Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Ingunn M. VågenSammendrag
Grønn asparges er en delikatessegrønnsak med sterkt økende popularitet. Importen har økt fra 125 tonn i 1993 til 730 tonn i 2003. Grønn asparges blir stadig mer etterspurt av forbrukerne, til tross for høy pris, og omsetningen ønsker en mangedobling av den norske produksjonen. Grønn asparges har vært dyrket i Norge siden slutten av 1980-tallet. Den norske produksjonen er foreløpig av beskjedent omfang, men stadig økende.
Redaktører
Arne StensvandSammendrag
Livssyklus gjennom året ble undersøkt for potetsikade. Sprøyting med pyretroid ga 5-20% avlingsøkning. Det arbeides med å utvikle en bekjempingsterskel for potetsikade.
Forfattere
Mads SvennerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Prosjektet er utarbeidet i samarbeid mellom representanter fra næringen og forskningen. Det tar opp problemstillinger som er høgt prioritert både i næring og politikk. Resultatene kan gi grunnlag for økt konkurransefordel for norsk produksjon av gulrot og kålrot. Målsettingene er: Bedre kjennskap til forbrukernes ønsker om kvalitet hos gulrot og kålrot, -smak og næringsinnhold ved ulike utviklingsstadier av røttene, - og smak og ernæringsinnhold i aktuelle gulrot- og kålrotsorter. Bedre kjennskap til virkninger av jordart, N- og K-tilgang på smak og næringsinnhold, - og virkninger av skadedyrangrep og bekjempelsesmetoder. Det skal utarbeides en dyrkingsveiledning for å oppnå høg og mer stabil kvalitet av gulrot og kålrot.
Forfattere
Randi SeljåsenSammendrag
Flere stoffer medvirker til smaken i gulrot. Aromastoff (terpener) og sukker produseres i veksttiden og er med på å danne den karakteristiske gulrotsmaken. Sekundære stoffer som 6-methoxymellein og etanol gir bitter og emmen smak og dannes hovedsakelig under stressbetingelser i løpet av lagring og distribusjon. Gulrotsmaken er i sterk grad genetisk betinget både med tanke på danningen smaken i vekstperioden og når det gjelder evne til å motstå smaksendring som følge av ulike stressbetingelser under distribusjon. Gunstig sortsvalg med fokus på smak kan danne et godt grunnlag for dyrkerens resultat. Forsiktighet med nitrogen og kaliumtilførsel er også viktig for optimal smak i gulrøttene. En skånsom håndtering og kjølig lagring i perforerte plastposer i fravær av etylen vil være optimalt under distribusjon av gulrøttene. Samlagring med frukt må unngåes, også i forbrukernes kjøleskap, hvis man vil hindre utvikling av bittersmak.
Forfattere
K.R. RobertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnulfo MonzónSammendrag
A guide to the practical use of the insect pathogenic fungi Beauveria bassiana for the control of the coffee berry borer (Hypothenemus hampei). Including the biology of Hypothenemus hampei and Beauveria bassiana.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
Timotei: I timotei vil kutting av frøhalmen ved andregangs tresking vært et avlingsmessig brukbart alternativ til dagens praksis med halmfjerning. Ved en slik praksis bør stubbehøyden ved siste tresketid være så lav som mulig (helst under 10-15 cm). Er stubben etter tresking høyere enn 10-15 cm vil det være positivt med en behandling som inkluderer fjerning/snitting av stubb. I middel av sju forsøk i perioden 2001-03 har de høyeste frøavlingene blitt produsert på ruter hvor stubb og evt. halm er brent eller snittet med traktormontert halmsnitter like etter tresking. Engsvingel: I ett felt med engsvingel gav kutting av frøhalmen ved førstegangs tresking like stor frøavling som på ruter hvor halmen var fjernet. Høyest frøavling ble oppnådd på ruter som var brent like etter høsting eller om våren i frøhøstingsåret. Flere forsøk er nødvendig for å kunne gi sikre anbefalinger.
Forfattere
Line RosefSammendrag
Bevaring av spesielt verdifulle områder slik som de få intakte artsrike engene som fortsatt finnes er svært viktig, fordi det er vanskelig å få tilbake den totale artssammensetningen dersom driften er forandret eller områdene har begynt å gro igjen. Det kan likevel være viktig å restaurere gjengrodde enger fordi små områder ikke vil være nok for å bevare biologisk mangfold i fremtiden. Bevaring av det biologiske mangfoldet vil bare kunne gjennomføres ved å ha en mosaikk av egnete habitat på et landskapsnivå (Waldhardt 2003).
Forfattere
Hege HovdSammendrag
Mange planter og dyr som fantes i det tradisjonelle jordbrukslandskapet har mista sine leveområder på grunn av forandringer i driftsmåter i jordbruket. Noen av disse artene kan overleve i forskjellige kanter, som for eksempel eng- og åkerkanter, vegkanter og kanter langs elver, bekker og vatn. Kantene kan være viktige leveområder for både planter, sopp, insekter, fugler og smådyr, og de kan fungere som nettverk ved spredning og forflytning av planter og dyr i landskapet. I dagens jordbrukslandskap har derfor kantene en viktig rolle med hensyn til det biologiske mangfoldet. Innholdet i denne artikkelen ble presentert på Kvithamardagene 2004.