Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Torbjørn OkstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Finn Måge Aksel DøvingSammendrag
Fruktkvalitet og avlingsnivå var registrert gjennom 19 år hjå 11 plommesortar. Det var stort spenn i mengda av oppløyst turrstoff og syre hjå sortane. Hjå nokre sortar ("Victoria", "Mallard" og den svenske seleksjonen BP 1158) var spennet lite og ikkje relatert til avlingsmengd. I desse sortane var og spennet i syreinnhald lite. Innhaldet av oppløyst turrstoff var for dei fleste sortane positivt relatert til temperatur i juni, men negativt relatert til temperatur i mai og juli. Syreinnhaldet auka med auka nedbør fram mot hausting. Det var ein svak positiv samanheng mellom innhaldet av oppløyst turrstoff og titrerbar syre. Få signifikante samanhengar vart funne mellom avling, klimafaktorar og høvet mellom oppløyst turrstoff og syre.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De første norske fôrsortene av flerårig raigras/hybridraigras ble godkjent i 2003 (Fenre) og 2004 (Fia), og flere nye sorter forventes å bli godkjent i de nærmeste årene. Om lag 150 daa basisfrøareal av Fenre står allerede klar for høsting i år. Med tanke på at det årlig importeres 300-350 tonn med raigrasfrø til fôr, kan raigras bli en viktig art i norsk frøavl de kommende åra. I forsøk med testing av frøavlsegenskaper har de nye norske raigrassortene vist seg å være gode frøprodusenter. Frøavlinger på godt over 100 kg/daa er oppnådd i mange av forsøksfelta.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til de tre engkveinforedlingene "LøEk 9601", "VåEk 2162" og "VåEk 2171" ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til engkveinsortene "Leikvin", "Nor" og "Leirin", samt krypkveinsorten "Nordlys". Sortene/foredlingslinjene ble etablert med eller uten bygg som dekkvekst i to forsøksfelt på Landvik (58o20"N) og ett forsøksfelt på Apelsvoll (60o42"N), og testet for frøavlsegenskaper i to eller tre påfølgende engår. Mens foredlingslinjen "LøEk 9601" var med i samtlige tre forsøksfelt (8 årsfelt) ble "VåEk 2162" og "VåEk 2171" kun etablert i ett av feltene på Landvik (2 årsfelt). Såmengden av bygg var 12-13 kg/daa, mens kveinfrøet ble sådd med en såmengde på 0.5 kg/daa. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble det utført avlingskontroll som viste ei gjennomsnittlig byggavling i gjenleggsåret på 479 kg/daa. Bruk av bygg som dekkvekst førte i første engår til en gjennomsnittlig reduksjon i kveinfrøavlingen på 32 og 12 prosent på henholdsvis Landvik og Apelsvoll. Avlingsforskjellen mellom de to gjenleggsmåtene var imidlertid ikke signifikant på noen av forsøksstedene, verken i første eller i andre/tredje engår. Lønnsomhetsberegninger med hensyn på kornavlingen i etableringsåret og frøavlingen i første engår på Landvik viste at gjenlegg av engkvein med bygg som dekkvekst kom bedre ut økonomisk enn såing i renbestand. For krypkveinsorten "Nordlys" var lønnsomheten like god ved etablering med eller uten dekkvekst. I middel av alle felt og gjenleggsmetoder oppnådde den beste målestokksorten "Leikvin" om lag 15, 57 og 49 prosent høyere frøavling enn de andre sortene "Leirin", "Nor" og "Nordlys". Sammenlignet med målestokksortene kom "LøEk 9601" for dårlig ut frøavlsmessig til at sortsgodkjenning kan anbefales. De to andre foredlingslinjene, "VåEk 2162" og "VåEk 2171", ble i to årsfelt på Landvik vurdert som dårligere frøprodusenter enn "Leikvin" og "Leirin", men bedre enn den dårligste målestokksorten "Nor". Bruksområdet til "VåEk 2162" og "VåEk 2171" er i stor grad sammenfallende med "Leirin" (plen og grasbakke). Ettersom verken "VåEk 2162" eller "VåEk 2171" er noen frøavlsmessig forbedring sammenlignet med "Leirin", har det liten hensikt å søke om sortsgodkjenning for disse to foredlingslinjene
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte Erøy Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til to diploide (2x) og sju tetraploide (4x) foredlingslinjer av flerårig raigras (Lolium perenne) ble i perioden 2000-2003 sammenliknet med frøavlsegenskapene til de to nye norske sortene `Fenre" hybridraigras (Lolium x boucheanum, 4x) og "Fia" flerårig raigras (4x), samt den danske flerårige raigrassorten "Tove" (4x). Til sammen ni årshøstinger ble utført, fem på Landvik (58o N), to på Hellerud (60oN) og to på Apelsvoll (61oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud i 2000, og med bygg som dekkvekst (13-15 kg/daa) på Landvik og Apelsvoll i 2001. I to av årsfelta (andre og tredjeårseng) på Landvik i 2003 ble alle sortene / foredlingslinjene frøavlet med og uten bruk av vekstreguleringsmidlene CCC (klormekvatklorid) og Moddus (trinexapac-ethyl) Sprøytingen med CCC 750 (250 ml/daa + klebemiddel) og Moddus (60 ml/daa) ble utført ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Avlingsmessig kom den danske sorten "Tove" best ut av samtlige sorter / foredlingslinjer. I middel av alle ni årsfelta oppnådde "Tove" om lag 6 og 15 prosent høyere frøavling enn de to norske målestokksortene `Fenre" og `Fia". Sammenliknet med de norske målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos tre av de tetraploide foredlingslinjene ("FuRa 9602", "FuRa 9603" og "RAIGT 11"), mens "RAIGT 12", `FuRa 9503" og "LøRa 9401"hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at søknad om sortsgodkjennelse kan anbefales. Også de to diploide foredlingslinjene "FuRa 9601" og "FuRa 9805" gjorde det signifikant dårligere enn de tetraploide målestokksortene. Men ettersom bruksområdet er forskjellig, og frøavlingen normalt er lavere hos diploide enn hos tetraploide sorter, kan disse foredlingslinjene allikevel være aktuelle som nye sorter. Av de to diploide sortene gav "FuRa 9601" signifikant større frøavling (22 %) enn "FuRa 9805. "FuRa 9601" bør derfor, ut fra frøavlsmessig synspunkt, være et førstevalg ved en eventuell søknad om sortsgodkjenning. I middel av alle sorter og to årsfelt på Landvik i 2003 førte vekstregulering med CCC og Moddus til en avlingsøkning på henholdsvis 5 og 15 prosent sammenlignet med usprøyta ruter. Av de ulike sortene / foredlingslinjene ble det oppnådd størst avlingsgevinst (45 %) ved Moddus-sprøyting hos foredlingslinja "FuRa 9603", mens vekstregulering ikke førte til avlingsøkning i det hele tatt i den danske sorten "Tove". Avlingsgevinsten ved Moddus-sprøyting i de norske sortene `Fenre" og `Fia" var henholdsvis 5 og 12 prosent.
Forfattere
Birgitte Henriksen Anne Kari Bergjord Thor Johannes RognebySammendrag
En rekke sjukdommer kan overleve og spres med såkorn/såfrø. Kjemisk beising har vært hyppig brukt for å holde problemer med frøoverførte sjukdommer nede. Etter endringer i EU"s regelverk må all såvare til bruk i økologisk landbruk også dyrkes økologisk, noe som betyr økt antall generasjoner av ubeisa vare. For å redusere potensielle problemer med frøoverførte sjukdommer ved økologisk såkorndyrking, har man satt i gang undersøkelser av alternative beisemidler i en rekke land. Også i Norge er alternative beisemidler prøvd ut mot nakensot i bygg og havre, stripesjuke i bygg og stinksot i hvete. Blant flere alternative beisemidler hadde spesielt eddik meget lovende effekt mot tre av de fire sjukdommene.
Forfattere
Tomas Nordfjell Dimiti Athanissiadis Bruce TalbotSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stein Harald HjeltnesSammendrag
Eplesorten Fuhr er ein av dei norske sortane som har sett spor etter seg i norsk fruktdyrking. Sorten vart funnen i Luster i Sogn kring 1660-1670 og vart etter kvart mykje planta i indre strøk av Sogn. Trea er herdige og sorten har mange positive eigenskapar. Etter kvart vart sorten planta på stader der den ikkje høvde, og Fuhr er ikkje lengre å finna i norske fruktdiskar.