Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Kvaelommer forekommer naturlig i alt virke av gran, som en påregnelig, iboende egenskap. De har økonomisk betydning, ettersom de begrenser anvendeligheten av trevirke. Noen trær har mer enn andre: Det pirrer vår nysgjerrighet, vi skulle så gjerne vite hvorfor? Hvordan de påvirker vår bruk av trevirke, og hvilke gåter er det vi ennå ikke kjenner svaret på.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Litteratur om foryngelse av gran og furu i den midtnorske barskogregionen, Trøndelag og Helgeland, er gitt en samlet analyse. Gjenplanting av gran på snauflater eller nyplanting med gran under glissen bjørkeskjerm fremstår fra en rekke forsøk og årlige foryngelseskontroller i fylkene som den mest velprøvde og sikreste foryngelsesmetode. Den viktigste fordel med planting er at det uten særlig ventetid kan fremskaffes tette, høytytende bestand etter en foryngelseshogst. Snauhogst og gjenplanting synes mindre velegnet på steder som er utsatt for hyppig sommerfrost eller på lokaliteter utsatt for sterke angrep av snutebiller eller smågnagere. Alternative hogst- og foryngelsesmetoder bør særlig vurderes på slike arealer. En skogbehandling basert på naturlig foryngelse synes fullt ut mulig gjennom taktiske inngrep, men det vitenskapelige grunnlaget for å kunne gi tilrådinger om hogstføring fremstår som sterkt mangelfullt. De få hogst- og foryngelsesforsøk i gran som er basert på naturlig foryngelse er gjennomgående lagt ut i bestand som har rikelig med dvergplanter (forhåndsgjenvekst). Til tross for denne utvalgsskjevheten er foryngelsesresultatet etter skjermstillinger, gruppehogster, kanthogster og bledningspregede hogster (inkl. fjellskoghogst) svært varierende. Med mindre rikelig reaksjonsdyktig forhåndsgjenvekst overlever foryngelseshogsten, må ventetid påregnes ved naturlig foryngelse. På steder med frisk fuktighet og liten vegetasjonskonkurranse er ventetid på 5-20 år ikke uvanlig, på steder med høgvokst urte- og bregnevegetasjon og/eller en ny suksesjonsfase med bjørk er ventetid på mer enn 40 år angitt. På generell basis angir de vitenskapelige arbeidene at et tilfredsstillende foryngelsesresultat ved naturlig foryngelse i barskogene er knyttet til: at markdekket er blitt såret fra vindfall eller fra utdrift av tømmer og det finnes mange gode spireplasser (råtnende stubber og læger, blottet mineraljord) at det går kort tid til brukbare frøår etter hogst(ene) at tettheten i gjenstående skog er så høg at vegetasjonen i felt- og bunnsjikt dempes, og slik at spireplanter kan etablere seg at tettheten i gjenstående skog er så lav at gjenveksten kan utvikle seg fra småplantestadiet. For furu er glissen frøtrestilling den foryngelsesmetode som er mest velprøvd, og metoden har gjennomgående gitt et tilfredsstillende foryngelsesresultat på de svakeste markslagene. Vinterbeiteskader fra elg fremstår lokalt som et betydelig problem for gjenveksten av furu, på visse steder er det rapportert beiteskader på gran. Særlig i forkant av gode frøår er markberedning som hjelpetiltak rapportert å kunne lette etableringen, både i gran- og furuskog. Såing som kulturmetode viser varierende resultater.
Forfattere
Peder Gjerdrum Claudio Pollini Lorenzo ValentiSammendrag
Wood is prone to natural decay. Unless properly conserved, sawlog quality will deteriorate due to checks, blue stain, rot wood borers and other causes. Log spraying has proved an efficient method for softwood quality preservation. The method is used both for seasonal storing during spring and summer, and for log preservation, e.g. following storm felling, for periods up to three years. A description of wood quality aspects and environmental impacts as well as practical and technical remedies are given.Most timber quality features will be upheld provided some basic routines are followed. Wood strength seems unaffected. Some discoloration due to tannin diffusion and spots of increased permeability due to bacterial colonies might be experienced. It is suggested that the method might be advantageous for the Italian Alpine forest industry.
Sammendrag
Bland skalbaggarna finner vi en stor grupp (ca 1300 arter) som är beroende av dödved och bland dessa många rödlistade arter (418 arter). Många av arterna trivs i ekskog. Vilka faktorer bestämmer förekomst och artrikedom av dessa arter? Man kan tänka sig att det lokala skogsbeståndets eller nyckelbiotopens utseende är avgörande,men våra resultat pekar på att landskapet i större skala är viktigare för dessa djur, vilket har betydelse för naturvårdsstrategier.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ivar GjerdeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magnus Karlsson Ari M. Hietala Harald Kvaalen Åke Olson Halvor Solheim Jan Stenlid Carl Gunnar FossdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gry AlfredsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag