Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Rolf NestbySammendrag
Nyperoser har vært utnyttet i naturalhusholdningen i generasjoner. Siden de må stå åpent for å utvikle gode nyper, finnes de gjerne på beiter der husdyrene har latt de tornefulle vekstene stå urørt, på skredjord, åkerkanter og lignende. Nyper kan danne tette kratt og flere arter er vanlige i Norge. En av de mest utbredte er kjøttnype (Rosa dumalis), som modner i september. Dette er kanskje den mest aktuelle arten for domestisering av nyper og maskinell høsting. Nyper smaker godt og er verdifulle som kilde til vitamin C, andre antioksidanter og diverse biologiske innholdsstoffer. I Norge har nypene ikke tatt veien fra beite til dyrket mark på samme måte som for eksempel i Danmark og Sverige, men det er vel bare fantasien og viljen i veien for at ikke også vi nordmenn skal ta denne ressursen i bruk som kulturplante.
Sammendrag
Mobiliseringsprosjekter og felles løft for kulturlandskapet kan ha positiv effekt både på kunnskapen, interessen og utviklingen av nye lokale produkter og tjenester.
Forfattere
Ann NorderhaugSammendrag
En utredning om dette spørsmålet ble gjennomført 2005-06 av en nordisk arbeidsgruppe på oppdrag av NKJ.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Torbjørn HaukåsSammendrag
Mange gardbrukarar har lagt ned eller er i ferd med å leggje ned gardsdrifta i kystbygdene på Vestlandet, og dermed aukar tilgangen på ledig innmarksareal. Utfordringa er korleis desse areala kan haldast i drift, og dessutan korleis eventuelle areal som har vore ute av produksjon, kan takast i bruk att. I eit samarbeidsprosjekt mellom Bioforsk Vest Fureneset og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) har ein sett nærmare på korleis slike areal kan nyttast i eit arealekstensivt driftsopplegg. For å ta vare på jordbruksareal og kulturlandskap i landsdelen er det nødvendig å oppretthalde tal beitedyr. Satsing på ekstensiv drift med kjøtproduksjon på sau og storfe, kan vere eit viktig middel for å oppnå desse målsetjingane.
Forfattere
Liv Guri VelleSammendrag
Kystlyngheiane utgjer ein karakteristisk del av det ytre kystlandskapet. I dag finn ein berre ti prosent av det opphavlege kystlyngheiarealet. Ein del av vår felles europeiske kulturarv, med særeigne biologiske og kulturhistoriske verdiar, er i ferd med å gro att.
Forfattere
Heidi KnutsenSammendrag
Kulturlandskapet i fjordbygdene på Vestlandet er formet av det jordbruket som drives langs fjordene. Flyfoto viser tydelige endringer i landskapet, marginale arealer gror til med busker og trær, men også bakkeplanering, spesialisering og nye dyrkingsteknikker setter tydelige spor i landskapet.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kvitkløver egnar seg godt i slåtteng også under norske tilhøve. Avlingsnivået var på høgde med raudkløvereng. Samla over to forsøksår gav kvitkløvergrassurfôr eit høgare dagleg opptak av tørrstoff og råprotein enn raudkløvergrassurfôr, men effekten av kløverart på dei fleste produksjonsparametrane var liten. Raudkløvergrassurfôr gav mjølk med gunstigare feittsyresamansetjing og mjølk med mye høgare innhald av isoflavon ("kløverplanteøstrogen"), uansett kraftfôrnivå, enn kvitkløvergrassurfôr. Særleg var innhaldet av equol høgt. Av planteøstrogena, er det equol ein trur verkar preventivt t.d. mot bryst- og prostatakreft.
Forfattere
Samson Øpstad Liv Østrem Inger NordengenSammendrag
Jordart og vérlag har svært mykje å seia for kor godt vilkåra ligg til rette for økologisk engdyrking. Jordarten er avgjerande både for jordfysiske- og jordkjemiske tilhøve, og såleis også for korleis ein maktar å halda oppe næringsforsyninga og avlingsnivået over tid. Eit godt innslag av kløver i enga er viktig for avlingsnivået og avlingskvaliteten ved økologisk drift. Det er difor viktig å få etablert ei eng med stor del kløver i attleggsåret, og å halda oppe ein høg andel kløver utover i engåra.