryte ned celleveggen og drepe sopper.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Frode FlemsæterSammendrag
Det er mange ulike arealinteresser å ta vare på for ein arealplanleggjar. Det har alltid vore ein kamp om dei beste areala. I tidlegare tider stod dei beste jaktområda og den beste dyrkingsjorda i sentrum. Etter kvart har stadig fleire arealinteresser kome til, som industriutbygging, bustadbygging, samferdsel, miljøvern, rekreasjon og leikeareal for å nemne nokre. Dei siste åra har vi igjen sett auka merksemd rundt forvaltning av jordbruks- og kulturlandskap, i notid og framtid. Eit hovudformål med NIJOS er å gje offentleg forvaltning relevant informasjon om arealressursane. NIJOS har i mange år gjort omfattande kartlegging av arealressursane i landet. Utifrå dette produserer NIJOS kart og statistikk eigna til bruk i arealforvaltning. Vi har produkt tilpassa dei fleste nivå, frå reguleringsplanlegging til nasjonalt plan- og strategiarbeid. Denne informasjonsfaldaren gjev ei oversikt over verdifull informasjon om landets arealressursar.
Forfattere
Terje Birkeland Audun ØvrumSammendrag
Aptering etter tradisjonelt prima- og sekundasystem har ikke fungert tilstrekkelig med hensyn til utnyttelse av råstoffet, verken når det gjelder treff på etterspurte kvaliteter eller lengder. Tømmerpriser og prisspenn mellom prima og sekunda sortiment har i liten grad gjenspeila foredlingsverdien. Nye måter å aptere på har derfor vært i fokus de siste åra, og mye nytt er tatt i bruk. Lengde er en viktig kvalitet i seg sjøl, og bakgrunnen for å tenke lengdeaptering er nettopp fordelene av å produsere riktige og markedsretta trelastlengder allerede i skogen. Formålet med forsøket var å gjennomføre ei økonomisk vurdering av ei streng lengdeaptering, med fire meter lange rotstokker og fem meter lange øvrige stokker, mot tradisjonell prima- og sekundaaptering. Dette for å vurdere om produkttilpassa lengdeaptering, med de fordeler det innebærer, men uten bestemte krav til kvalitet, er konkurransedyktig....
Forfattere
Tore VikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag