Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Til dokument

Sammendrag

Utveksling av engvekstsorter mellom Nordvest-Russland og Norge kan være av interesse, og dyrkingsverdien av noen russiske sorter ble prøvd under norske forhold. En sort fra hver av artene timotei, hundegras, engsvingel og rødkløver utviklet ved Kotlas forsøksstasjon, Arkhangelsk, ble sammenlignet med tilsvarende norske materialer i feltforsøk ved Planteforsks forskingsstasjoner Vågønes og Løken. Over en engperiode på tre år, framkom det ingen store forskjeller mellom russiske og norske sorter verken i avling eller fôrkvalitet. Generelt var sortene fra russisk foredling noe mer sørlig tilpasset. I forhold til godt tilpassede norske sorter, ga den russiske timoteisorten ’Severodvinskaja 18’ litt mindre totalavling, engsvingelsorten ’Severodvinskaja 130’ lik avling, og hundegrassorten ’Dvina’ litt større tørrstoffavling. Både norske og russiske rødkløversorter var generelt for lite vintersterke, og den russiske sorten ’Kotlasskij’ viste omtrent samme relativt låge overvintringsevne som den tetraploide sørnorske sorten.

Sammendrag

Alderen på røsslyng er avgjerande for beiteverdien til røsslyngen, og kunnskap om lyngheisyklusen og kombinasjonar av skjøtselsformene sviing og beiting er viktig. Er lyngheia godt skjøtta, bør eit heilårsbeite vera sett saman av tre delar engvegetasjon og sju delar lyngheivegetasjon, der røsslyng er den dominerande arten.

Sammendrag

Et stort antall såkornprøver av bygg, havre og vårhvete har, hvert år siden begynnelsen av 1970-årene blitt analysert ved Frøkontrollen/Landbrukstilsynet for smitte av spireskadende sopper, hovedsakelig Fusarium, inkludert Microdochium nivale. Smitten er registrert som prosent angrepne korn i hver prøve. For å undersøke betydningen av klimaforhold i vekstsesongen for smittegrad i høsta kornavling, har årlig gjennomsnittlig smitteprosent fra 1970 til 2002 blitt sammenligna med temperatur og nedbør i mai, juni, juli og august fra disse årene. Betydning av smittegrad i såkornet året før er også undersøkt. 69% av variasjonen i smittegrad av Fusarium/M. nivale i bygg ble forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad av Fusarium/M. nivale foregående år (signifikante positive effekter), nedbør i juni og temperatur i juli (signifikante negative effekter): I havre var nedbør i juli og smittegrad foregående år ansvarlig for 59% av variasjonen og i vårhvete ble 58% av variasjonen i smittegrad forklart ved faktorene nedbør i juli og smittegrad foregående år (signifikante positive effekter); nedbør i mai og temperatur i august (signifikante negative effekter). Det konkluderes med at nedbør i juli er viktigst for angrep av Fusarium i høste avling. I tillegg kan også smitte i såkornet (høsta foregående år) være av betydning.