Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Alderen på røsslyng er avgjerande for beiteverdien til røsslyngen, og kunnskap om lyngheisyklusen og kombinasjonar av skjøtselsformene sviing og beiting er viktig. Er lyngheia godt skjøtta, bør eit heilårsbeite vera sett saman av tre delar engvegetasjon og sju delar lyngheivegetasjon, der røsslyng er den dominerande arten.
Forfattere
Line Rosef Liv Guri VelleSammendrag
Jordbrukslandskapet i Noreg har i dei siste åra vore i stor endring grunna høgare krav til produktivitet og effektivisering. Medan produktive områder vert slått saman og drive med høg intensitet, vert tungdrivne og ulønnsame areal liggande brakk. Jordbruksland som ikkje lenger er i bruk, vil etter kvart gro igjen. Desse endringane var bakgrunnen for prosjektet "Landskapspleie med beitedyr", som starta opp i 1999 av Planteforsk Kvithamar Forskingssenter og Planteforsk Fureneset Fagsenter. Hovudmålet med prosjektet var å auke kunnskapen om korleis sau- og storfebeiting skjøttar og påverkar det biologiske mangfaldet i gjengroande område. I 2004 vart det lagt fram ei dr. scient avhandling av Line Rosef, som syner resultata frå prosjektet frå 1999 til 2002. Dette prosjektet vart gjennomført med midlar frå mellom anna Fylkesmannen si landbruksavdeling i Sør-Trøndelag og Sogn og Fjordane.
Forfattere
Liv Guri Velle Harald Waldeland Torstein H. Garmo Samson L. Øpstad Nina P. AsperSammendrag
I den tradisjonelle bruken av kystlynghei har heilårsbeiting og lyngsviing vore viktige former for skjøtsel. Grunna milde vintrar langs kysten er beiteperioden i kystlyngheia lang, og for enkelte dyrerasar, slik som utegangarsau av gammal norrøn rase (Ovis brachyura borealis), er det mogeleg å gå på beite heile året. Dyra beiter hovudsakeleg på urter og graminider (gras, storr og liknande artar) i sommarhalvåret, medan den vintergrøne røsslyngen er ein viktig vinterbeiteressurs. Alderen på lyngen og mengda med nye skot avgjer beitekvaliteten til røsslyngen (Ulvesli & Nordbø 1945). Resultat frå tidlegare studiar på Lygra har synt forskjellar i tilvekst hjå lam mellom lokalitetar, noko ein trur kjem av koboltmangel (Hovstad & Waldeland 2004). I dei følgjande undersøkingane har ein gått vidare med denne problematikken, og gitt halvparten av lamma tilskot av kobolt. Generelt er norske beiter fattige på sporstoff (Rivedal et al. 2003). For dyr på heilårsbeite, med lite tilleggsfôr, skal ein vere merksam på mangelsjukdommar. Koboltmangel kan gi dårleg trivsel og redusert tilvekst, når snyltarangrep er utelukka (Ulvund & Pestalozzi 1996). Sau på heilårsbeite er ekstra utsett for innvortes snyltarar. Sau som er hardt råka av snyltarangrep kan mellom anna få dårleg tilvekst, redusert immunforsvar, og av og til livstrugande sjukdommar (Gjerde et al. 2003). Målsettinga med undersøkingane er å studere vekter, tilvekst, blodverdiar og talet på snyltaregg hjå lam med og utan tilskot av kobolt gjennom beiteperioden (frå vår til haust). Vidare vil næringsverdi, meltingsgrad og mineralinnhald gjennom året bli studert i røsslyng, og samleprøver av gras og urter.
Sammendrag
Questions: How does Calluna vulgaris regenerate after burning in old and younger wet heath and old dry heath? Location: Central Norway Methods: Together 17 patches of old and younger wet heath and old dry heath dominated by Calluna vulgaris were burned. The mean temperatures reached in the various categories of heath were measured. Cover, frequency, height and number of seedlings of Calluna vulgaris were studied in 1 m2 plots. Results: The mean burning temperatures varied from 680 to 740 ºC, highest in wet heath that had not been burned for at least 50 years. Regeneration of Calluna vulgaris was evident in the year of burning, but only from seeds. Even heath with a short burning interval lacked vegetative regeneration. The Calluna vulgaris cover increased yearly and passed 50 % three years after burning. The performance of regeneration was evident in the year of burning, and highest in heath with a short burning interval. The height increased regularly on all sites, but was most rapid in dry heath, probably because of better microclimatic conditions. There were more seedlings in the heath with a short burning interval. Conclusions: Calluna vulgaris regenerates only from seeds after burning in central Norway, and the density of Calluna vulgaris increased rapidly which is positive for the conservation and management of coastal heaths in central Norway.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Reportasjen handler om lederen i Telemark frøavlerlag, Jon Sæland, som er en aktiv frøavler med lang og allsidig erfaring innen frøproduksjon. I år har han høstet frø av 94 daa Leif bladfaks, 10 daa Lillian sauesvingel og 73 daa Klett rødsvingel. I tillegg har han lagt ut nye 32 daa med sauesvingel. I reportasjen forteller Sæland blant annet om de vekstene han dyrker på gården, valg av dyrkingsteknikk og om tanker som opptar ham som talsmann for Telemark frøavlerlag.
Forfattere
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidSammendrag
Forsøk med utprøving av grassorter på golfgreener ble i 2003 etablert på de norske Planteforsk-enhetene Landvik ved kysten i Sør-Norge og på Apelsvoll i innlandet nord for Oslo. Forsøka skal gå til og med vekstsesongen 2006, og resultatene som her presenteres er derfor foreløpige. Allerede fra de to første forsøksårene har det imidlertid kommet fram flere interessante resultater.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Den kjølige og fuktige våren og forsommeren i 2005 gav svært gode buskingsforhold for dekkveksten. Mange åkrer ble av den grunn svært tette. I tillegg var legde i dekkveksten et problem mange steder. I artikkelen rapporteres det om mange gjenlegg bestående av få og svake planter rundt om i Norge, og det gis en oversikt over anbefalte strategier med hensyn til høstgjødsling i ulike arter.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over storskalaforsøk som er anlagt høsten 2005 i prosjektet " Kutting og tilbakeføring av halm". Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk frøavlerlags forskningsfond. I tilsammen ni storskalaforsøk, anlagt rundt om i landet høsten 2005, blir lovende metoder for behandling av både dekkvekst- og frøhalm prøvd ut i praktisk dyrking hos aktive frøavlere av timotei, engsvingel og rødkløver.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Høsten 2003 ble det satt i gang en ny forsøksserie i timoteifrøeng med tanke på å undersøke behovet for høstgjødsling i etableringsåret, og for å se nærmere på hvordan ulik gjødslingspraksis om høsten virker inn på optimal gjødslingsstrategi om våren i første engår. De foreløpige resultatene fra det første forsøksåret tyder på at gjenlegg av timotei i mange tilfeller kan ha behov for nitrogen om høsten.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Artikkelen gir en oppsummering over frøsesongen 2005, med hensyn til vekstforhold og avlingsnivå.