Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Foreløping resultater på effekt av klimaendring på etterfølgende gjenvekst av kvekejordstengler, røtter av åkertistel og åkerdylle ble presentert.
Sammendrag
Foreløpige resultater på effekt av økning i temperatur og/eller CO2, samt skygging på etterfølgende gjenvekst ved 5-14 "C av kvekejordstengler og røtter av åkerdylle og åkertistel ble presentert.
Sammendrag
Dette er en gjennomgang av de viktigste resultatene fra et forskningsprosjekt om gjentatt bruk av undersådd kløver i økologisk korndyrking uten husdyrgjødsel.
Forfattere
Helge Sjursen Lars Olav Brandsæter Jan NetlandSammendrag
Grønngjødslingseffekten, spesielt N-tilførselen, er hovedgrunnen til undersådd kløver i økologisk kornproduksjon. Effekten på ettårig ugras var ett av hovedspørsmålene i prosjektet.
Forfattere
Therese With Berge Henrik R. Cederkvist Are H. Aastveit Haldor FykseSammendrag
Varying size of the management unit (MU, to be sprayed or not) were simulated for an envisaged implementation of image-based patch spraying based on mapped weed data. The simulations showed that the size of the MU had a great influence on the mapping errors (area above weed damage threshold, but unspared by big MU) and the spraying errors (area below threshold, but sprayed by the bigger MUs). If MU size is 10 m2, these errors would sum up to about 10%.
Sammendrag
The Skjønhaug constructed wetland (CW) is a free surface water (FSW) wetland polishing chemically treated municipal wastewater in southeastern Norway and consists of three ponds as well as trickling, unsaturated filters with light weight aggregates (LWA). Fluxes of nitrous oxide (N2O) and methane (CH4) have been measured during the autumn, winter and summer from all three ponds as well as from the unsaturated filters. Physicochemical parameters of the water have been measured at the same localities. The large temporal and spatial variation of N2O fluxes was found to cover a range of -0.49 to 110 mg N2O-N m-2 day-1, while the fluxes of CH4 was found to cover a range of -1.2 to 1900 mg m-2 day-1. Thus, both emission and consumption occurred. Regarding fluxes of N2O there was a significant difference between the summer, winter and autumn, with the highest emissions occurring during the autumn. The fluxes of CH4 were, on the other hand, not significantly different with regard to seasons. Both the emission of N2O and CH4 was positively influenced by the amount of total organic carbon (TOC). The measured fluxes of N2O and CH4 are in the same range as those reported from other CWs treating wastewater. There was an approximately equal contribution to the global warming potential from N2O and CH4.
Sammendrag
Se norsk prosjektsammendrag.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Om våren ser ein ofte oransje, geléaktige utvekstar, gjerne omtala som "horn", i barken på stamme og greiner av einer (Juniperus communis). Utvekstane er serleg synlege i fuktig vêr. Dei oransje utvekstane høyrer til ein rustsopp som har vertskifte mellom einer og hagtorn (Crataegus spp.).
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
Det er kjent at mange viltveksande planteartar gjennom tidene har vore brukt som mat og i folke-medisinsk samanheng. Likevel er det etter som ein kjenner til gjort få undersøkinger av viltveksande vekstar i Norge med omsyn til mat- og helsefremjande plantar. Formålet med dette tiltaket/forpro-sjektet var å setje fokus på utnytting av det biologiske mangfaldet av viltveksande plantar og med-verke til at fleire brukar og utnyttar urter. Det er også eit ønskje å medverke til at fleire økologiske produkt kjem på marknaden for å dekke den aukande etterspørselen etter økologiske varer. I 2006 vart plantedelar frå 14 ulike viltveksande plantar hausta i tre område i Troms og analysert for total anti-oksidant-kapasitet ved hjelp av FRAP-metoden. Resultatet viser at det er stor variasjon i innhald mellom plante-artane og at fleire artar som t.d. bjørkeblad (144 mmol/100 g) og mjødurtblomst (215 mmol/100 g) har høge verdiar for antioksidantinnhald.