Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Øyvind HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Erland Kjesbu Lars Liabø Ivar PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingolf Nes Knut G Berdal Grethe Synnøve Foss Leiv Sigve Håvarstein Casper Linnestad Martinus Løvik Arne Mikalsen Audun Helge Nerland Vibeke Thrane Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Økende interesse for selektive hogster har blant annet medført et behov for praktiske hjelpemidler for å vurdere forholdene for selektive hogster i et bestand eller for en behandlingsenhet. I den forbindelse har det blitt utviklet en Selektiv Hogst Indeks (SHI) som blant annet kan brukes til å rangere ulike bestand eller behandlingsenheter etter egnethet for selektive hogster. SHI beskriver et areals egnethet for selektive hogster basert på diameterspredningen, tilvekstpotensialet, stabiliteten og forholdene for naturlig foryngelse i bestandet. Indeksen er basert på variablene antall trær i ulike diameterklasser, grunnflateveid middelhøyde, grunnflateveid kronehøyde, overhøyde, treslagsfordeling (ut fra volum) og vegetasjonstype. I dette prosjektet har det blitt undersøkt hvordan ulike registreringsmetoder påvirker nøyaktigheten ved registrering av disse variablene og beregning av SHI. I 37 bestand i Rendalen er følgende registreringsmetoder sammenlignet med en intensiv kontrolltakst: fototakst med ekstra beregninger fototakst med ekstra fototolkning prøveflatetakst kombinasjonstakst. Resultatene viser at så vel den systematiske som den tilfeldige feilen fort blir stor dersom fastsettelsen av egnethet for selektive hogster baseres på fototolkning og modellberegninger. Nøyaktigheten kan imidlertid forbedres vesentlig gjennom feltregistreringer i form av prøveflatetakst. For å unngå unødvendige registreringer i bestand som åpenbart ikke egner seg for selektive hogster, foreslås følgende to-stegs prosedyre ved praktisk registrering. I steg 1 foretas en subjektiv bedømning i felt eller flyfoto av i hvilke bestand det åpenbart ikke er aktuelt med selektive hogster. I steg 2 gjennomføres en prøveflatetakst med 200 m2 prøveflater i alle bestand som kan være aktuelle for selektive hogster. Prøveflatetakst er en forholdsvis kostbar registreringsmetode, og det er derfor grunn til å undersøke nærmere om bruk av flybåren laser-scanner vil kunne være et alternativ ved registrering av egnethet for selektive hogster.
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
En undersøkelse i vanlig gran (Picea abies) ved Skogforsk i Bergen har vist at avkom fra tre utvalgte mødrekloner i Drogseth og Romedal frøplantasjer gir flest juletrær. Det ble undersøkt 179 mødrekloner fra disse frøplantasjene i et avkomforsøk i Oppland. Variasjonen i juletreutbytte var stor mellom beste og dårligste avkom etter disse mødreklonene. Angrep av lus var en dominerende skade og antall trær med grangallelus i hver familier varierte fra ingen til 80 %. Derfor er det viktig at jueltredyrkerne etterspør frø og planter fra familier som blir lite angrepet av lus og som ellers har gode arveegenskaper for dyrking av juletrær. Utvalgt plantemateriale fra Drogseth og Romedal frøplantasjer kan anbefales i sankeområdene Bv og Bø i deler av Oppland, Buskerud, Akershus og Hedmark
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Trefuktighet er alltid fluktuerende med tidsforsinkelse i forhold til likevektsfuktigheten. Hysteresis henger sammen med indre spenninger i veden, hvilket gir større hysteresis for lange enn for korte biter. Tørking eller varmebehandling over 100 gr C gir en begynnende modifisering av treet; dette medfører lavere likevektsfuktighet, mindre krymping, lavere styrke og øket motstandskraft mot biologisk nedbryting. Trebiter i praktisk størrelse krymper krumlinjet med fuktnivå og med variasjonskoeffisient 0,19.