Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 1. plen- og grasbakkeår 2004 presentert, men kun i tabellform.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) (www.mattilsynet.no). Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det imidlertidig vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne ”reduserte” prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi, men blir erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene fra de ulike åra. Her blir resultatene fra 2. plen- og grasbakkeår 2005 presentert, men kun i tabellform.
Forfattere
Grete WaasethSammendrag
Dokumentet gir en oversikt over emnet grøntområder og human helse og trivsel ut fra flere innfallsvinkler. Tilgang til grønne arealer har overveiende positiv innvirkning på innbyggernes psykologiske og fysiske helse og ser i tillegg ut til å være viktig for motorisk og sosial utvikling hos barn. Det fysiske miljøet i norske byer og tettsteder endres ved at grøntstrukturen har blitt redusert og fragmentert over et lengre tidsrom. Den politiske bevisstheten omkring bruk av grøntområder som et virkemiddel i forebyggende helsearbeid er økende, men det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har tilstrekkelige samfunnsmessige virkemidler for å sikre innbyggerne tilgang til grøntområder av tilfredsstillende brukskvalitet.
Forfattere
Liv Solemdal Liv BirkelandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Saideh Salamati Lars ReitanSammendrag
Spragleflekk er en av de viktigste byggsykdommer i Midt-Norge. I 2005 registrerte vi angrep på opp mot 90 % av bladarealet på enkelte byggsorter. Sykdommen ble for første gang påvist både på havre og kveke i Midt-Norge. Forsøk med kunstig smitte ga et angrep på 40 % på sorten Lavrans. De andre byggsorter i forsøket (Thule og Gaute) hadde lite angrep. Derimot ble soppen isolert fra både blad og stengel til alle tre sortene. Dette tilsier at spragleflekksoppen kan være latent for lange perioder. I byggåkrer starter sykdommen snikende med få store flekker på eldre blad. Fuktighetsfaktorer de første 10 dagene i juni har stor påvirkning på det endelige sykdomsnivået. Undersøkelse av 230 isolat av Ramularia collo-cygni har vist at soppen produserer fargestoffer (rubelliner) i stressete situasjoner. Vi presenterer en teori om relasjonen mellom soppen og byggplanten.
Forfattere
Ingvar Selmer-Olsen Åshild RandbySammendrag
I norske forsøk er det målt høyere surfôropptak og høyere mjølkeytelse med snittelengde på ca 2 cm sammenlignet med 6-10 cm. Dette stemmer godt med internasjonal litteratur, og mye tyder på at vi har et potensial som ikke er utnyttet.
Forfattere
Magne MoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild T. Randby Sophie J. KrizsanSammendrag
I løpet av ensileringsprosessen omdannes deler av plantematerialets lettløselige karbohydrater og ekte protein til syrer, nedbrytningsprodukter av protein, og til en rekke mindre kjente gjæringsprodukter, som estere, aldehyder og alkoholer. Gjæringsproduktene regnes som hovedårsak til at surfôr vanligvis spises i mindre mengder enn det opprinnelige plantematerialet. Likevel oppnås sjelden målbar respons på totalt TS-opptak når de enkelte gjæringsprodukter fôres eller infunderes i vom alene, i konsentrasjoner som normalt finnes i surfôr. Det er særlig når flere gjæringsprodukter virker sammen at redusert fôropptak kan påvises. Endringene som skjer i plantematerialet i ensileringsprosessen er høyst variable, og kan begrenses ved å nytte de beste ensileringsmetodene. Hurtig fortørking, tilsetting av effektive ensileringsmidler, samt rask og fullstendig utestenging av luft kan gi surfôr med praktisk talt samme verdi i fôringa som det opprinnelige grasmaterialet.
Forfattere
Svein Morten EilertsenSammendrag
Rapporten er en delutredning for reindrift i konsekvensutredningen for etablering av et vern i Bardu. Delutredningen vurderer konsekvensene for landskapet dersom området ikke blir vernet og dersom det blir vernet som nasjonalpark.
Forfattere
Stine Marie VandsembSammendrag
I det nasjonale overvåkingsprogram, Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) måles og kvantifiseres avrenning av nitrogen (N), fosfor (P) og erosjon (suspendert stoff, SS) fra nedbørfelt dominert av jordbruk. Formålet med overvåkingen er å kvantifisere avrenningen fra jordbruksarealer. I enkelte av nedbørfeltene kvantifiseres også avrenning fra annet areal utenom jordbruk. Dette er nyttig for bl.a. å kunne beregne det spesifikke bidrag fra jordbruket. Arealene, der det ikke er jordbruk, består av skog, myr, fjell i dagen, impediment, veger, fortau, gårdstun, andre boligområder, parkeringsplasser og andre typer arealer som ikke er rene jordbruksarealer. Utmark omfatter skog, myr, fjell i dagen og impediment. I JOVA-feltene varierer andelen jordbruksareal fra 42-84%. Det resterende arealet, ikke-jordbruksareal, består av varierende andel utmark. I JOVA-feltene utgjør utmarksarealet vanligvis en stor andel av ikke-jordbruksarealet. I JOVA-programmet har spesifikk avrenning av næringsstoffer og erosjon fra ikke-jordbruksareal blitt beregnet ut fra standardverdier. Disse verdiene ble på begynnelsen av 1990-tallet fastsatt til 6 g/daa for P og 0 kg/daa for erosjon (SS). For N er det regnet med at tapet fra ikke-jordbruksareal utgjør 10 % av tapet fra jordbruksarealet i samme område. For JOVA-feltene betyr dette at N-avrenningen fra ikke-jordbruksareal er beregnet til ca. 200-1000 g total N/daa. Formålet med denne rapporten er å vurdere standardverdiene for ikke-jordbruksareal i forhold til andre norske målinger som er gjennomført på avrenning fra ikke-jordbruksareal. Resultatene viser at avrenningen fra ikke-jordbruksareal i norske undersøkelser varierer mellom ca. 100 og 3800 g total N/daa, med et gjennomsnitt for alle felt på 700 g/daa. Fosforavrenningen varierer mellom 0,31 og 13,9 g total P/daa med et gjennomsnitt for alle felt på 7,5 g/daa. Avrenningen av SS varierte mellom 1,1 og 2,2 kg/daa med et gjennomsnitt på 1,5 kg SS/daa. På bakgrunn av de data som finnes for avrenning av N og P fra utmarksarealer, er det dermed ikke grunnlag for å gjøre endringer i de standardverdiene for avrenning fra ikke-jordbruksareal som har vært brukt i JOVAprogrammet. Erosjon fra ikke-jordbruksareal er muligvis underestimert i JOVA-beregningene. Det bør sees nærmere på dette ut fra spesifikke nedbørfeltforhold.