Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Magne Sætersdal Ivar Gjerde Hans Blom Per Gerhard Ihlen Elisabeth W. Myrseth Reidun Pommeresche John Skartveit Torstein Solhøy Olav AasSammendrag
Vascular plants were investigated as a potential surrogate group in complementary small scale site selection, such as woodland key habitats in Scandinavia. We compared the response of vascular plants to environmental gradients to that of seven other plant, fungal and animal groups within a forest reserve in western Norway using data from 59 plots of 0.25 ha. We also examined whether the spatial changes in species (beta-2 index) of vascular plants matched that of the other groups. All seven groups responded to the same gradients in nutrient richness and humidity as the vascular plants. Furthermore, changes in species composition of vascular plants were reflected in comparable degrees of change among the “target“ groups. The lower the degree of change in species composition between plots in the “target“ groups relative to that of vascular plants, the higher the percentage “target“ species encompassed in a complementary selection of sites based on vascular plants. We conclude that in practical site selection of small scale sites of conservation value, such as woodland key habitats, vascular plants may be used in combination with an inventory of important habitats for rare and/or redlisted forest species, such as dead wood, old trees, deciduous trees, and cliffs.
Forfattere
Petter Snilsberg K.R RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På Vega er det vegetasjonskartlagt et areal på 141 km². Registrering av plantefelt og potensiell plantemark er utført for produktiv skogsmark. Vegetasjonskartlegginga er utført etter NIJOS sitt system for vegetasjonskartlegging i M 1:20 000 - 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og 4 avleda temakart om biologisk mangfold, kulturlandskap, husdyrbeite og skogressurser. Rapporten beskriver metoder for arbeidet og gir en nærmere omtale av registrerte vegetasjonstyper og hvordan disse fordeler seg i området. Viktige områder for biologisk mangfold og kulturlandskap samt beitevurderinger er beskrevet. Det blir og gitt en kort omtale av skogressursene i kommunen, i første rekke bonitet og aldersfordeling i plantefelt samt en oversikt over potensiell plantemark for gran.
Sammendrag
Målsetting med prosjektet har vært å 1) klarlegge vegetasjonssoners effekt på tilbakeholdelse av partikkelbundne pesticider ved overflateavrenning fra jordbruksarealer, 2) bestemme potensialet for nedbrytning av partikkelbundne pesticider i jordprøver fra vegetasjonssona og 3) validere modeller som beskriver effekten av vegetasjonssoner på avrenning av pesticider som bindes til partikulært materiale. Ugrasmiddelet glyfosat og soppmidlene fenpropimorf og propikonazol er brukt i prosjektet. Resultatene viser at gjennomsnittlig renseeffekt gjennom en 5 bred vegetasjonssone var høy; 51-62 % for partikler, 39-48 % for glyfosat, 34-71 % for fenpropimorf og 63-85 % for propikonazol. Glyfosat har sterk binding til jord, noe som kan forklare godt samsvar mellom renseeffekt for partikler og glyfosat/AMPA, mens fenpropimorf og propikonazol har moderat binding til jord. Forskjellen i Kd-verdi innenfor et begrenset område er imidlertid stor, og viser at stedsspesifikke data er nødvendig. Over 80 % av total overflateavrening oppsto i løpet av vinterhalvåret, mens vinternedbøren var 28 % av totalnedbøren. Det var ingen signifikant forskjell i renseeffekt (%) for noen av parametrene mellom sommer og vinter, men total renseeffekt (i g) var større om vinteren pga høyere avrenning. Dette er sannsynligvis pga løsrivelse av grovere aggregater om vinteren, som sedimenterer lettere i vegetasjonssona. Løst og lett tilgjengelig glyfosat blir raskt nedbrutt, mens sterkt bundet glyfosat som er lite tilgjengelig, blir sakte nedbrutt. Halveringstiden for alle stoffene er lang og bindingsgraden stor slik at spredningen vil være dominert av partikkelbundet materiale. Vegetasjonssoner kan derfor være en effektiv måte å redusere forurensning av elver og sjøer. Simulering med GLEAMS modellen overestimerer overflateavrenning av glyfosat og fenpropimorf, mens total avrenning av propikonazol ligger innenfor et akseptabelt nivå. Modellen er svært sensitiv for avrenning i perioder nær frysing og tining, særlig senhøstes. Simuleringene har vist at problemstillingen frysing/tining ikke er tilfredsstillende løst og det er derfor nødvendig å se nærmere på den nye versjonen GLEAMS 3.0.
Forfattere
N. Syversen Roar Linjordet Ole Martin Eklo Christian ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Olav Arne BævreSammendrag
Kronikken tar presenterer veksthusnæringa i Nord-Trøndelag, produksjon, arbeidsplasser, faglig styrke og hvilke utviklingsmuligheter den har, spesielt med vekt på energikostnaden
Forfattere
Trygve S. Aamlid Åsmund Bjarte Erøy Anne A. Steensohn Gunhild HommenSammendrag
Timotei: Som standard vekstregulering i timoteifrøenger på Østlandet anbefales CCC (267 ml/daa CCC 750 eller 435 ml/daa Cycocel Extra, begge tilsatt klebemiddel) ved begynnende strekningsvekst. I middel for 10 felt i åra 1999-2003 gav denne behandlinga 23% avlingsauke sammenlikna med usprøyta kontroll. I frodige andreårsenger kan det i tillegg være aktuelt å supplere med Moddus i dosen 30 ml/daa ved skyting. Mye tyder på at behovet for vekstregulering på Østlandet er større i Grindstad enn i Vega, og større i andre enn i første engår. Knut engrapp: I middel for tre felt gav vekstregulering med CCC 750 (267 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ved begynnende strekningsvekst henholdsvis 28 og 25% auke i frøavlinga av Knut engrapp. På dette grunnlag vil vi tilrå at bruksområdet for CCC og Moddus utvides til å omfatte engrappfrøeng. Sprøyting er viktigst i veletablert førsteårseng med stort avlingspotensiale. Klett rødsvingel: Frøavlinga av Klett rødsvingel er ofte mer begrenset av mangel på frøstengler enn av legde i tida fra blomstring til høsting. Av denne grunn er behovet for vekstregulering som regel mindre i Klett enn i den eldre norske sorten Leik. Moddus ser ut til å virke bedre i rødsvingel ved sein enn ved tidlig sprøyting, og inntil flere data foreligger, vil vi derfor anbefale at en vurderer behovet for vekstregulering i Klett forhold til avlingspotensialet ved skyting. Ligger det an til å bli mange frøstengler, kan en på dette tidspunktet sprøyte med Moddus i dosen 30-60 ml/daa, alt avhengig av hvor frodig enga er. Rødkløver: I middel for tre forsøk i 2002 og 2003 førte Moddus, sprøyta i dosen 100 ml/daa ved begynnende internodiestrekking (plantehøyde 10-25 cm), til en sikker auke på 15% i frøavlinga av Nordi rødkløver. På dette grunnlag vil vi anbefale at bruksområdet for Moddus utvides til å omfatte rødkløverfrøeng. Forsøka har derimot ikke vist noen avlingsgevinst ved Moddus-sprøyting i Betty eller Bjursele.
Forfattere
Thor Johannes Rogneby Hanne HombSammendrag
I 2001 ble "Vekstskifteforsøk med mye korn" startet opp som en del av prosjektet "Storskalaforsøk i økologisk korndyrking". Artikkelen presenterer forsøksserien og avlingsresultater fra de tre første årene. Vektskifteforsøket viser at ettårig kløvereng er å anbefale som grønngjødsling framfor vårsådd grønngjødsling. For den ettårige kløverenga bør havre velges som dekkvekst fremfor bygg, om det er liten næringstilgang. Det er registrert til dels store avlingsvariasjoner i vekstskifteforsøkene. for å kunne redusere denne variasjonen må en kunne kontrollere næringstilgangen, ugraset og jordstrukturen.