Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Ingen kan unngå å legge merke til de dype spor sangen om Kalevala har satt i vår del av verden, i handel, kultur og dagligliv. Artikkelen presenterer det viktigste skogstoffet, som naturfortelling, mytologi og naturfantasi, holdt opp mot våre norske tradisjoner og fortellinger. Kaleva og finner er to sider av samme sak. Pihlström sier: `I den nationalromantiska konsten och litteraturen får den uplöjda vildmarken bli en symbol för fosterländska känslor`. Også finnene som kom til Norge på 1600-tallet opprettholdt en tett tilknytning til skogen, så tett at de gjerne ble kalt `skogfinner`. I 1686 ble det tatt opp et fullstendig finnemanntall. Til tross for at de bodde øde, ofte langt fra bygdene, opplyses det at `de har gjort sin plikt og tjent i kongens klær, de levde skikkelig i menigheten og søkte kirke og ting`.
Forfattere
Helge Mundal Konrad Furset Lars SørdalSammendrag
Høymole er eit av dei mest brysame ugrasa vi har. Særleg i langvarig eng og beite er høymolen problematisk, den konkurrerer med kulturplantene om lys, næring, vatn og plass. Kvaliteten på eng og beite vert sterkt forringa når det er mykje høymole, på grunn av at planta er grov og lite smakleg. Dette ugraset er det såleis svært viktig å halde i sjakk om ein ynskjer god kvalitet på fòret.
Sammendrag
Oppsummering av kunnskap om soppsjukdomen heggeflekk på surkirsebær. Potensiale for varsling av sjukdomsfåre vert diskutert.
Forfattere
Paul ShimmingsSammendrag
Hvordan innvirker skjøtsel ved beiting gjessenes preferanse for beiteområder
Forfattere
Dag-Arne Eide Arve ArsteinSammendrag
I to forsøk i Nordfjord i 2004 har tradisjonell gjødsling med mineralgjødsel gitt 8-10 % større avling enn ved bruk av flytande gjødsel. Ein kan ikkje trekkje heilt sikre konklusjonar etter berre eitt forsøksår. Kvaliteten på grovfôret var tilnærma lik i begge høve.
Forfattere
J.A. AskSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Frøavlinga av engrapp avtar med økende alder av frøenga. For plensorten Ryss har mange frøavlere erfart at har har lite for seg å ta vare på tredjeårsenga. Engrapp må imidlertid etableres uten dekkvekst, og hvert såingsår blir derfor et "nullår" uten annen inntekt enn gjenleggstilskuddet. I denne artikkelen diskuteres muligheten for å fornye engrappfrøenga ved grunn pløying, like etter frøhøsting i andre engår, uten forutgående Roundup-sprøyting, Slik "foryngelseskur" praktiseres med godt resultat ved frøavl av rødsvingel i Canada. Under norske forhold er høsten så kort at vi i de fleste tilfeller får liten frøavling året etter pløying, men dette vil gjerne ta deg igjen med full avling i andre året etter pløying. Uansett gir denne metoden mindre problemer med grasugras i etableringfasen enn om helt ny frøeng skal etableres. Selv om mesteparten av den nye frøenga blir basert på gamle planter som kommer igjen fra engrappens underjordiske utløpere, bør vi for sikkerhets skyld også så inn noe nytt frø, ikke minst for å oppnå gjenelggstilskudd i året etter pløying. Metoden egner seg ikke for gammel engrappfrøeng med mye kveke.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Morten NittebergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag