Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Raudkløver er prøvd i blanding med timotei og engsvingel i eit toslåttssystem med ulike haustetidspunkt for førsteslåtten ved Planteforsk Holt, Løken, Kvithamar og Særheim. Totalavlinga av fôreiningar var lite påverka av haustetida for førsteslåtten. Større gjenvekst etter tidleg hausting kompenserte for mindre avling i førsteslåtten. Avlingspotensialet for kløveren var høgt overalt, men med større variasjon på Holt enn lenger sør. Fiksert N-mengd målt med differansemetoden over ein fireårsperiode var i middel 8,5 kg på Holt, 9,9 kg på Løken, 12,8 kg på Kvithamar og 14,4 kg N/daa og år på Særheim. Fôrkvaliteten var sterkt påverka av haustetidspunktet for førsteslåtten, og nedgangen i energiverdi var sterkast ved høg temperatur i tida før hausting. Proteininnhaldet i førsteslåtten var lågt til tross for at kløverinnhaldet var høgt på felta.
Forfattere
Aksel Døving Finn Måge Eivind VangdalSammendrag
Verknaden av klima på avling og avlingsprognosar for handelsdyrking i plomme er granska. Relativ avling som prosent av glidande middel for åra 1962-2002 vart samanlikna med meteorologiske data. Avlingsnivåa var positivt korrelerte til tal soltimar i juli og august åra i førevegen. Avlingsnivåa var negativt relatert til høge temperaturar i januar og februar. Multippel regresjon modellar vart utvikla for avlingsprognosar. Avling året i førevegen og meteorologiske variablar var brukt som variablar. Når ein utviklar prognosar for relativ avling som prosent av gjennomsnitt, kan modellane nyttast både på fruktlager og dyrkarnivå.
Forfattere
P.I KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
P. KraftSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
På grunnlag av bare ett forsøk er vår foreløpige anbefaling at gjenlegg til frøeng av Klett rødsvingel bør avpusses til 5-10 cm bare dersom det er mye rustbefengt bladmasse og plantehøyden i begynnelsen av september er over 25 cm. Dersom gjenlegget inneholder mye frøugras, spesielt tunrapp, er det best å bruke fôrhøster slik at det avpussa materialet fjernes fra frøenga. I motsatt fall kan avpussing skje med halmsnitter eller beitepusser.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Bakteriebladflekk er en karanteneskadegjører på jordbær som kan gi betydelig avlingstap
Forfattere
Erling StubhaugSammendrag
I kulturene isbergsalat og romanosalat er lite å hente avlingsmessig med gjødsling utover 12 kg N pr. dekar. Problemer med sjukdommer (bl.a. bladrandskader) har nær sammenheng med sterk N-gjødsling. Sterk N-gjødsling/N-tilgang sist i veksttida kan for enkelte spesialsalater føre til nitrat-innhold opp mot og over grenseverdiene.
Forfattere
Tor MykingSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Børtnes Ruth MordalSammendrag
Basilikum er ein varmekrevjande vekst som under norske tilhøve bør plantast på svart plast og dekkast med fiberduk eller klar plast i heile eller delar av vekstsesongen. På verdsbasis er dette ein svært viktig krydderart og det finst difor mange sortar og variantar tilgjengeleg. Bruken vil først og fremst vera avgjerande for valg av sort.
Sammendrag
Rapporten omhandler økonomiske analyser og vurdering av tilskuddsordninger knyttet til a)dagens system for tilskudd til endret jordarbeiding, b) virkemidler for å vårspredning av husdyrgjødsel og c) ugrasharving. Simuleringer er gjort i modellen i EcEcMOD, med modellgårder fra Hedmark. Til sammen er det simulert 20 scenarier i EcEcMOD. Siden tapene av jord på Hedemarken generelt er små, bør det vurderes å fjerne alt tilskudd til endret jordarbeiding. Beregningene av erosjon ved høstpløying med dagens klassifisering stemmer dårlig med andre beregninger. Dersom dette er riktig, fører det til en lavere kostnadseffektivitet enn intensjonen i ordningen. Det bør derfor gjøres gjennomgang av klassifiseringen. Fjerning av tilskudd til klasse 1 vil uansett ha liten effekt på de totale jordtapene. Det er et potensial lite for økt vårspredning av husdyrgjødsel. For å ta ut dagens potensial kan det innføres et tilskudd til vårspredning av husdyrgjødsel på minst 25 kr/daa. For å øke potensialet kan det innføres et tilskudd til lagerutvidelse på minst 6000 kr/m³ utvidet lager. Ugrasharving ser i mange tilfeller ut til å være konkurransedyktig med sprøyting. Kostnadene knyttet til sprøytemiddel er den mest kritiske variabelen, men selv ved lave sprøytemiddelkostnader ser ikke merkostnadene ved ugrasharving ut til å være høye. Ugrasharving krever stor kunnskap av bonden, og oppstartkostnadene kan derfor antas å være store. Et tilskudd må derfor i første rekke dekke oppstartkostnadene og være motiverende. Tilskuddet kan antakelig trappes ned over tid med et startnivå på 35 kr/daa.