Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The estimated global production of raspberry from year 2016 to 2020 averaged 846,515 tons. The most common cultivated Rubus spp. is European red raspberry (Rubus idaeus L. subsp. idaeus). Often cultivated for its high nutritional value, the red raspberry (Rubus idaeus) is susceptible to multiple viruses that lead to yield loss. These viruses are transmitted through different mechanisms, of which one is invertebrate vectors. Aphids and nematodes are known to be vectors of specific raspberry viruses. However, there are still other potential raspberry virus vectors that are not well-studied. This review aimed to provide an overview of studies related to this topic. All the known invertebrates feeding on raspberry were summarized. Eight species of aphids and seven species of plant-parasitic nematodes were the only proven raspberry virus vectors. In addition, the eriophyid mite, Phyllocoptes gracilis, has been suggested as the natural vector of raspberry leaf blotch virus based on the current available evidence. Interactions between vector and non-vector herbivore may promote the spread of raspberry viruses. As a conclusion, there are still multiple aspects of this topic that require further studies to get a better understanding of the interactions among the viral pathogens, invertebrate vectors, and non-vectors in the raspberry agroecosystem. Eventually, this will assist in development of better pest management strategies.
Forfattere
Haldis KismulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida (henholdsvis gul og hvit PCN) er definert som karanteneskadegjørere, og er strengt regulert av norsk lov og forskrift. I henhold til forskriften kan poteter fra arealer som er smittet med gul PCN (G. rostochiensis) leveres til mottaksanlegg. Alt avfall fra anlegg som videreforedler potet ansees derfor som spesialavfall, og har frem til nå blitt deponert. For å kunne videreforedle potetavfallet fra produksjonen ønsker Maarud å undersøke om PCN overleverer komposteringsprosessen deres. Det er derfor utført komposteringsforsøk med cyster av gul PCN i varmeskap under kontrollerte temperaturforhold som tilsvarer temperaturene i Maaruds komposteringsprosess. For å påvise om egg og larver inne i cystene overlevde prosessen ble det gjort klekkeforsøk med cystene fra komposteringsforsøket. Resultatene viste at PCN ikke overlevde temperaturforløpet i forsøket. I komposteringsforsøket var temperaturen over 55 ℃ i 18 dager. Det er svært viktig at komposteringsprosessen sikrer at alt avfallet i kompostrankene behandles likt, og at alt avfallet i rankene eksponeres for temperatur over 55 ℃ i minst 18 dager for å sanere PCN. Dersom cyster ikke utsettes for høy nok temperatur over tid, er det betydelig risiko for at PCN overlever.
Sammendrag
Samme innlegg på nett i Saltenposten og Avisa Nordland
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-DerdaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Birgitte MilfordSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne BardalenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag