Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Kjell Andreassen Stein TomterSammendrag
Distance-independent individual tree growth models based on about 30,000 observations from the National Forest Inventory and the Norwegian Forest Research Institute have been developed for the main tree species in Norway.The models predict 5-year basal area increment over bark for trees larger than 5cm at breast height. Potential input variables were of four types: size of the tree, competition indices, site conditions, and stand variables including species, mixtures and layers. The squared correlation coefficient (R2) varied from 0.26 to 0.55.The accuracy of the models was tested by comparing the individual tree models with Norwegian diameter increment models. The accuracy is similar, but individual tree models forecast diameter distributions directly. The inclusion of species mixture and layer as variables increases the reliability of the models in mixed and in uneven-aged stands
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Kutting av dekkveksthalmen (hvete og bygg), både ved treskerens kutteutstyr og ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har vært prøvd ut i to forsøk med "Fure" engsvingel i sesongen 2002-03. De foreløpige resultatene tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være mulige alternativ til dagens praksis med å fjerne bygg/hvetehalmen. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen direkte ved kornhøsting ved hjelp av treskerens kutteutstyr. Flere forsøk er nødvendig før endelig anbefaling kan gis.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Sammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Planteforsk Plantevernet får mange henvendelser om skade på plen som skyldes hageoldenborre Phyllopertha horticola, årets sommer var intet unntak. Artikkelen tar for seg biologisk bekjempelse av disse skadegjørerne med nematoden Heterorabditis megidis. Det er også en kort beskrivelse om hageoldenborrenes biologi.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Denne beitebruksplanen tar for seg viktige beiteinteresser som er knyttet til fjell og utmark iValle kommune i Aust-Agder. Sauens beitebruk i heia står sentralt, - andre interesser vurderes ut fra denne.Beitebruksplanen forsøker å synliggjøre verdien av utmarksbeitet innen kommunen, og hvadette har og si for et lønnsomt og robust husdyrhold i framtida. Planen er laga på oppdrag fra Valle kommune.
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over nylig gjennomførte og pågående aktiviteter ved Planteforsk Særheim forskningssenter innenfor beiting med storfe. Resultat fra 1997-2001 oppsummeres. I forsøk med beitende kastrater og okser har vi undersøkt avling, kvalitet og smakelighet hos forskjellige arter og sorter. I forøk med melkekyr har vi undersøkt hvordan fôropptak og melkeproduksjon påvirkes av tilgjengelig grasmengde, graskvalitet og kraftfôrmengde.